Installer varme i båten: Forleng sesongen!

Det går mot vinter, og med den kjølige årstiden blir båtlivet så som så. Men trenger det å være slik? Vi har montert varme i båten og forlenget sesongen vesentlig.

Tekst og foto: Lars H. LindènTil norsk ved: Jan Harry Svendsen

Før i tiden var varme i båt vanskelig. Ikke minst fordi aggregatene krevde svært mye strøm, og med begrenset kapasitet både hva gjaldt lading og batterikapasitet, var ikke de spesielt godt egnet. En mulighet var propan, men installasjonen var komplisert. Løsningen kom når Wallas introduserte parafinbrennere. Fortsatt krever imidlertid brennerne mye strøm i oppstartsfasen, men den er kort, og med moderne termostater senkes turtallet på viftene når den ønsket temperaturen er nådd. Dagens moderne varmere har imidlertid flere fordeler enn dette. Installasjonen er relativt enkel, og de tar ikke store plassen. Effektive har de også blitt.

Begynn med planlegging

Før du begynner selve installasjonen lønner det seg å legge ut samtlige deler slik som de skal monteres. Da danner du deg enkelt et bilde av hvor alle slangene skal gå. Med dette som en slags mal, kan du tegne opp en skisse på skrogets innside. Den hjelper deg når du senere skal montere varmeren.
Den største utfordringen med hensyn på monteringen er eksossystemet. Det skyldes flere årsaker. En er at det ikke er anledning til å kutte eksosslangen for mye, en annen er at slangen må monteres på en slik måte at sjøvann ikke under noen omstendighet kan trenge inn i varmeren via eksosen.
Drivstofftankens plassering er også viktig. Om du planlegger å bruke en løs tank, må dens overside være montert lavere enn drivstoffpumpen, som igjen må være plassert under varmeren. Velger du å hente drivstoffet fra en av båtens tanker er det viktig at drivstoffslangen ikke blir for lang.
I tillegg er det viktig å plassere varmeren på en slik måte at du kan komme til den når den er montert.

Monteringen

Selve varmeren er kompakt, men vi fant en plass høyt oppunder dollbordet. Selve monteringsarbeidet krever litt plass, og vi løste det ved å sage et hull i skottet på 37 x 37 cm. Her monterte vi senere en inspeksjonsluke i plast.
Vi startet installasjonen med å lime en 15 millimeter tykk teakplate til skroget. Man kan bruke Sikabond 500 eller PL 400 til å lime med, men sørg for at platen står i press mens limet herder. Når limet var tørt, monterte vi selve varmeren til teakplaten ved hjelp av spesielle L-fester som fulgte med. Er det trangt, kan det lønne seg å først koble til de elektriske ledningene og kontaktene for termostaten før du bygger den inn.
Neste post er eksosanlegget. For å forhindre at vann kommer inn i varmeren, må gjennomføringen sitte minst 30 centimeter over vannlinjen. En silikonpakning beskytter plasten mot varmen fra eksosen, samtidig som den utgjør en forsegling mot vann. Begynn med å koble eksoslangen til varmeren, og bøy den til slik at den får en svanehals i enden som skal monteres på gjennomføringen. Når du har gjort det, kan slangen monteres. Pass på at slangen ikke blir liggende nærmere enn 75 millimeter fra andre kabler eller gjenstander når den er montert. Dette er viktig med tanke på sikkerheten.
Enkelte varmere har inntaket for forbrenningsluften på samme sted som eksosutløpet. Varmeren vi monterte har et separat inntak. På slike varmere er det viktig at du ikke monterer innsuget inne i båten, eller i nærheten av eksosutslippet.

10 liter gir 50 timer

Vi valgte å montere en separat drivstofftank. Fordelen er at drivstoffslangene blir korte, og at det blir enklere å montere. Pass på at slangen som suger drivstoffet til varmeren tilpasses slik at det suger fra tankens laveste punkt, en egen slange for lufting er også en god ide. Tanken vi monterte var på ti liter, og med et snittforbruk på 0,2 liter i timen holder det til om lag 50 timers drift.
Velger du å kople deg inn på båtens hovedtanker, lønner det seg å montere sugeslangen til varmeren gjennom tankens inspeksjonsluke. Er det langt fra tanken til varmeren, må du også huske på at du monterer drivstoffpumpen i nærheten av tanken. Noe særlig mer enn en meter unna bør det ikke være for at pumpen skal greie å forsyne varmeren med drivstoff. Ulempen ved å bruke båtens tanker er ikke bare at slangene blir lengre, og dermed vanskeligere å legge, men også at tanken bør være relativt full for at pumpen skal orke å pumpe drivstoffet frem til brenneren. En annen utfordring er varme fra motorene. Dersom pumpen, rørene eller tanken er montert slik at de påvirkes av motorens varme kan du få problemer med at det danner seg luftbobler i slangene. Det kan føre til at varmeren brenner ujevnt eller i verste fall slukker.

Sjekk motstanden

Den oppvarmede luften fra varmeren transporteres i fleksible slanger. Diameteren på disse varierer noe fra produsent til produsent, men dersom du er avhengig av å ha lange slanger bør du øke diameteren slik at motstanden ikke blir for stor. Husk på at hver bøy på slangen øker motstanden og dermed også reduserer effekten. Legg derfor slangene slik at du unngår å bøye dem for mye. Skal du dele slangen, lønner det seg dessuten å bruke Y-koblinger fordi disse fordeler luften bedre enn hva T-koblinger gjør.
Skal du dra slangene langt, kan du redusere varmetapet ved å isolere slangene. Husk også på at den første utblåsningsdysen ikke skal være mulig å stenge. Den bør derfor plasseres der du trenger varmen mest. Fordi varmluft er lettere enn kald luft, stiger den, og derfor må du plassere dysene så lavt som mulig for å få mest mulig ut av varmen.
Om du sjeneres av støy, kan enkelte varmere leveres med lyddempere Enten i forbindelse med dysene, eller på selve varmeren.

To luftinntak

De fleste varmere har to luftinntak. Ett til forbrenning, og ett til luften som skal varmes opp. På noen varmere er inntaket til luften som skal varmes opp, plassert rett på varmeren. Et gitter beskytter varmeren mot at fremmedlegemer suges inn. Dersom du monterer varmeren et godt ventilert sted, holder stort sett dette inntaket. Men plasseres varmeren et sted hvor luftkvaliteten er dårlig, må du kople til en slange som suger ren luft. Pass imidlertid på at du plasserer slangen slik at det ikke kan komme vann inn i den, og at den ikke under noen omstendighet er plassert slik at den kan suge inn eksos - enten det er fra motoren eller varmeren.

Kople deg rett på forbruksbatteriet

Det elektriske er som regel det siste som monteres. Termostaten bør plasseres et sted hvor den ikke blir utsatt for sollys eller annen ytre påvirkning. På et skott i en lugar er en ideell plassering. Det kan imidlertid i begynnelsen lønne seg bare å feste termostaten med tape. Da har du muligheten til å flytte den for å finne den mest ideelle plasseringen. Tenk også på hvor du plasserer bryteren som styrer varmerens effekt. I en båt med lugar kan det lønne seg å montere denne slik at du kan justere effekten uten å måtte stå opp. På en slik båt vil for eksempel en montering på førerplassen være lite hensiktsmessig.
Kablene som forsyner varmeren med strøm trekkes best rett til et forbruksbatteri. Montér en 15A sikring på plusskabelen, men montér det hele slik at du ikke får skrudd det av med hovedstrømsbryteren. Dette har med sikkerhet å gjøre, da de fleste varmere har en avkjølingsfase hvor de kjører viftene i noen minutter etter at de er slått av. Denne fasen må ikke avbrytes.

Første start

Når alt er montert, har tiden kommet for å prøve systemet. Sett effektvelgeren på maks og hør etter om drivstoffpumpen begynner å gå. Om den ikke starter er det viktig at du lar den gjennomgå avkjølingsfasen før du prøver igjen. Dersom du henter drivstoffet fra båtens hovedtanker, kan problemet ligge i at pumpen ikke orker å løfte drivstoffet opp til varmeren. Du kan omgå dette ved å kople løs drivstoffslangen som går inn i varmeren, og kople strøm direkte til drivstoffpumpen. Deretter lar du den gå til drivstoffet kommer før du kobler slangen på igjen.
Virker det heller ikke da, bør du kontakte leverandøren eller gå igjennom feilsøkningsskjemaet dersom det følger med varmeren.

Tips til installasjonen
1. Montér aldri bensindrevne varmere i båter, bruk utelukkende propan, parafin eller dieselvarmere.
2. Montér aldri varmeren i motorrommet eller nær bensintanken. Unntaket er dersom du kan bygge et helt gasstett rom.
3. Forbrenningsluften til varmeren skal hentes fra et sted med frisk luft. Hent aldri forbenningsluft fra lugar eller kabin.
4. Monter varmeren utenfor de områdene som skal varmes opp.
5. Sjekk at det finnes friskluftsventiler i lukkede kabiner og lugarer slik at den varme luften kan sirkulere.
6. Den første dysen skal ikke være mulig å stenge.
7. Luftslangene som skal transportere varmluften fra varmeren og ut til dysene bør legges så rett som mulig.
8. Bruk Y-koblinger dersom du skal splitte slanger.
9. Ønsker du varme i klesskapet kan du legge en varmluftsslange via skapet.
10. Isoler lange varmluftsslanger
11. Bruk så korte eksosslanger som mulig (se hva produsentene anbefaler)
12. Sjekk at ingen lett antennelige kilder befinner seg i nærheten av eksosslangen. Hold deg til sikkerhetsavstanden som er spesifisert av produsenten.
13. Tilkoble drivstoffslangen fra toppen av tanken.
14. Skal du legge drivstoffrør gjennom motorrommet, må det være et i form av et metallrør.
15. Monter drivstoffpumpen så nære tanken som mulig.
16. Trekk strømkablene direkte til batteriet, ikke via hovedstrømsbryteren.

Bildetekster:

Ferdig installert ser varmeren slik ut. Legg merke til teakplaten og det blanke røret til høyre som er eksosslangen. Slangen til forbrenningsluften sees til venstre, og på teakplatens underside ser du drivstoffpumpen som er festet i et gummifeste. (Dias 1)

Har båten bensinmotor, eller man ikke finner noen egnet plass, kan man montere varmeren i et stuerom. Vi skar ut en åpning på 37x37 cm og monterte inn en luke i plast. Den er låsbar og tett. Til venstre i lukens underkant ser du inntaket til forbrenningsluften, og til høyre inntaket til friskluften. (Dias 2)

Dyser finnes i mange ulike former og fasonger. Felles for dem alle er at de bør monteres så lavt som overhodet mulig. Den første ventilasjonsdysen må det ikke være mulig å stenge. Monter denne der du trenger mest varme. Vi monterte den ved førerplassen. (Dias 3)

Plasser bryteren som styrer varmerens effekt på et sted hvor den er lett å nå. Har båten din lugar kan det være et smart sted å montere bryteren. Vi monterte varmeren i en relativt liten båt, og fant det mest hensiktsmessig å montere bryteren ved førerplassen. (Dias 4)

Henter du drivstoffet fra båtens hovedtanker, finnes det egne tilkoblinger for dette. Ikke under noen omstendighet må du koble varmeren til motorens drivstoffslanger. (Dias 5)

Eksosen som varmeren blåser ut, er svært varm, og brenner lett hull i en fender. Pass derfor på at du ikke henger fendere rett over eksosutblåsningen. En rustfri ventilkåpe er smart og gir et pent resultat. Viktigst er det imidlertid at sjøvann forhindres fra å trenge inn. (Dias 6)