Grensebøyer i Skagerrak

Spritsmuglig og fiskestrid i Skagerrak

Bøyer på grensen til EU

Her starter EU. Ved fire gule bøyer ytterst i Oslofjorden, på grensen mellom Norge og Sverige. I kuling bryter det på grunnene, men spritsmugling og grensestrid har også skapt dramatiske bølger.

TEKST : GUNNAR STEEN IVERSEN

Båtfolk fra Vestfold som krysser fjorden på tur i Strømstad, eller østfoldinger som frekventerer Kosterskjærgården, har alle et forhold til svenskegrensen. Farvannet i denne delen av fjorden er spekket med historie både på land og sjø. For fiskerne er Ytre Oslofjord også en arbeidsplass.
Fjorden er rik på reker, og Hvaler-fiskerne forsyner hele oslofjordområdet og Vest-Sverige med delikatessen fra Skagerraks dyp.
Det er lett å være enig i at fjorden er et eldorado i godvær, men når Skagerrak kommer fossende inn sammen med en kuling fra sørvest er det få av oss som har noe her å bedrive. Da er fjorden tom.

Den store spritkrigen

I riktig gamle dager derimot gikk det hardt for seg i sjøområdet mellom Koster og Hvaler. Spesielt i 1920-årene pågikk den store spritkrigen med et uttall dramatiske hendelser. Den norsk-svenske riksgrensen i Ytre Oslofjord har med andre ord ikke bare vært et fredens sjøområde.
Svensker og nordmenn har til tider vært nokså uenige om hvor man skulle trekke grensen. Det er historie i våre dager, men sett i lys av hundreårsmarkeringen for selvstendigheten og de spennende hendelser i 1905, er det selvfølgelig tillatt å minnes at det var økonomi og de beste fiskeplasser det sto om da grensen ble fastsatt.
- Å, jeg må jo si at jeg alltid blir forundret over grensesettingen her ut i de ytre områdene av fjorden, sier pensjonert toller og oppsynsmann, Anders Flingtorp fra Sponvika.
I sin raske skjærgårdsjeep tok Flingtorp oss med på en uhøytidelig "grenseoppgang" fra Singlefjorden i nord og helt ut til farvannet omkring grensebøye 4, sørvest av Heia. Grensen er trukket opp en gang for alltid, og overlegningene finnes dokumentert i skriftlig materiale i riksarkivene. I gamle dager handlet det mest om svenskegrensen. Nå er det EU-grensen, hvilket innebærer at på den ene siden gjelder EUs og Sveriges regler, og på den andre siden norske regler.
- Se på dette kartet, sier Flingtorp og viser oss et flott eksemplar av et kart spesielt laget for riksgrensen av Det Kunglige Sjøkartverk i 1914. Kartet viser hvor grensen går i sjøen mellom landene. Voldgiftsdomstolen i Haag fastsatte grensen i en dom fra 23. oktober 1909. Den øvrige grensen lenger inn i skjærgården og helt inn i Iddefjorden ble fastlagt 15. mars 1904. Den råder det ingen uenighet om.
Ulike punkter på land og overettlinjer fra disse fastsetter grensebøyenes plassering. I grensefarvannet finnes fire grensebøyer, der den ytterste er nummer fire.

Heia fikk ny mast

I våre dager er det også interesse for områdene ytterst i fjorden. På Heia, sjøfuglreservat og den ytterste av Hvaler-øyene, ligger den gamle redningshytta som var i redningsselskapets eie. Den benyttes i stor grad av lokale jegere på høsten. De som seiler forbi Heia vil oppdage at den gamle redningsmasten er fornyet. Fredrikstadmannen Johnny Arntsen sammen med gode hjelpere har reist masten på nytt. Den kan man beskue på nært hold ved å gå i land, men ikke mellom 15. april og 15. juli. Går man i land på Heia i denne perioden og blir observert av oppsynet, er man snart tusenlapper fattigere. Domstolene viser ingen nåde.
Det var i 1920-årene at den store spritkrigen pågikk ytterst i fjorden. Den gang var smugling en levevei for svært mange, og den pågikk i ganske stor målestokk. Det var ikke få spritkanner som drev i land på Hvaler i den tiden. Hvaler-mannen Ulf Hjardar har skrevet en bok om disse "sjøslagene".
- Strømstad ble betraktet som et smuglernes Mekka, sier Hjardar. Det var nettopp i farvannet ved grensebøye 4, ved Grisebåene og Herthas Flak (nesten i Skagen) at det gikk hardest for seg. Her opererte smuglerraceren Käthe som ble tatt av tolloppsynsfartøyet T5 etter mange mislykkede forsøk.
- Meg bekjent er dette den første boken som går tett inn på tiden og hendelsene, selv om Arthur Omre i sin tid skrev sin skjønnliterære bok «Smuglere», sier Ulf Hjardar.

Frisone

I tiden etter fastsettelsen av grensen mellom landene oppsto det nærmest er "frisone" sydvest for grensebøye 4. Det utnyttet spritfartøyene, og lå bare noen hundre meter fra bøyen. Sprittrafikken var så omfattende at selv Oslopressen skrev om forholdet. VG omtalte saken som en «mystisk nøytral sone».
Etterhvert ble tollgrensene utvidet. Spritfartøyene måtte flytte, og området rundt Grisebåene, der fyrskipet Grisebåarna lå frem til 1929, ble norsk-svensk tollområde.
Det var særlig i farvannet rundt grensebøye 4, mellom Skjøttegrunn og Grisebåene at uenigheten kom til syne. Det var ikke så merkelig.
For ca. 100 år siden var det her ute et rikt hummerfiske. Svenskene var aktive, og fisket hardt etter sjøens kardinal. Dessuten hadde Sverige sitt fyrskip liggende like i nærheten. Mye tyder på deres nærvær i farvannet var utslagsgivende da domstolen behandlet striden. Dessuten var jo Sverige på den tid en stormakt i forhold til Norge.
- Det som forundrer meg og mange med meg, er hvorfor grensen plutselig gjør en knekk i retningen mellom Nordre Hällsö på svensk side og Herføl på norsk side, sier Flingtorp.
Det var nemlig fra dette punktet at svensker og nordmenn var så uenige at de måtte gå til voldgiftsdomstolen i Haag for å få grensen endelig fastsatt.
- Alt dette er historie nå og grensebøye 4 ligger der den ligger, sier Flingtorp og peker mot Koster og Grisebåene. Her ute var det flotte fiskeplasser, men også værhardt. Flere steder er det bare noen meter dypt, og det bryter på grunnene når kulingen råder. Under vårt besøk var det havblikk.
Grensebøyen var nymalt og lekker, og danset både swing og rumba med oss besøkende der den vrikket og duppet i havflaten. Flott.