Gjørs-fiske

Båtfiske etter gjørs

AV SVEIN AURMARK
De færreste nordmenn vet hva gjørs er. I denne artikkelen skal jeg fortelle om gjørsfiske, kanskje det mest spennende båtfiske du kan oppleve i ferskvannsnorge.

Stedet er en stor danskpreget, sivomkranset sjø i Norge en varm høstkveld. Om et par timer skumrer det. Da er det tid for fiske etter en av de mest sjeldne sportsfiskene i Norge, gjørs (Lucioperca lucioperca). Den er skumringsjegeren fremfor noen og kan oppnå store vekter. Fisk på fem til åtte kilo er ikke uvanlig, og den norske rekorden er over 11 kilo.

Finnes på få steder

Grunnen til at så få kjenner gjørsen, henger først og fremst sammen med at den i Norge kun finnes i de relativt store vannene i Akershus, Østfold og Vestfold. Dessuten er den en sky fisk som ikke så lett går på krokredskap. Man kan ro med ganske store wobblere etter den, på samme måte som man dorger gjedde, og det kan enkelte ganger gi ganske gode resultater. Men er man ute etter innsjøens virkelige kjemper, er agnfiske å anbefale. En stor tålmodighetsprøve er det, men når fisken sitter i andre enden av snøret, vet du at du har gjort en skikkelig fangst.
Før du starter gjørsfisket, må du regne med alt fra noen minutter til et par timers agnfiske. Det er nemlig fisk som brukes som agn, - sørv, mort, vederbuk eller brasme. Den meiter du lettest med mark eller mai på kroken, med tynt snøre og en liten dupp. Agnfisken skal helst ikke være for stor, 20 cm skulle jeg tro er en ideell størrelse. Til å oppbevare agnfisken bruker du et keep-nett, som du henger på utsiden av båten. Husk at agnfisk skal avlives før bruk. Det er forbudt å bruke levende agn i Norge.
Du trenger lokalkjente gjørsfiskere til å fortelle deg hvor fisken vanligvis står. Men gjørsen sprer seg godt rundt i vannet og kan derfor fiskes på mange steder. Derfor er heller ikke garvede fiskere så redd for å røpe litt om stedene sine, selv om de kanskje ikke sender deg direkte dit hvor de tror at de aller største står.
Ved agnfiske etter gjørs er det viktig at båten ligger stille. Jeg skal komme tilbake til grunnen. Derfor bruker jeg vanligvis to dregger. Da kan man "spenne seg fast" mellom de to og på den måten unngå at båten svinger for mye i vinden. Vel oppankret på fiskeplassen starter vi agning av snørene.

Å agne et gjørs-tackle

Gjørsen er sky. Det er derfor nødvendig å feste agnet til snøret på en spesiell måte. Vi bruker en såkalt glidebom med søkke, som hovedsnøret fra stanga tres ut gjennom, mens halvparten av agnfisken festes til fortommen. Denne kan godt være av millimeter-tykk sene. Fortommen skal være rundt en meter lang og i enden ha en treblekrok. Man bruker en stor heklenål som tres bakfra og ut gjennom agnfiskens munn. Deretter trekkes fortommen gjennom med heklenålen, slik at treblekroken til slutt dekker agnfiskens nese og munn. Så hektes fortom og hovedsnøre sammen med to hvirvler.
Dette "tacklet" kastes så ut et stykke fra båten. Når det har nådd bunnen, åpner man snella, slik at snøret kan løpe fritt. Poenget er nemlig at den sky gjørsen ikke skal merke motstand når den tar agnfisken. Gjørsen kan svømme avgårde med agnet, mens hovedsnøret bare glir gjennom glidebommen. Og oppe i båten ser du at enten spolen på multiplikastorsnella roterer, eller at snøret løper av spolen på haspelsnella. Du skal vente noen sekunder med tilslaget, ellers vil agnfisken kunne dras ut av kjeften på gjørsen.

Tung, treg - og meget god

En stor gjørs skal man nok få slite litt med noen minutter, men den er sen i bevegelsene og har ikke gjeddas karakteristiske raske utras. Og når den endelig kommer til overflaten, er den som regel godt kjørt og lar seg lett håve. En stor laksehåv er det eneste som duger til den storvokste gjørsen.
Gjørsen er relativt treg og den baserer seg mye på luktesansen når den jakter. I tillegg har den et syn som setter den istand til å se under forhold der annen fisk må gi opp. Det er derfor den er kjent som en skumringsjeger. Gjørsen rydder effektivt opp i uklare vann der bestanden av småfisk er blitt for stor.
Som sagt er dette fisket en skikkelig tålmodighetsprøve. Når snøret begynner å løpe ut fra snella, er spenningen desto større. Nå skjønner sikkert også de fleste hvor viktig det er at båten ikke svinger for mye. Ellers vil man hele tiden lure på om det er fisk som trekker ut snøret, eller om det er båtens svingning fra side til side som forårsaker det.
Gjørsen er, som det latinske navnet tilsier, en slags mellomting mellom abbor og gjedde. Små og mellomstore fisk er sølvskimrende med en anelse grønt fra sidelinjen og opp mot ryggen. Større fisk blir mer gyldne. Gjørsen kan karakteriseres som er en lang abbor med gjeddas tyngde. Den er meget velsmakende og regnes som en stor delikatesse.