Leder

Min beste avkobling er å slå av mobilen, kaste loss og dra alene ut å fiske. Bare meg og fisken. Fisken er velsignet sånn; den sier ikke så mye, sier landslagssjef i fotball, Åge Hareide i et intervju i dette nummer av Båtmagasinet. For Hareide er lidenskapelig båtmann, født og oppvokst som han er på øya Hareid på Romsdalskysten. Hareide kjører 22 fots svensk skjærgårdsjeep med dieselmotor. Det passer best for ham.
Hva er trenden i år, er det ofte folk som spør meg om, og jeg har vanskeligheter med å gi et bastant svar. For noen år siden var det ikke vanskelig. Da hadde skjærgårdsjeepen kommet for å avløse den tradisjonelle landstedbåten, og markedet for skjærgårdsjeepen var nesten ubegrenset. Nå har det flatet ut, og for et par år siden kom den tradisjonelle daycruiseren mer og mer til heder og verdighet igjen. I fjor hadde bowrideren en renessanse, men fortsatt selges det godt med familiebåter i alle størrelser. Jeg vil anta at trenden i år er at det vil bli solgt enda flere båter i alle kategorier. For båtlivet har fått et oppsving her hjemme de siste par årene, ikke minst takket være 11. september-syndromet og rentenivået. De som selger bruktbåt opplever å få igjen det samme som de betalte for båten i sin tid, nesten uansett levetid på båten. Det skiller bruktbåtmarkedet vesentlig fra bruktbilmarkedet.
Det finnes mange former for båtliv. Noen har et platonisk forhold til det og båtlivet strekker seg til et par-tre turer i skjærgården på de aller fineste sommerdagene, mens andre er ihuga båtfolk som dyrker båtlivet året rundt. Vi får daglig en rekke henvendelser fra båtfolk om nesten all verdens ting i forbindelse med båt og båtliv. Noen vil ha hjelp til å finne den rette båten for dem, andre vil ha tips om hva de kan ta for båten sin når de nå skal bytte seg opp en klasse, mens atter andre vil ha praktiske tips om så vel utstyr som vedlikehold av båten. Her forleden ble jeg noe satt ut da jeg fikk en telefon fra en eldre herremann. Han hadde et lidenskapelig forhold til båt og båtliv, men spørsmålet han kom med har jeg aldri vært borti før. Han hadde nemlig planlagt sin egen begravelse i detalj, og visste også hvordan han ville at dødsannonsen skulle se ut. Etter en lengre diskusjon med Aftenposten hadde han nemlig fått klarering for symbolet som skulle pryde annonsen. Det var ikke et kors, ikke en due, men rett og slett et anker. Om Båtmagasinet kunne hjelpe ham med en verdig og enkel illustrasjon av et anker? Selvfølgelig kunne vi det, men det ga også grunn til ettertanke. Så mye betød altså båtlivet for denne mannen.
Kystverket har vært på farten for å hente penger til vedlikehold av sjømerkene langs vår langstrakte kyst. De ville at fritidsbåtfolket skulle være med på å betale for vedlikeholdet gjennom en egen avgift. Nærmest som bompenger å regne. "Fritidsbåtfolket" er tydeligvis blitt et begrep som enkelte oppfatter som en egen rase. Men fritidsbåtfolket er faktisk vanlige mennesker i dette samfunn som i tillegg til å ha en hobby også betaler skatter og avgifter så det monner på andre områder. Ikke minst gjelder dette bensinavgifter til staten i form av blant annet veiavgift for å kjøre med båt på sjøen. Pløy heller de avgiftskronene tilbake til vedlikeholdet av kysteveiene. Da får en slik delavgift på bensin en mening også for båtfolket. Heldigvis blir ikke dette forslaget noe av. Høyre har sagt helt klart fra at de vil gå imot et slikt forslag. For hvordan skulle man i så fall innføre denne avgiften? Båtregisteret er jo ikke komplett, og skulle eventuelt han med landstedbåten som bare kjører til butikken for å handle i sommerferien betale det samme som han som farter langs hele vår langstrakte kyst?
Nå er det klart for vårpuss og utsetting for de aller fleste som har hatt båten i vinteropplag. Lykke til med ny sesong!