Leserbrev, november 2004

Hvor er dette?

Riktig svar i oktoberutgaven var Brønnøysund. Vinnere er:
Alf E. Larsen, 8626 Mo i Rana
Håkon Holmeset, 6280 Søvik
Steinar Horsgård, 8820 Dønna

Propelljakten går videre

Propellen i oktoberutgaven sto på side 20, og vinneren er Trond Viste, 0755 Oslo

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsforum Båtplassen på internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Månedens vinner tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no .
"K arin" har kommet med dette hjertesukket om hennes - og sikkert andre kvinners - opplevelse av båtlivet. Innlegget avstedkom en betydelig diskusjon. Se hele tråden på Båtplassen, eller bruk denne webadressen: tinyurl.com/6jovz
Jeg orker ikke mere båt. Kort fortalt så er båthverdagen slik på helgeturer:
1) Kvinnen går i butikken og handler inn.

2) Kvinnen fikser salaten, grønnsakene og desserten.

3) Kvinnen gjør kjøttet klart for grilling, legger det på et brett med forskjellige grillredskaper og bærer det ut til mannen som sitter ved grillen og bælmer øl.

4) Mannen slenger kjøttet på grillen.

5) Kvinnen kommer ut og sier til mannen at kjøttet svir seg.

6) Mannen snur kjøttbitene.

7) Kvinnen sier at nå er de godt nok stekt.

8) Mannen lemper de to biffene over på to tallerkener hun har hentet..

9) Kvinnen legger på poteter og grønnsaker,dekorerer med litt grønt og setter tallerkene på bordet.

10)Mannen spør kvinnen om hun satte pris på sin "frikveld" fra matlagingen?

Svaret får mannen til nok en gang å konkludere med at det ikke finnes noen måte å gjøre en kvinne fornøyd på mens han spretter en ny øl.

Komfyr i båt

Jeg har hatt båt i noen år, men aldri med gassanlegg. Jeg er litt skeptisk til det. Vennene våre har hatt gasskomfyr i to båter og når det lukter nybakt fra denne, da er det ikke lenge før kaffen er på plass.
Har sett igjennom gamle årganger med Båtmagasinet men finner ikke noe særlig om komfyrer. I dag finnes det en rekke produkter som går på gass, lampeolje og diesel, det finnes til og med de som satser på landstrøm eller annen strømkilde for sin 220 w komfyr. Kunne ikke dere ta en test på komfyrer, pris, virkningsgrad med mer.
Hilsen Bjørn Egil Goa

Det synes jeg er en god idé. Vi skal se hva vi kan få til ut over høsten. Vi har for øvrig gasskomfyr i den nye reportasjebåten som vi har brukt i hele sommer. Her er tilberedt både nybakt brød og andre herligheter. Gassen har overhodet ikke voldet oss noen ulemper – snarere tvert imot. Det er en rask og enkel måte å koke/bake på.
Hans Due, sjefredaktør

Norrbaggar på tur

En liten opplevelse på Eknes, Koster. Syd i havnen på Eknes er det noen båser for tilfeldig besøkende båter. Det er ikke mange, og de er merket "max 4 timer". Men de fleste ligger lenger.
Vi kunne først ikke forstå hvordan et selskap på fem båter med festglade "baggar" hadde oppnådd å få fem båser ved siden av hverandre på et så overtrafikkert sted. Så ble båsen mellom oss ledig.
Sekundet etter ble to joller konfiskert fra ungene og lagt på den ledige plassen. Litt etter ble til overmål et tau strukket over båsen.
Det var flaut å ha samme registreringsbokstav (Z) som de andre båtene. Flaut var det visst også for ham plassen ble holdt av for, også den båten Z-registrert. Han viste seg lite på dekk, og forsvant igjen tidlig neste dag.
Unnskyld, alle dere som så stygt på den sperrede båsen, men det var ikke E og A Morild som voldtok køsystemet på Koster i sommer.
Arild Eeg, Nøtterøy

Ikkje riktig om Enigheden

På ein austlandstur fann eg Båtmagasinet nr 8 2004 liggande framme. Eg bladde i det fine bladet. På side 50 kunne vi sjå ein uvanleg vakker båt. Enigheden heitte han, og var bygd i Bergen i 1993 etter ein båt som "blei bygget på Svanøy i 1770". Det siste er nok ikke rett. Båten vart rett nok bygd på Svanøy, men ikkje i 1770. Hans Nielsen Hauge var ein hovudperson i soga om båten.
På si stadige vandring fra 1776 samla han mange unge menn rundt seg. I Hallingdal møtte han Ole Torgersen, og Hauge utfordra Ole til å ta over Svanøygodset sør for Florø. Det vert sagt at Hauge også ordna ei kone til den unge Ole. I 1804 kunne Kirsti og Ole gå i land på den grøne, vakre øya med det forsarva godset.
Same år vart Hauge sett i fengsel for brot på Konventikkelplakaten som sa at berre prestar kunne forkynne Guds ord. Åra først på 1800-talet var vonde, ikkje minst sidan den engelske floten hindra at korn og salt kom til landet vårt. Men tukthusfangen Hans Nielsen Hauge hadde ein ide, og fekk løyve til å vinne ut salt ifrå havet. Utover 1809 farta han langs kysten og viste folk korleis dei vann ut salt. På denne turen kom han også til Svanøy.
Så kjem 1814. Folket hadde valt ut sine beste menn, og landet skulle få si grunnlov. Sunnfjordsfolket hadde peikt ut Ole Torgersen Svanø som sin kandidat. Vakre Enigheden ligg klar, og Ole stig om bord saman med rorskarane sine. 17. mai 1814 set ungguten frå Hallingdal signaturen sin i Norges Grundlov.
Vennleg helsing Odd Magnus Osnes, Ulsteinvik. (Innlegget er forkortet av red.)

Eventyret om dasstanken

Det var en gang en dykkerbåt i Nordsjøen som hadde så full en septiktank. Båten drev med dykkerarbeider på 120 meters dyp, og hadde derfor store trykktanker der 8 dykkere oppholdt seg i lange perioder når de ikke dykket. Å tømme klosettet i tanken var litt av en prosedyre; ingen kunne befinne seg der toalettet sto og så ble slusene til dokammeret ble lukket. En av mannskapet dro i en stor hendel på utsiden av dette kammeret for å åpne ventilen mellom septiktanken og avløpet til toalettet. På et sekund forsvant driten i toalettskåla gjennom et solid rør til septiktanken om bord. Hendelen måtte kun være åpen et øyeblikk. 12 kg overtrykk i dokammeret sørget for effektiv dasstømming. Det hele fungerte perfekt. Lenge....
En gang i uken ble tanken tømt av en supplybåt. Så ble det noe uvær på feltet og supplybåten kunne ikke komme på noen dager. Septiktanken ombord ble noe full, og irritasjonen økte hos mannskap som skulle vært skiftet ut.
En ettermiddag gikk maskinsjefen - en nordlending - til toalettet i sin egen lugar for å "blæs tu bælgen" som han kalte det. Han likte å lese Nordlands Framtid i en sådan stund. En sur skipsmekaniker som skulle ha vært hjemme hos kona for flere dager siden fikk beskjed om å "flushe" dykkertoalettet, og holdt før omtalte hendel for lenge i "åpne"-posisjon. At skuta i samme øyeblikk krenget noe, gjorde katastrofen total.
12 kilos trykk raste ned på den fulle septiktanken og presset gammel drit opp gjennom avløpene, og mest opp gjennom avløpet i chiefens lugar. Reaksjonen uteble ikke. Det lød et skrik gjennom båten, som fra en mann i sin ytterste nød! Mannskapet løp omkring for å lokalisere hvor det kom fra, og da de til sist kom til chiefens lugar, fikk de se et syn de aldri glemte: Lett foroverbøyd på toalettskåla, med albuene på knærne og med Nordlands Framtid krampaktig foran seg, satt chiefen stiv. Med kulerunde, svarte øyne brølte han som et såret dyr. Hans egne og andres etterlatenskaper hadde slått opp fra skålas indre og tatt to veier: Noe hadde gått opp bak mannen, som et spor oppetter ryggen, passert hårrota i nakken og slått helt oppunder dekk, mens mesteparten hadde tatt veien opp mellom bena og fremover nevnte Nordlands Framtid og ut på dørken.
Samme natt rigget chiefen seg til med sveiseapparat og stålmateriale, og sveiste opp fester for en diger hengelås. Låset hadde kun èn nøkkel, og gjett hvem som festet DEN i en snor rundt halsen.. Resten av perioden han var om bord gjorde han sitt fornødne i en bøtte som han siden raskt tømte i toalettet før han trakk seg skyndsomt ut.
Han fant aldri ut av HVEM som hadde dratt i spaken til dykkerdassen. Bra var det, for ellers kunne det blitt store avisoverskrifter... Og han gikk av en eller annen grunn over til å lese Lofotposten.
Eventyrfortelleren