Kanal 16 i mange år fremover

Kanal 16 i mange

år fremover

Alle fartøyer har fortsatt plikt til å lytte på kanal 16 på VHF. I hvert fall fram til 1. februar 2005.

Av Hans Due

Mange har levd i den villfarelse at nå vil obligatorisk lytting på kanal 16 på VHF forsvinne. Fra 1. februar ble det nemlig påbudt med såkalt GMDSS (Global Maritime Distress & Safety System) i såkalte konvensjonsskip. Det vil si at det i prinsippet ikke skal være nødvendig med manuell lyttevakt på de gamle nød- og kallefrekvensene på VHF og mellombølge fordi GMDSS er et automatisk nødkallingssystem. Men "konvensjonsskip" er lasteskip på 300 tonn og større i internasjonal fart og passasjerskip uansett størrelse i internasjonal fart. I Norge utgjør dette 1.160 av totalt 9.700 yrkesfartøy. I praksis er omtrent hele den norske fiskeflåten unntatt, selvom enkelte har anskaffet seg utstyret likevel.

Kanal 16 viktig

Fordi de såkalte konvensjonsskipene utgjør en viktig del av det maritime sikkerhetsnettet, vil lytteplikten på kanal 16 fortsette også for dem, selv om de har GMDSS, og i hvert fall fram til 1. februar 2005. Sannsynligvis også etter dette tidspunktet.
Stadig flere anskaffer VHF-radio og tar VHF-sertifikat, spesielt i fritidsbåter. Som sikkerhetsutstyr er VHF fullstendig overlegen mobiltelefonen. Telenor innser at toget er gått for telefoni over VHF der mobiltelefonene har overtatt fullstendig, men som kommunikasjonsradio mellom fartøyer og mellom fartøy og kystradiostasjoner/redningstjeneste er VHF'en uovertruffen.
I 1998 var det en netto økning på 250 registrerte VHF-radioer i Norge, og det ble utstedt 4.322 nye VHF-sertifikater. Den armada av fritidsbåter og yrkesfartøyer som trafikkerer kysten er en formidabel lyttevakt. I fjor var det 9.750 radiopliktige fartøyer (yrkesfartøyer) og hele 23.800 fritidsbåter som hadde innstallert VHF, og som dermed er pliktige til å lytte på kanal 16.
Lenge så det ut til at kystradiostasjonene skulle lide en krank skjebne, og at folk flest var avventende til å anskaffe VHF, men dette ble avklart i fjor da Telenor og Justisdepartementet inngikk en avtale som sikrer videre drift av kystradiostasjonene.

Hvorfor VHF?

Hvorfor skal jeg anskaffe VHF til båten, spør du kanskje. Mobiltelefonen virker jo de fleste steder hvor man farter med båten, i hvert fall i de sentrale, kystnære farvann. Det vil være naivt å si at VHF burde erstatte mobiltelefonen, fordi å ringe via VHF er både dyrt og indiskret, siden alle kan følge med på samtalen.
Men VHF er en viktig sikkerhetsfaktor. For med VHF kan du komme i kontakt med andre fartøyer i området uten å måtte vite hvilket telefonnummer de har, og du er sikret at nødmeldinger høres av fartøyer i nærheten. Du kan prate med andre VHF-innehavere uten at samtalen koster noe, og såvel redningsskøyter, kystradiostasjoner og redningshelikoptre kan peile posisjonen din når du bruker VHF.
Med mobiltelefon er dette umulig. Alle nødmeldinger har førsteprioritet på VHF-nettet. Dessuten er det en stor sikkerhet at alle som opererer en VHF skal ha et sertifikat som blant annet sikrer at de kan nød- og sikkerhetsprosedyrer. Slik sertifisering kreves ikke for mobiltelefon. Det finnes også en del områder som ikke er særlig godt dekket med mobiltelefon, men hvor VHF er eneste gangbare kommunikasjonsmiddel. Mobiltelefonen rekker som regel ikke mer enn noen få kilometer fra sender/mottager.

Slutt på morse

Morsetelegrafi er det nå helt slutt på. Generelt opphørte all telegrafi 1. februar i år etter en mer enn 100 års epoke. Telgrafistene på skip er derfor arbeidsløse. Det er heller ingen som har lyttevakt på nødfrekvensen 500 kHz for telegrafi.
For mellombølgenettet har frekvensen 2182 kHz vært nød- og kallefrekvensen i mange år, og spesielt for den havgående flåten som ikke har vært nær nok kystradiostasjonene til å kommunisere på VHF. Fortsatt vil det være slik for en del av den havgående fiskeflåten som ikke er pliktig til å montere GMDSS. Kystradiostasjonene vil derfor fortsatt lytte på 2182 mHz, men såkalte konvensjonsskip vil ikke lenger ha pliktig lyttevakt på denne kanalen.

Trafikken de siste år

Maritim Radio har et nært samarbeid med Hovedredningssentralene (HRS) på Sola og i Bodø. HRS varsles når personer til sjøs er truet av en alvorlig fare. I en større redningsaksjon vil radiobestyrer ved Rogaland/Bodø radio stille på fast plass hos HRS. Ved de enkelte kystradiostasjoner er det dessuten et tett samarbeid med redningsskøytene, politi, forsvar, slepebåter, lege/sykehus etc. Kystradioen yter hver dag direkte assistanse ved materielle skader, formidling av legeråd ved sykdom og mindre personskader, eller henvendelser som kunne utviklet seg til større redningsaksjoner.

Oppgave over assistanse ved alle kystradiostasjoner

	1996	1997	1998
Forlis, mann over bord	43	73	69
Motorproblemer	402	452	398
Grunnstøtinger	181	208	214
Etterlysning	118	118	128
Not- , bruk-, rorproblemer	182	199	202
Sykdom, personalskader	380	1144	1368
Brann	60	46	33
Lys, rakett, lekkasje	153	157	143
Diverse assistanse	371	684	933
TOTAL	1890	3081	3488
Derav nødtrafikk (HRS)	68	69	64
Derav melding til SFT (forurensing)	20	32	30