Kos med varmt vann

Av Lars H. Lindèn
Norsk tilretteleggelse: Jørn Søderholm
Tidligere publisert i Båtmagasinet nr. 10/2004

Tidligere i år gjorde Båtmagasinet en stortest av varmtvannsberedere i 20-litersklassen. Nå har vi installert en av disse - en Isotemp Basic 24 - etter alle kunstens regler i en motorbåt.

Stort system

I et komplett varmtvannssystem er berederen bare en av mange komponenter. I tillegg inngår ferskvannstank, trykkvannspumpe, filter, kraner og blandebatterier for oppvaskkum, servant og dusj. Samt mange meter slange som skal takle både trykk og varme.

Hjertet i systemet er båtens innenbordsmotor med ferskvannskjøling. Kjølevannet skal holde minst 70 grader. En moderne V-åtter gir opp til 80 graders kjølevann med åpen termostat, mens en moderne dieselmotor gir hele 90 grader. Glem saltvannskjølte motorer, disse kommer opp i høyst 60 grader.

Prinsippet er enkelt: Det varme kjølevannet sirkulerer gjennom varmtvannsberederens varmeveksler, og varmer opp ferskvannet inne i berederen. Noen motorer er fabrikksklargjort for å koble varmtvannsbereder til kjølesystemet, andre har pluggede hull og tilkoblingssett som tilbehør. Man henter ut det varme kjølevannet så høyt på motoren som mulig, like før termostaten. Returen monteres i nærheten av sirkulasjonspumpen for å få maksimal sugevirkning.

Kjølevannsslyngen blir svært lang dersom varmtvannsberederen er montert langt fra motoren, med for eksempel et defrosteraggregat i samme slynge. Da kan det lønne seg å komplettere med en elektrisk sirkulasjonspumpe. En såkalt slangepumpe kan monteres langs kjølevannsslangen og kobles elektrisk til motorens tenningslås. Om kjølevannet likevel ikke er varmt nok, kan man også bytte termostat. Det må skje i samråd med motorimportør eller -verksted.

En annen viktig detalj når det gjelder motoren er størrelsen på ekspansjonstanken. Den er i utgangspunktet tilpasset motoren kjølevæskevolum. Om volumet i systemet øker, må også tanken skiftes ut med en større. Ekspansjonstankens volum bør være ca 15 prosent av det totale volumet i kjølesystemet. En dieselmotor med ca 20 liters volum bør ha en ekspansjonstank på minst 3 liter.

Om båten har to motorer kobles varmtvannsberederen bare til den ene motorens kjølesystem.

Hvor stor bereder?

De fleste produsenter av varmtvannsberedere til fritidsbåter leverer berederne i størrelser fra 15 opp til ca 70 liter. Passende størrelse styres i første rekke av plassen om bord. På en normalt stor seilbåt med avsmalnende akterskip får man sjelden inn en bereder på mer enn 15 til 20 liter, ettersom vanntilkoblingene fra motoren bør være i et nivå lavere enn motorens ekspansjonstank. I en planende motorbåt med sitt fyldigere akterskip blir det derimot lettere å få inn en større bereder.

Også størrelsen på motoren er viktig. En mindre innenbordsmotor i en seilbåt eller snekke klarer ikke å varme opp vannet i en stor bereder. En større motor har større volum og gjennomstrømming av varmt kjølevann, og kan dermed betjene en større bereder.

Behovet for varmtvann er også en faktor som bestemmer størrelsen på berederen. Om man ønsker varmt vann til oppvask og kanskje en hårvask, holder det med en liten bereder på 15-20 liter. Men om man skal dusje om bord, kreves det en bereder på minst 25 liter. Regn med ca ti liter varmtvann pr dusj.

Riktig vannpumpe

En annen viktig komponent i et varmtvannssystem er den elektriske trykkvannspumpen, som monteres et sted i nærheten av ferskvannstanken. Dens oppgave er å bygge opp trykk i hele kaldt- og varmtvannssystemet om bord. Den starter automatisk når en kran eller blandebatteri åpnes.

Vannpumpene finnes i ulike utførelser, og størrelsen angis med trykk (bar) og / eller kapasitet (liter pr minutt). Størrelsen på pumpen avgjøres dels av antallet tappesteder i båten, dels av varmtvannsberederens sikkerhetsventil. Når det gjelder sistnevnte, viste Båtmagasinets test at enkelte sikkerhetsventiler begynte å åpne allerede ved 3 bars trykk, mens andre klarte opp til 6 bar.

Med kun ett eller to tappesteder og korte slangeavstander, holder det med en av de minste pumpene med kapasitet på 3-7 liter pr minutt. Tre tappesteder, dusj og lange slangeavstander krever sterkere pumpe på 8-15 liter pr minutt.
Hvis man synes pumpeinnslaget støyer for mye, kan man montere en såkalt hydrofortank mellom pumpen og det første tappestedet. Denne løsningen vil også forlenge pumpens levetid.

Slanger i ulike farger

For å koble sammen hele systemet kreves mange meter slange i ulik kvalitet. For det varme kjølevannet mellom motor og bereder drar man to slanger (utløp og retur). Disse skal være i aldersbestandig gummi som tåler høye temperaturer, og kjøpes i faghandelen eller hos motorleverandøren. Et sted langs disse slangene skal det på hver av dem være montert en avstengningskran. Ved en eventuell lekkasje i varmtvannssystemet kan denne delen stenges av, slik at ikke motorens kjøling påvirkes.
Også ferskvannsslanger til varmt og kaldt vann finnes i spesielle kvaliteter, og må klare et trykk på minst 4 bar. Enkelte er godkjent for næringsmidler og klarer temperaturer på opptil 95 grader. Noen har også en lystett kappe rundt slangen som forhindrer algedannelse. Det finnes slanger i ulike farger, slik at det er enkelt å holde oversikt over varmt- og kaldtvannsdelene av systemet.

Tapp ut vannet

Sist, men ikke minst: Hele varmtvannssystemet må planlegges med tanke på den kalde årstiden. Systemet inneholder mange deler som kan fryse i stykker, og det har lett for å bli igjen vann i slanger som går opp og ned. Varmtvannsberederen har en ventil i bunnen. Man bør koble en slange til denne ventilen for å fange opp vannet eller lede det ned i kjølsvinet. Trykkvannspumpen bør også være enkel å løsne, slik at pumpen kan tømmes. Man kan også starte den et øyeblikk og la det siste vannet sprute ut, men pumpen bør ikke tørrkjøres for lenge.

Har man korte ferskvannsslanger, kan man kanskje blåse ut den siste skvetten. På lange slangestrekk bør man montere en åpningsbar slangenippel på systemets laveste punkt, for å drenere ut så mye som mulig.

Gammelt vann gir avleiringer i slangene og dermed grobunn for bakterier. Hver vår bør man kjøre ferskt vann gjennom hele systemet. Vannet bør blandes med et eller annet desinfeksjonsmiddel som kjøpes i faghandelen.