Leserbrev - mars 2005

Hvor er dette?

Riktig svar i januarutgaven var Nesna. Vinnere er:
Johan Rørseth, 6475 Midsund
Sissel Høgstad, 9380 Gryllefjord
Einar Lauritsen, 8720 Vikholmen

Propelljakten går videre

Vi fortsetter med den populære propelljakten: Finn en propell på størrelse med den du ser her bortgjemt på en eller annen side i bladet.
Hver måned trekker vi en vinner som får en flott oppblåsbar redningsvest fra båtutstyrsfirmaet Maritim i Arendal. Finner du propellen, send oss en SMS, en faks på 21 30 12 59, en mail: turid.kristensen@afj.no eller et kort om hvilken side den står på innen 20. februar. Da blir du med i månedens trekning. Alle som har deltatt i jakten gjennom året er med i en trekning av en tur for to til London Boatshow på nyåret 2006.
Propellen i januarutgaven sto på side 19, og vinneren er Irene Olsen, 5305 Florvåg
Vi gratulerer!

Vant London-tur

Jarle Kristiansen fra Skien vant turen til London Boat Show som hvert år trekkes blant deltakerne i propelljakten. Her sammen med kona Unni Liv Steffensen foran en båt tilsvarende den paret kjøpte sist sommer.

Vant abonnentpremie

Øystein Kristensen fra Bodø vant abonnentprisen i 2004. Hvert år trekker vi en vinner blant abonnenter som betaler innen forfall. Premien er en Magellan Meridian Color GPS.

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsforum Båtplassen på internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Månedens vinner tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no .
"Stumo" deler sin kjennskap til Kosterøyene med leserne.
Her skal du få litt informasjon: Kosterøyene hører til Skageraks fineste skjærgård. Både Nord- og Syd-Koster er flat (i norsk målestokk), du kan leie sykler og sykle rundt på øyene, der er ingen biltrafikk, mye fin natur, særlig på nord, og en fantastisk skjærgård spesielt på sørsida. Og - ikke minst - ferje flere ganger daglig til Strømstad. Der kan man handle både det ene og det andre. På Syd-Koster er det ICA-butikk som tar imot bestilling til Systembolaget, levering dagen etter. På Syd-Koster er det også fiskebutikk med mye god mat (Ekenes). På Nord-Koster er det også butikk. I Kostersundet er det restauranter på begge sider av sundet. Og restaurant og hotell i Ekenes. Det er ferjeforbindelse med Nord- og Syd-Koster.
Avstanden Jomfruland-Koster er ca. 45 nm. Sjøen under overfarten kan være vesentlig annerledes enn sjøen på Jomfrulandsiden, der solgangsbris og nord/sør strøm dominerer sjøforholdene. Overseiling om natten er vanligvis det roligste, og vi har hatt fine turer over i måneskinn og havblikk.
Fra Jomfruland ville jeg anbefale å "angripe" Koster på sørsida eller på nordsida, ikke midt på. På sørsida kan du styre mot Ursholmen fyr (et besøk verdt!) 58.50.00/010.59.40. Fra Ursholmen må du gå sør for Ramsø og dreie nordover inn Kosterfjorden.
På nordsida må du styre mot Grisbådarna 58.54.00/010.49.60 og så gå inn i Kosterfjorden og sørover.
De beste havnene på Kosterøyene er: Kyrkosund sør på Syd-Koster (58.52.10/011.03.50). En flott havn med plass til mange båter (50?) og lun i de fleste værforhold. Sykkelutleie, badestrand og butikk ikke langt unna. Og så er det Ekenes på Syd-Kosters nordøstre side (58.53.60/011.02.90). En liten men meget idyllisk havn. Her er ferjeforbindelse til Strømstad, fiskebutikk med restaurant (sjekk rødspetta!), sykkelutleie og hotell. Havna er liten og det blir fort fullt i høysesongen.
Den største havna er mellom Nord- og Syd-Koster i Kostersundet. Der er gjestehavna anlagt på Nord-Koster. Ferje til Strømstad fra begge sider av Kostersundet. Det anbefales i komme inn til Kosterøyene østfra, altså fra Kosterfjorden. Vestfra er det mye "grums" - men mulig.
Sør for Kostersundet ligger en fantastisk skjærgård, særlig Jutholmen og Arholmen. Her er mange, fine uthavner. Men det er mye urent farvann, og nøye navigasjon er nødvendig. Det finnes et spesialkart for Sydkoster i 1:20.000. Ikke prøv å navigere på sørøstsiden av Syd-Koster! Det er ikke vann, men stein som noen har kastet vann på! Jeg har selv ødelagt to propeller her, selv om det skyldtes litt kløneri fra min side.
Lykke til!

Takk for god service

Hei Båtmagasinet. Jeg bare må få fortelle om en episode som utspant seg i sommer da vi var på tur med vår nye Riviera 925 nedover sørlandskysten i år.
Etter et 3 uker langt ”tokt” langs sørlandskysten med splitter ny Riviera 925 fra Huseklepp Modellverksted, var vi på vei hjemover til Tønsberg. Ferien hadde vært kald, men vi var strålende fornøyd allikevel. Alt fungerte perfekt! Vi bestemte oss for å stoppe i Kragerøskjærgården før siste etappe hjem dagen etterpå.
Rutinemessig sjekket jeg alle oljer og væsker siden alt var nytt. Stor var forskrekkelsen da jeg oppdaget at girkassen på den nye Yanmar-motoren lakk olje! Enda mer stresset ble jeg da jeg oppdaget at det lå nesten en liter girolje i kjølen. Da vet alle båtfolk at det går mange tanker gjennom hodet: Fellesferie, lang ventetid, hvordan få båten hjem osv.
Men her kommer det fantastiske i min historie, og maken til service skal man lete lenge etter: Tilfeldighetene ville det slik at vi denne kvelden lå ved siden av en ansatt fra Huseklepp Modellverksted, John Thyberg. Jeg fortalt hva som hadde skjedd, og spurte hva jeg burde gjøre. Det første jeg fikk, var mer girolje for å fylle opp girkassen igjen. Så tilbød han seg å følge oss den siste biten hjem dagen etterpå. Den natten sov vi ikke godt.
Dagen kom, og vi startet hjemfart. Vi hadde hele tiden kontakt over VHF. Flere peilestopp underveis, men alt gikk bra. Da vi var halvveis, kommer beskjeden over VHF: ”Jeg har snakket med Yanmar Norge, og det ligger ny girkasse og venter på deg i Tønsberg når du kommer hjem”. Er det mulig???!!
Vi kom trygt hjem, og der stod en ekspressvarebil og ventet med splitter ny girkasse. Ikke nok med det. Thyberg og Huseklepp Modellverksted tok - midt i fellesferien - også jobben med å bytte girkassen, slik at vi kunne nyte også den siste uken av ferien i båten. Dette kaller jeg SERVICE!
En stor takk til Huseklepp Modellverksted for glimrende service, og for Yanmar ved Norge Dag Sverre Torud som utviste overvektig grad av serviceinstilling!! Hva det kostet? ”Nei, dette er garanti”, var svaret.
Med vennlig hilsen Carl Ove Christensen, Tønsberg

Ad. "På ære og samvittighet"

Det er ikke ofte jeg får lyst til å rose en leverandør, da jeg er av den mening at de må levere et feilfritt produkt siden vi forbrukere må betale den pris de forlanger. Jeg reflekterte på testen av Skilsø 33 FB da jeg selv kjøpte en slik båt våren 2004. Selve artikkelen underbygger det jeg selv har opplevd med båten, så testen føler jeg er svært bra utført.
Etter at jeg hadde fått levert båten, oppsto det noen småproblemer over tid. Det var da jeg opplevde hva de fire ordene "på ære og samvittighet" betyr for Skilsø Baatbyggeri. Maken til service og vilje til å løse problemer har jeg ikke opplevd før. Når man blir møtt med en slik vilje til å rydde opp, blir det vi forbrukere opplever som et stort problem til en liten sak som løses hurtig. Dette til oppfordring til andre som leverer noe til oss forbrukere.
Jørgen Q. Larsen, Grålum.

Riktige ord

I deres nr 12/2004 finner vi under "Gjør det selv tips" - "Bind med slippstikk". Om bord kan ingenting bindes. Her "gjør vi fast", "setter fast" eller "fortøyer".
Selv om båtlivet endrer seg på mange måter, så bør vi absolutt bevare våre gamle, etablerte uttrykksmåter. I båtomtaler leser vi altfor ofte også om bøtter og senger.
Audun Rasmussen, Bønes.

Kutt ut årsavgiften

Undertegnede er mangeårig medlem av Kystpatruljen og har også støttet Redningsselskapet på andre måter i ny og ne. Noen nye medlemmer har også blitt vervet. Har alltid betraktet det som sporty å være medlem av denne flotte og frivillige organisasjonen. Det frivillige medlemsskapet i Kystpatruljen gir en sterk følelse av solidaritet, ikke bare med Redningsselskapet som organisasjon, men også oss båteiere imellom.
Når Redningsselskapet nå har "vunnet anbudsrunden" om småbåtregisteret og umiddelbart innfører både "registreringsavgift" og "årsavgift" for småbåter, så er vi redd dette ikke vil appellere til særlig mange båteiere. Å være registrert i småbåtregisteret bør selvsagt være en gratis fordel som følger med det frivillige medlemskapet i Kystpatruljen. Husk at vi med glede betaler 500 kroner i året for dette medlemskapet. Småbåtregisteret bør ikke benyttes av Redningsselskapet som en mulighet til å påføre båteierne "obligatorisk" gebyr for å stå i et register som av det norske storting er definert som "frivillig" og som faktisk ikke er til nytte for noen.
At Redningsselskapet forsøker å få forsikringsselskapene med seg for å "true/lure" båteierne inn i registeret gjør det bare mer uspiselig. Man gir ikke gaver til forsikringsselskaper eller organisasjoner som krever inn gebyrer. Frivillighet og støtte til en ideell organisasjon er noe helt annet.
Fordelene som hevdes å følge med registreringen i småbåtregisteret er oppkonstruerte, dvs ikke reelle. Registreringsnummeret kan enkelt fjernes av tyver. At mannskapene på redningsskøytene skal bli spesielt opptatt av å sjekke alle registreringsnumre opp mot lister over stjålne båter er utopi. Det er jo dessuten politiets (og kanskje forsikringsselskapets) oppgave å forsøke å finne igjen stjålne båter.
Redningsselskapets oppgave må også i fremtiden være å ivareta sikkerhet på sjøen. For alle, iIkke bare for de som har registrert båten sin i småbåtregisteret!
Ta en tur innom "Båtplassen" eller Båtmagasinets redaksjon og se om man kan finne noen som er positive til de nye gebyrene.
Vil også nevne at Redningsselskapets egne ansatte bedriver desinformasjon. På telefon opplyste en kvinnelig ansatt at 99,9 prosent av alle båteiere ønsker å stå i det nye registeret. Hvor fikk hun dette tallet fra? Hun opplyste også at "forsikringsselskapene krever at båtene er registrert i småbåtregisteret". Hvor fikk hun dette fra? Det er faktisk lite trolig at forsikringsselskapene virkelig kan (eller vil) nekte å forsikre en båt som ikke er registrert i et register som ifølge norsk lov er frivillig. Et selskap som innfører et slikt krav vil dessuten miste noe av sin konkurransekraft i forhold til et selskap som ikke krever registrering. På spørsmål om hvilke selskaper som krever registrering, svarte redningsselskapets representant at "de fleste gjør det, og i alle fall If gjør det". Jeg er mangeårig kunde hos If, og har både hus-, båt-, hytte-, bil-, reise- og ulykkesforsikring der. På forespørsel om det ville få konsekvenser for min båtforsikring dersom jeg ikke lot båten registrere i småbåtregisteret svarte If: "Nei, ikke slik dagens regler er".
Et råd til Redningsselskapet: Fjern alle "gebyrer", vi er allerede såååå avgiftstrøtte i dette landet pga skatter, årsavgifter, lisensavgifter, bompenger etc. etc. Stol heller på at båteierne slutter opp om Redningsselskapet som frivillig og ideell organisasjon, og sats på verving av nye medlemmer. Dere har jo nå fått hånd om en ganske god adresseliste til landets båteiere, så dere kan kontakte hver enkelt og appellere til fellesskap og solidaritet på sjøen gjennom medlemskap i Kystpatruljen.
Einar Strand, Horten

Småbåtregisterets årsavgift

Oslofjorden Båteierunion viser til deres skriv datert 15.12.04, hvor dere setter stor pris på at Sikkerhets- og småbåtregisteret allerede engasjerer rundt om i Norge.
Etter at deres skriv ble sendt ut til båteierne angående overflytting til deres register, vil Oslofjorden Båteierunion fremkomme med følgende orientering:
Ja, engasjementet blant våre medlemmer har vært meget stort. Vår telefon og telefaks har vært sterkt belastet grunnet våre medlemmers irritasjon og frustrasjon over årsavgiften som er lagt inn i registreringssystemet. Båteierne sier rett ut at de ikke godtar årsavgiften, og dersom den ikke tas ut av systemet vil båteierne ikke overføre registreringen til deres register. Oslofjorden Båteierunion advarte Redningsselskapet i vårt skriv datert 6.12.04 om at deres register ikke måtte innkreve en årsavgift på kr 100. Dette har ikke blitt tatt hensyn til. Oslofjorden Båteierunion beklager deres steile holdning, og anmoder igjen om at nevnte sak tas opp til ny vurdering.
Våre medlemmer er alle sterke motstandere av årsavgiften. Vi er sikre på at dette vil få store konsekvenser for registerets mulighet til å bli et folkelig, slagkraftig register som kan tjene alle parter.
Husk at Oslofjorden Båteierunion er en stor organisasjon, med langt over 15.000 medlemmer fra svenskegrensen til Kragerø. Svært, svært mange av våre medlemmer kommer helt klart ikke til å overføre sitt fartøy til deres nye register.
Forsikring er intet problem. Flere forsikringsselskaper, også utenlandske, tar imot våre medlemmer med glede. I dag har vi dessuten mange båter som er tvungent registrert, men på grunn av størrelse og alder ikke er forsikret. Med årsavgift vil dere ikke få disse båtene inn i deres register. Det er helt uhørt at det skal innføres årsavgift. Ikke en gang det eksisterende register har en slik avgift. Registeret er i dag selvfinansierende, og "vel så det". Av erfaring vet vi at avgifter har en tendens til å øke over tid.
Vær vennlig, ta til fornuft og trekk tilbake årsavgiften. Registeret vil tjene stort på det. Skulle Redningsselskapet fortsatt gi oss negativ tilbakemelding, vil vi sette i gang aksjoner. Blant annet med en underskriftskampanje under båtmessen på Lillestrøm i mars. Oslofjorden Båteierunion formoder at det ikke kan bli en hyggelig start på et nyetablert register.

Oslofjorden Båteierunion
Svenn Vatnaland, formann.

Båtregister og NSSR

Sjefredaktøren i Båtmagasinet er av den oppfatning at ”diskusjonen om Redningsselskapets innføring av årsgebyr for å stå oppført i båtregisteret raser”. Hans Due burde være bedre posisjonert til å bedømme hva som opptar båtfolket enn de fleste av oss, men hva denne saken angår, ser dette ikke ut til å være tilfelle.
Jeg svarte selv umiddelbart og positivt på henvendelsen fra NSSR om jeg forsatt ønsket å ha båten vår i medlemsregisteret, og av nysjerrighet gikk jeg inn på NSSRs hjemmeside for å se om det forelå noe informasjon om totalreseponsen på henvendelsen. Det fremgikk at ca. 120.000 båteiere hadde respondert positivt i løpet av et par uker etter utsendelsen. Renser man ut en del feiloppføringer, inneholder registeret således ca. 265.000 båter. Det er med andre ord rundt 45% som så langt har funnet det formålstjenlig å frivillig ha båtene sine i registeret.
Da det fremgikk av hjemmesiden at det hadde kommet en del kritikk i sakens anledning, 55% hadde jo så langt latt være å respondere, ringte jeg NSSR og spurte om ”diskusjonen raste” rundt saken. - Tilbakemeldingen var at det ikke engang dreiet seg om ”laber bris”.
Jeg tror det som ”best guess” etter hvert vil vise seg at rundt 2/3 av de registerte båtene vil forbli i registeret, og at den 1/3 som ikke vil, i hovedsak består av mindre båter med lav verdi som brukes lite.
Det kommer kanskje til å dreie seg om rundt 175.000 båteiere som mener at båtregisteret representerer en tjeneste man mener vil være nyttig for en selv, og derfor er villig til å betale for. Hvilken nytte den enkelte legger vekt på kan være så ulikt og hvor mye man er villig til å betale vil variere, men det er alminnelig akseptert i vårt samfunn at det er moralsk akseptabelt å tjene penger på kommersielle tjenester. Og motsatt: Umoralsk å tape penger med risiko for tap av arbeidsplasser og kreditortap. Dette gjelder like mye for Båtmagasinet som for båtregisteret. Det blir således en ganske alminnelig kommersiell risiko å finne frem til riktig markedspris.
Det blir derfor vanskelig å forstå hvorfor det skulle være ”uklokt av Redningsselskapet å holde fast på denne avgiften”. Hans Due kan umulig mene at Redningsselskapet f.eks. skal redusere omfanget av sine livreddende funksjoner for å finansiere registeret? – Når han synes det ”lukter kompensasjon for manglende automatinntekter”, er det ikke alene grunn til å stille spørsmål ved Hans Dues evne som værvarsler, men også ved hans luktesans. Jeg håper og tror at Hans Due er genuint opptatt av sikkerhet for liv, verdier og miljø i båtlivs-sammenheng. Han burde da heller bruke sin spalteplass til å påpeke det paradoksale i å la tiltak med tvilsom effekt hva gjelder reduksjon i spilleavhengighet få som konsekvens en helt sikker reduksjon i viktigt humanitært arbeide.

Jørgen M. Grønneberg
CBK 408