Leder - april 2006

Påsken står for døren, og med den båtpussen og vårklargjøringen for veldig mange. Det er høytid for båtutstyrforretningene som selger bunnstoff, skraper og båtpleiemidler, og det er kjempetrøkk hos båtforhandlere som skal klargjøre båter som følge av vinterens kontraktsinnhøsting. Marinaene begynner å våkne fra dvalen og er klar til å pøse ut drivstoff til de flere hundretusener av fritidsbåter som nå skal frakte glade mennesker rundt i skjærgården.
I høst stilte stortingsrepresentant Jan Simonsen et spørsmål til daværende finansminister Per Kristian Foss hvorvidt det var planer om å likestille båtbensin med den avgiftsfrie båtdieselen. Noe positivt svar på det fikk han ikke, og etter valget har vi fått en rødgrønn regjering med en SV-finansminister i avgiftproduksjonsdepartementet. Der i gården er vel neppe avgiftslettelser for fritidsbåtbruk særlig god musikk, snarere tvert imot. Her gjelder det for hundretusenvis av fritidsbåtbrukere å følge nøye med i hva slags kreative innspill som kan komme fra den kanten. For vår bruk av båt som rekreasjon er allerede landets mest skatte- og avgiftsbelagte fritidsaktivitet.
Debatten om innføring av obligatorisk båtførerbevis går videre, og før eller siden kommer det ganske sikkert. Motivene for å innføre det er imidlertid varierende. Noen bruker ulykkesstatistikken som argument, men det finnes så vidt oss bekjent intet i den statistikken som underbygger innføring av obligatorisk båtførerbevis. Andre bruker det økte salget av nye, raske fritidsbåter med store motorer som argument, mens noen livnærer seg av båtføreropplæring og ønsker seg naturlig nok et større og mer stabilt tilfang av elever som kan sikre deres inntekter. I så måte er en av nestorene i norsk båtbransje og leder av Norsk Maritim Skole, Gunnar Hansens uttalelse til bladet Båtliv nylig som et gedigent sidespor å regne. Hansen sier nemlig at "– Skulle ønske at ingen kunne sjøvettreglene. Med den ukunnskap som råder på sjøen i dag, går det ikke lenger an å stole på at de du møter kan reglene. Står du da på retten din slik sjøvettreglene sier, og ikke den du møter tror på annet enn sin egen størrelse og fart, da kan det å følge reglene få katastrofale følger". Bortsett fra at Hansen sannsynligvis har sagt - eller ment - Sjøveisreglene, som er noe helt annet enn Sjøvettreglene, er en slik uttalelse en fallitterklæring og å snu debatten fullstendig på hodet. Vi synes Hansen opptrer arrogant, også med sin uttalelse om at "– Det blir stadig flere å le av på sjøen". Vi håper ikke han er representativ for sine øvrige kolleger i bransjen som driver med båtføreropplæring.
Det store flertall av erfarne og nye båtførere har fått grunnleggende opplæring, enten ved selvstudium, foreldre-barn opplæring, gjennom valgfag på skolen eller på båtskoler/friundervisning. Men selvfølgelig er det på dette området som alle andre at noen er "verdensmestere" som tror de ikke behøver opplæring, men dem finner du uansett om båtførerbevis er obligatorisk eller ikke. Beste kontrollinstans vil vel være om forsikringsselskapene slo seg sammen om å kreve at den som skal forsikre båten sin må dokumentere opplæring gjennom båtførerbeviset. Man er da i hvert fall kommet et stykke på vei, men allikevel er man ikke i mål, for båten kan jo lånes bort til andre uten bevis, og sjansen for å bli stoppet i politikontroll på sjøen er forsvinnende liten.
God påske alle sammen og gled dere over at båtsesongen igjen er i gang. Vi møtes på sjøen - uten å le av hverandre, men med hverandre!