Innlandsfiske fra båt

INNLANDSFISKE FRA BÅT

AV SVEIN AURMARK

Oj! En sværing bråsnur i vannet, vender den blanke siden mot meg og stuper ned i dypet. Jeg skifter spinner og prøver igjen. Vi fisker fra båt på en av sjøene i Østerdalen. Spennende og intenst fiske - med det riktige utstyret.
Sommer i Østerdalen er ofte det samme som late dager, med stekende sol og surrende innsekter over stille sjøer. Ikke slik i dag, det blåser friskt fra nord og behovet for vanter er faktisk tilstede, til tross for at vi skriver 7. juli. Flue blir umulig, derfor tyr vi til spinneren.Vårt spinner-bytte var vellykket. Snart ligger tre flotte sik i båten, alle over kiloet, håvet med erfaring av fiskekompis Erik.
Dette fisket i Østerdalen er noe vi vender tilbake til hver sommer. For det første er det et spennende fiske, som helst drives med tørrflue på vakende fisk. Dertil gir roingen god mosjon.
Fiske fra båt er nemlig ikke bare makrelldorging og setting av flyndregarn. Du kan ha fine fiskeopplevelser også på vann og innsjøer. Det kan gi dessuten gi gode fangster.

Garn og oter - enkelte steder

Sportsfiske i innlandet blir som oftest assosiert med stangfiske fra land, med mark, sluk eller flue. Men det finnes titusenvis av nordmenn som hvert år bruker båten til fiske når de befinner seg på hytter, hoteller og campingplasser. Mange setter garn eller bruker oter. Når det gjelder det siste, er det ingen generelle regler for hvor det er tillatt. I de senere år er det i mange sterkt trafikkerte vann, særlig røye- og sikvann, blitt mer og mer vanlig å selge spesielle garnkort, fordi garnfisket vil bidra til å regulere bestanden bedre. Du får spørre deg fram der du vil fiske.
Båtfiske med stang er selvsagt mer effektivt enn om du går langs land. Du kommer lett til, og kan forflytte deg over ganske store områder. Det er mange som lar sluk eller spinner henge etter båten og leter opp fisken på den måten. Å ro sluk har lange tradisjoner i Norge, ikke minst på våre store sjøer, som for eksempel Mjøsa, Tyrifjorden og Storsjøen i Østerdalen. En låvevegg full av utskårne treplater like ved Åkrestrømmen i Storsjøen viser med all tydelighet at det ikke er få ørreter på mellom 5 og 10 kilo som er fisket på denne måten her.
Slukfiske på de store sjøene er spesialisert og krever erfaring. Vil du lære mer om det, er det ingen annen råd enn å oppsøke miljøene når fisket er igang (gjerne på våren) og lære ved selvsyn og ved å prate med ekspertene. Da vil du få oppleve det kanskje aller mest spennende båtfiske i innlandet i Norge. En fem kilos Tyrifjordørret gir deg en sjelden fiskeopplevelse.
Mange steder, kanskje særlig i røyevann, er det å ro med "drag" meget effektivt og populært. Draget, som også kalles amerikaner, sulis og flere andre navn, består av mange blinkende skjeer på en ca 1 meter lang fortom og en krok i enden. Den agnes med mark.
For de fleste vil likevel båten først og fremst gi et spennende stangfiske, enten det er etter abbor og gjedde i vannene på Østlandet, siken i Østerdalen eller røye og ørret på fjellet.

Abbor og gjedde

Abborfisket bringer fram nostalgiske følelser hos mange av oss. Hvem husker vel ikke spenningen ved vårt barndoms skogsvann, da bitevillig abbor tok tak i markkroken og dro den røde og hvite duppen under. Lærdommen fra dengang kan du med stort hell ta med deg i båten også i dag. Abboren er der fortsatt, og den biter best på mark. Det eneste som virkelig har revolusjonert markfisket er utformingen av duppene. Glem den gamle du har liggende et eller annet sted hjemme og kjøp heller en av de moderne, slanke duppene som det finnes en myriade av på markedet. Fortell forhandleren hva du skal ha den til, og han finner en som passer. Poenget med de nye duppene er at de, når snøret fortynges med splitthagl, blir stående slik at bare den øverste tuppen stikker over vannet. Når fisken biter på, merker den nesten ikke motstand. De gamle kork- og isoporduppene skremte bort mange fisker. Avstanden mellom dupp og krok bør være 1-1,5 meter.
I abborvann finnes som regel også gjedde. Den fiskes best på spinner eller wobbler. På spinneren får du også abbor, mens wobblerne jo er en større munnfull og i såfall bare tiltrekker seg de største abborene. Spinnervalget er ofte vanskelig, du må prøve deg fram. Jeg synes en Mepps Black Fury nr. 2 er en bra spinner under mange forhold. Både Mepps, Panther Martin m.fl. har gode spinnere med forskjellige fargekombinasjoner og vekter.

Den effektive wobbleren

Wobbler brukes i dag til mange slags fiske.Til gjedde er den et virkelig godt våpen, og det synes ikke å være noen grense for hvor stor den kan være. Den svenske "Westins jätte" er rene vedkubben, men den fanger - der det er stor gjedde. Gjedda er glupsk, og treffer du den i en biteperiode, får du all den dramatikk du måtte ønske. Gjedder som tar wobbleren i opphissende bølge i overflaten, som springer ut av vannet i desperate sprang for å kvitte seg med den og som trekker snøret av snella i det reneste lakseutras.
Finske Rapala lager mange gode wobblere, både flytende og synkende, og hvis du har tre fire forskjellige, får du sikkert gjedda interessert. Kast gjerne fra båten inn mot sivkanten og sveiv wobbleren inn med litt ujevne bevegelser. Slå til skikkelig når gjedda tar, slik at du er sikker på at krokene sitter. Er dere to i båten, bør den raskest mulig ros vekk fra sivet. Går gjedda inn der, vil den være tapt.
Når du skal ta inn gjedda, kan du, hvis den ikke er for stor, gripe den over nakken med en hånd. Men pass fingrene for de skarpe tennene! Mens abboren avlives ved at man brekker nakken på den, må det kraftigere kost til gjedda. Med et vedstykke eller en såkalt "priest", et metallrør som er fortynget i den ene enden, gir du den to-tre kraftige slag i hodet.
Har du lyst til å lese mer om det fasinerende gjeddefisket fra båt, anbefales Trygve Berntsens bok "Den baktalte gjedden". Den er dessverre utsolgt fra forlaget, men du finner den ganske sikkert i et antikvariat.

Sik med flue og spinner

Siken i Østerdalen liker altså spinner. Også her gjelder regelen om at spinneren bør sveives inn med varierende hastighet. Det er gjerne ved små stopp i innsveivingen at fisken tar. Til sik bør du nesten ikke gi tilslag, fordi den er så løs i kjeften. Ofte mister du fisk av samme grunn. Spinnerne til sikfiske bør være relativt små, da sikmunnen er liten. Selv fisker vi helst sik på tørrflue, med "Raklehane" og "Verre enn minken" som de fremste favorittfluene.
Ved fluefiske bør man sitte stille i båten. Siken krysser fram og tilbake og det er viktig ikke å skremme den. Du bør også bruke tynn fluefortom, helst ikke over 0,18.Du vil oppleve at tapsprosenten er enda større enn ved spinnerfiske. Det ble i 1968 tatt en sik på 4,15 kilo på tørrflue fra båt i Norge, men i dag vil man sjelden få fisk over 1,5 kilo.
Ørreten kan fiskes både med spinner og flue, og ørretfisket blir mest effektivt om man ror med spinneren. Problemet er at det er lett å få kraftig tvinn på snøret, selv om du bruker hvirvler som skal kompensere for tvinnet. Vanlig sluk, for eksempel ABUs Toby - som er en god ørretsluk, lager ikke tvinn. Fisker du etter ørret med flue, bør du ro noen runder og finne ut hvor ørreten vaker. Det vil ofte være utenfor odder og nes, der det åpenbart oppstår strømmer som ørreten liker.

Lett utstyr er best

Hva slags stang skal man bruke i båt? Ikke for voldsomme saker, etter min oppfatning. Får man stor fisk, gir også selve båten etter, slik at man kan kjøre fisken mer effektivt. Såkalt enhånds utstyr holder lenge. Jeg foretrekker haspelutstyr til det lettere fisket og multiplikatorsnelle til gjedde og større ørret. Senetykkelsen kan variere fra 0.20 til abbor til 0.35 til gjedde og ørret. Fluestanga bør også være enhånds, jeg fortrekker flytesnøre i vektklasse 5 og, som tidligere nevnt, tynne fortommer.
Husk at du ved fiske i innlandet må betale fisketrygd, som det finnes to typer av. En gjelder ren innlandsfisk, den andre omfatter også såkalt anadrom laksefisk, laks, sjøørret og sjørøye. Har du ikke fisketrygden i orden, får du heller ikke fiskekort. Du kan ordne dette på postkontorene.
Mye av fisken som tas i innlandet kalles av mange litt nedsettende for "hvitfisk". Men har man smakt sprøstekt abbor eller nykokte gjeddeboller, deltar man neppe i det koret. Så hvorfor ikke ta med stanga i båten neste gang du er i skogen eller på fjellet.