Hjem til Rosendal

AV SVERRE KOXVOLD

Norge har en rik båtbyggertradisjon. Båtmagasinet viser klart bredden fra Jarle Bjørklunds artikkelserie om de tradisjonelle kystbåtene til siste nytt om plastmonstre. Det har foregått en stor utvikling i skrogtyper, materiell og bruk.
Denne utviklingen ble svært så tydeliggjort da "Fridtjof Nansen" (nå "Fridtjofen") kom hjem til Skaalurens Skipbsbyggeri, Rosendal i Hardangerfjorden. "Fridtjof Nansen" ble sjøsatt i 1955, samme dag som verftet feiret 100 år. Byggenummeret var 187/2. Dvs. at det var kjøl nummer 187, men bare den andre stålbåten. "Fridtjof Nansen" var da en hypermoderne skute der den sto på beddingen våren 1955. Siden den gangen har utviklingen rast videre og Skaaluren var en av de første som prøvde seg på aluminium. Det har de fortsatt med, og under management av Kværner, bygges det i dag overdelene til snøggbåter for Fjellstrand.
Utviklingen har tatt helt av. Vi har styrtet mot nye materialer og maskiner i en heseblesende konkurranse om det siste og raskeste. I denne flukten har vi delvis rasert det gamle. Hvis vi ikke er forsiktige, står vi snart uten forståelse for den plattformen av kunnskap som dagens kultur er bygget på.

Men vi er heldige, fordi det finnes steder dette er bevart. Nettopp i Rosendal, i "Skaalurensamlinga", har Wenche Skaaluren med annen lokal styrke og Kvinnherad kommune satt sammen det meste av hva som ble brukt ved Skaaluren Skibsbyggeri i over 140 år. Der kan du se hvordan disse smekre skutene ble til og det håndverket som lå bak. Du kan se tømmermannsutstyr, smia, 70 modeller som ble brukt som mál, fotografier av ferdige skuter. Inklusive Amundsens "Gjøa" som ble bygget i Skålafjæro av en annen velkjendt båtbygger, "Jøra-knuten".
Det er lett å romantisere om de gamle tidene. Wenche Skaaluren forteller at livet slettes ikke var lett. De arbeidet intens for å opprettholde sitt gode rykte. Byggenummer 187/2 var en slik båt. Den ble bygget for Biologiske Stasjon ved Bergen og fikk det stolte navn Fridtjof Nansen. -Båten skikket seg bra, det var bare ros om den i årene som gikk, og det ga verftet vårt ære, sier fru Skaaluren.
Samtidig var det viktig å søke etter nytt arbeide. Knut Skaaluren sa at det var to lykkelige dager med en båt; den dagen de fikk kontrakten og den dagen båten ble levert. Knut Skaaluren hadde et godt navn i bransjen. Båtbygger Gunnar Oma i Leirvik, noen sjømil ut fjorden, forteller at Knut var en mann du kunne stole på. Han sa ofte at hvis du ikke har noe pent å si om et menneske, så kan du tie stille. Det forteller mye om hva slags menneske Knut Skaaluren var.
Etter krigen fikk norske verft ikke lov til å bearbeide de utenlandske markeder før den norske flåten var gjenoppbygget. Og da eksportrestriksjonene ble fjernet, oppdaget mange verft hvor vanskelig det var å bygge opp igjen de tidligere markedene. Skaaluren leverte noen båter til Island og det ryktes fort at det var usedvanlige gode båter.

Baroniet i Rosendal

Når du besøker Rosendal, må du ikke gå glipp av Baroniet. Bygningen ble oppført i 1665 og ligger i dag omkranset av hva mange mener er Norges vakreste renessanse hage. Mot en bakgrunn av majestetiske fjell og fossefall. I den Gule Sal har de fredagskonserter om sommeren.
Rosendal er også kjent for den årlige musikkfestivalen som i år er lagt til weekenden rundt 31.mai. I år inkluderer det Arja Saijonmaa, Bjørn Afzelius, Christiania Jazzband i tillegg til korpsmusikk og annen musikk i Gjestgiveriet, samfunnshuset og Baroniet. Pluss kunstnere som Knut Rumohr.
De siste fem årene har dessuten "The Theatre Set-Up" fra London besøkt Baroniet med forskjellige Shakespeare forestillinger. I år blir det komedien "Twelth Night" med kjærlighet, masker og forviklinger. Dette pågår 17.-19. juli.
Enten du kommer med egen båt, med snøggbåten, buss eller bil, er det mye å oppleve i Rosendal. En god bro til vår maritime historie.