HackerCraft

Den eneste i Norge...

HACKER'N TIL VIDAR

AV: ANNE MARIT KLOKK

Hun glir rundt Padda innerst i Bunnefjorden, brummer heftig og tar av. Man blir svett og skjelvende. Hvilket vidunder er dette? Kan det - jo, det må da være en amerikansk HackerCraft, verdens raskeste deplasementsbåter fra 20-årene.

Det finnes ganske riktig en HackerCraft i Norge, og den tilhører Vidar Krange på Nedre Bekkelaget i Oslo. Etter at to slike båter ble importert til Sverige for et par år siden, havnet den ene på vår side av Kjølen, og i fjor kjøpte Vidar Krange den nesten ubrukt. Billig. Denne båten er bygd hos Bill Morgan nord for New York i 1990 etter tegninger fra 1920 årene. I dag er det 15 entusiastiske møbelsnekrende båtentusiaster ved Hacker Boat Company som håndlager kopier av disse helt spesielle hurtiggående mahognibåtene fra 20-årene. Standardmotor ombord nå er en Crusader V-8 350 hk big block, og den gir båten en toppfart på over 40 knop.
Forunderlig nok har ingen i USA dannet en "Hacker-menighet" eller fan-klubb, slik som tilfellet er med for eksempel Chris-Craft-båtene. Da HackerCraftene ble lansert i USA , var de rimelige i pris sammenlignet med andre tilsvarende båter. Det faktum at de gikk for å være verdens raskeste deplasementsbåter, gjorde dem ikke mindre populære! Etterspørselen var mye større enn hva båtbyggeriet kunne levere, og det ble aldri masseproduksjon ut av det.

Hacker'ns historie

HackerCraftenes historie går tilbake til 1920. Båtkonstruktøren John L. Hacker tegnet båter som vant de store racene, båter som han satte i produksjon. Båtbyggeriet hans lå i Michigan, og den aller første modellen derfra var en hvitmalt 21-foter med en liten Kermath motor, som vakte sensasjonell oppsikt da den ble vist på Detroit Boat Show i 1921. I 1926 ble 22-foteren Baby Dolphin lansert i to versjoner. En med to seter helt akter og en liten cockpit forenom motoren, og en annen med vindskjerm og en mer konvensjonell cockpit.
I 1928 besto HackerCraftene av 24-foteren Baby Dolphin, 26-foteren Dolphin Jr., 29-foteren Dolphin og 29 Dolphin sedan. I disse årene bygget verftet også racerbåter på bestilling og luksuriøse 35-fotere som den USA's president Franklin D. Roosevelt hadde i mange år. I hans Hacker satt det en 800 hk V 12 Packard. Da cracket kom i 1929, måtte John L. Hacker som de fleste andre innen båtproduksjon innskrenke, men han beholdt de tre minste modellene på 24, 26 og 29 fot. Disse ble bygget uten forandringer til ut i 50-årene da plastbåtene overtok i USA og resten av verden.

Linjene lever videre

John L. Hacker satset på topp kvalitet i håndverk, materialer, konstruksjon, detaljer og han la aldri om den kursen. Selv om det ikke fantes så mange av disse båtene i USA, visste alle hvordan en Hacker så ut. Med det lange konvekse dekket i nydelig treverk, avbrudt av tre cockpiter og pyntet med skinnende beslag.
Hackerne fra 20-årene ble levert med forskjellige motorer. Mest brukt var sekssylindrede Kermath, Packard, Scripps og Hall-Scott. Med den største motoren gjorde 29-foteren ca 35 knop. Båtene var ekstremt raske og vil alltid bli husket for det, men det var de elegante skroglinjene folk forelsket seg i. Kompromissløse linjer som gjør de slanke skrogene uaktuelle for den store hopen av båtfolk verden over. Disse linjene er ikke glemt. De lever videre og det gjør også HackerCraftene.

De nye Hackerne

Takket være amerikaneren Bill Morgan, har Hackerne fått et nytt liv i moderne drakt. I 1981 bestemte han seg for å ta opp byggingen av disse klassiske båtene, og han startet firmaet Hacker Boat Company nord for New York. Fram til da hadde han gjennom mange år spesialisert seg på restaurering og salg av gamle Hackere, men det ble stadig vanskeligere å finne flere objekter, og jobbene ble etter hvert svært kostbare for kundene. Hvorfor ikke likegodt bygge noen nye?
Sammen med en gjeng unge entusiaster satset han på tre av Hacker-modellene og startet byggingen av nye båter, basert på gamle tegninger, men med ny teknikk. Denne kombinasjonen slo an, og da han lanserte sine nye Hackere under båtutstillingen i Toronto i 1981, mottok han en rekke priser for sitt pietetiske kopieringsarbeid.
De nye Hackerne, to 26-fotere og en 30-foter, er bygget i de samme materialene som de originale båtene. Bunn og skrogsider er bygget opp av tre lag håndplukket Honduras-mahogni og bedekket med West epoksy. Innvendig avstivning er stringers og spant i eik. Kjøl og stevner er også i eik, og alt cockpitinteriør er i mahogni og lær. Resultatet er blitt en tro kopi av de gamle båtene, men skrogene er sterkere og enklere å vedlikeholde. Båtene er bygget for å vare.

"Manana II"

Bill og gjengen hans bygger ikke mange båter i året, og de forsvinner ut til alle verdenshjørner. En har altså funnet veien til Norge. Vidar Krange tilhører en liten helfrelst gjeng i miljøet rundt Rivaklubben og andre klassiske runabouts av eldre og nyere dato. I vinter var han på besøk hos Bill Morgan i New York for å se stedet Hackern'n hans er skapt.
-Alt går manuelt. Det var imponerende å se hvor grundig og nøyaktig byggingen foregår. Her er det ikke snakk om å kutte hjørner, som de sier i USA. Moro å oppleve entusiasmen for denne 75 år gamle båttypen hos en gjeng ganske unge, hippe, båtgale møbelsnekkere som umulig kan huske HackerCraftens storhetstid i 20 og 30-årene. Men det kan jo forresten ikke jeg heller, sier Vidar Krange som er lei av mange år med "praktisk og funksjonelle plastprodukterier". Han ofrer gjerne det praktiske og "familievennlige" for elegante linjer, fullblods fartsegenskaper og den spektakulære silkefinishen som bare spesialbehandlet edeltre kan gi.
Vidars båt har nettopp fått navn. "Manana II" skal hun hete, og det sier seg selv at hun bare skal brukes når solen speiler seg i det lekre dekket og de mørkegrønne lærsetene. -Hun er en enmannsbåt. Ikke bare fordi jeg er ego, men fordi hun er kronglete og vrien å kjøre. I svingene må du geare og i finmavrørering er det mye fram og tilbake, men rett fram utpå havet når det er stille, er Manana bare alldeles deilig!