Kurs: Grunnleggende navigasjon

Grunnleggende navigasjon:

På hvilken side av staken skal vi gå?

Overraskende mange er usikre på hvilken side de skal gå når de møter et sjømerke. Her tar vi for oss de fleste av de merkene du vil møte, og forklarer de viktigste reglene. Det er ganske enkelt.

Tekst og foto: Terje Bølstad

Når vi går (eller ’seiler’, som det også heter) med båt langs kysten, er sjømerkene våre viktigste navigasjonshjelpemidler. De forteller oss hvor vi skal gå, hvor farene er, og de hjelper oss til å gjenkjenne steder på land. Kjennskap til alle sjømerkene er derfor noe av det første og viktigste du bør lære om navigasjon. Hvis du stort sett beveger deg innaskjærs, er navigasjon på sjømerker langt viktigere enn for eksempel bruk av GPS.
Kysten er full av sjømerker, som er veivisere for oss sjøfarende. Men veiviserne er ikke nok i seg selv. Du må også ha om bord – og bruke – et sjøkart for det området du går i. For sikker navigasjon må du hele tiden følge med på hvor ditt fartøy befinner seg i kartet. Hold utkikk etter alle slags merker. Når du er ved et merke, vet du nøyaktig hvor du befinner deg på kartet. Du må aldri passere et sjømerke før du har kontrollert i sjøkartet hvorfor det står der. Konsekvensene av å gå på feil side av at sjømerke kan bli dramatiske. Her viser vi hvordan merkene ser ut, og hva de betyr.
Vær oppmerksom på at de kartsymboler som vises her, er de som benyttes på norske papirkart, og på elektroniske kart som er direkte skannet fra dem (som BSB- og Geminav-kart). På andre typer elektroniske kart benyttes ofte andre symboler for de forskjellige sjømerkene.
Ordene led og lei er her (av forskjellige grunner) brukt om hverandre, men de betyr det samme.

Stenger, båker og varder

Dette er faste sjømerker som står på land eller på sjøbunnen. Noen angir grunner og (skvalpe)skjær, mens andre er ment som landkjenningsmerker. Varder og båker er utformet på mange forskjellige måter. Noen ganger er de også avbildet i kartet, slik at man skal kunne kjenne dem igjen. I og med at faste merker ofte er plassert på grunner, må man passe på å ikke gå for nærme dem.

Merking av leia

På nyere sjøkart er leias hovedretning merket med en bred pil med en grønn og en rød runding på henholdsvis høyre og venstre side. Vanligvis er leias hovedretningen inn mot havn. Når man seiler i leias hovedretning, skal man ha grønne merker på styrbord side, og røde på babord side. Dette er som regel flytende staker eller bøyer, som også kalles sideavmerking eller lateralmerker. Selv om du ikke ser fargen på merkene, kan de vanligvis identifiseres ved hvordan toppen er utformet (se illustrasjoner). Samme hvilken vi du seiler, skal du holde deg mest mulig til styrbord i leia, slik at du ikke hindrer store nyttefartøyer.
I trange, strekt trafikkerte farvann kan det være nødvendig å separere trafikken. Da benyttes senterledmerker, som viser at det er seilbart farvann rundt hele merket. Slike bøyer kan også benyttes som landkjenning, og for å markere starten på en innseilingsled. De markerer altså ingen farer.

Midtgrunner

Frittliggende dype grunner blir ofte markert med et flytende sjømerke midt over grunnen. Bare man ikke går for nærme, er det seilbart på alle sider.

Badebøyer

For å begrense båttrafikken i enkelte områder, som ved badeplasser, benyttes spesialmerker. De har ikke betydning for navigasjonen, men du har ikke lov til å gå innenfor dem, med mindre du skal til eller fra en brygge.

Merker på andre grunner

Det er merkene som benyttes for å angi grunner – og som samtidig viser hvor (på hvilken side) det er dypest vann – som synes å skape de største problemene og usikkerhet for båtfolk flest. Disse merkene kalles kardinal- eller kompass-merker. De plasseres på/over grunnen. Typen merke angir hvor du skal gå; Nord, Syd, Øst eller Vest for merket (og grunnen). Nord-merket forteller at du skal passere på nordsiden av merket, Syd-merket på sydsiden, Øst-merket på østsiden og Vest-merket på vestsiden. Se illustrasjonen, og lær deg de enkle reglene som angir på hvilken side du skal passere.

Nye farer

Nyoppdagede grunner, vrak, etc., som ennå ikke står på kartet, blir som regel markert med kompassmerker (kardinalmerker) på vanlig måte. Noen ganger legges det bare ut et dobbelt sett bøyer eller flytestaker i slike tilfeller. Når du oppdager merker som ikke finnes på kartet ditt, må du være ekstra påpasselig med å passere på den siden som merket angir.