Leserbrev

Hvor er dette?

Riktig svar i septemberutgaven var Nodeviga/Odderøya og vinnere er:
Rune Ludvigsen, 4616 Kristiansand
Einar Møvik, 4624 Kristiansand
Eva Mørk, 2005 Rælingen

Siste propellsjanse

Mange deltar i Båtmagasinets propelljakt, en konkurranse som har pågått siden marsutgaven i år. Oppgaven er å finne en propell i samme størrelse som du ser her, bortgjemt på en eller annen side i bladet. Hver måned trekker vi ut en vinner som får en flott oppblåsbar redningsvest fra Seatronic. Finner du propellen og sender oss en fax på 21 30 12 59, en mail: turid.kristensen@afj.no eller et kort om hvilken side den står på innen 1. desember, blir du med i månedens trekning. Alle som har deltatt i jakten er med i trekningen av en tur for to til London Boatshow på nyåret. Trekningen foregår primo desember, så dette er siste sjanse til å delta.
I nr. 10 for oktober sto propellen på side 48. Vinner av redningsvesten denne gangen er Alf Hansen i Halden. Vi gratulerer!
Red.

Frekt krav i Måløy

Ser i Båtmagasinet nr.9 at Einar D. Midlev har sin oppfatning av fasiliteter og krav om avgift for fritidsbåter i Måløy. Som daglig leder i Vakt Service Fjordane vil jeg komme med følgende oppklaring.
Innkrevningsrutinene er ikke så mye annerledes enn tidligere, men registreringen og oppfølgingen er ny. Hver kveld etter kl. 22.00 foretok vår vekter kontroll av selvbetalingskassen, samt registrerte de båtene som lå til kai. De som ikke hadde betalt i kassen, kunne da betale direkte til vår vekter. Der vi ikke hadde mottatt betaling og ikke traff personer om bord, festet vi en lapp på båten for å gjøre båteier oppmerksom på at båten lå på avgiftspliktig plass. Alle båteiere vet at det er normalt å betale for kaiplass.
Tidligere var det mange som lot være å betale, og det må være vår rett å legge igjen en beskjed om at båten er registrert som ikke betaler, samt opplyse om hvor selvbetalingskassen er og om tilleggsavgiften når det ikke betales riktig før avreise. Det er da vanlig i dag at det kommer tilleggsavgift på en eller annen måte såfremt det ikke betales innen rett tid. I dette tilfelle før avreise. Mener du virkelig at dette er frekt og at båtturistene blir jaget på grunn av dette Herr Midlev? Informasjon om betingelser kan etter min vurdering heller ikke være frekt.
Tross beskjed på båten er det likevel mange som reiser uten å betale for seg. Disse har fått tilsendt regning for oppholdet med tilleggsavgift. Tilleggsavgiften på kr. 100.- er for å dekke kostnaden ved oppsporing av eier hos tollvesenet, samt utsendelse av faktura. I Måløy er det ingen som driver en ren gjestehavn. Nordfjord Havn driver/eier kaiene og gjestebrygge, og i følge deres vedtekter skal det betales avgift ved anløp. Vakt Service var engasjert for å kreve inn denne avgiften i sommer. Avgiftens størrelse og betingelser for når avgift skulle kreves, var fastsatt av Nordfjord Havn. Dette er oppslått ved selvbetalingskassen sammen med informasjon om hvor toalett, dusj og vaskerom er. Når det gjelder andre fasiliteter, tror jeg ikke mye kan mangle i Måløy havn. Det meste av det båtfolket skulle ha behov for finnes her. Nå ligger ikke toalett, dusj og vaskerom rett ved siden av gjestebrygga, men hos Taxistua og 150 - 200 meter unna. Der finnes det også en liten kai så båt kan også benyttes.
Vedrørende oppdatering i Norske gjestehavner om fasiliteter i Måløy, vet jeg ikke hvis ansvar dette er. Rette vedkommende er nok ansvarlig utgiver.
Når det gjelder fiskefett og urolig sjø, må det sies at Måløy har en aktiv fiskerihavn og det er beklagelig at enkelte i perioder kan få båten tilgriset av fiskefett. Dette har bedret seg kraftig de siste årene og med gjestebryggens beliggenhet på sørsiden av lekter i Måløy sentrum, har dette totalt sett gitt en bedre plassering. Forøvrig en flytebrygge av betong med strøm og belysning. Er klar over at standarden på fasilitetene i båthavnene langs kysten varierer og ikke alltid er i samsvar med krav og forventning. Men å koble inntrykk og opplevelse sammen med vår måte å kreve rettmessig betaling på, er og blir feil.
Håper med dette å ha oppklart en del misforståelser og at vi i Vakt Service og Nordfjord Havn på ingen måte ønske båtturistene jaget fra Måløy. Selvfølgelig kan gjestehavnen bli bedre, men da må private aktører med støtte fra næringslivet komme på banen, eller la oss si sjøen.
Midlev, skulle du ønske å avlegge et nytt besøk i Måløy havn, er du hjertelig velkommen. Oppholdet for kaiplass på gjestebrygga skal vi i Vakt Service betale for og vi skal gjøre vårt ytterste for å rette opp den negative opplevelsen du hadde. Ta i så fall kontakt med undertegnede på telefon 57 85 22 56 eller sendt en e-post til fjordane@vaktservice.no
Tor Harald Granheim

Honnør til NorskeGjestehavner

Båtmagasinets Norske Gjestehavner er etter min mening en fantastisk kilde til opplysning om norske havner. Jeg er vanligvis på en 7-10 dager tur med motorbåt på norskekysten og har hatt meget stor glede av dette oppslagsverk. Den som har tatt initiativet til boken og de som følger den opp gjør småbåtbrukerene på norske kysten en stor tjeneste og fortjener all mulig honnør.
I det siste har flere av havnene også begynt å gi sin posisjon. Siden svært mange småbåtbrukere nå har GPS om bord, blir det lettere å finne frem. Jeg håper at alle havner etterhvert vil komme med å gi denne for mange svært viktige opplysningen slik at det blir lettere å finne havnene. Det hender fra tid til annen at havnen ikke lar seg oppspore på grunn av svak beskrivelse.
Erik Holter-Sørensen

Flere Lill-Saxere?

Sender et bilde av båten min. Dette er en Lill-Saxer bygget ved Gamlebyen Yachtvarv i Stocholm 1965. Konstruktør var Tore Holm. Jeg har ikke sett tilsvarende båt i mitt nærområde. Finnes noe mer opplysning om denne båttypen, mottar jeg det med takk og gjerne på mail: boschansen@online.no
Børre Chr. Hansen, Drammen

Drømmen er en grønn Pioner

Jeg er en jente på 15 år som har fått verdens fineste konfirmasjonspresang. Av mormor fikk jeg en liten koselig hytte ved et vann langt inne i skogen. Men, nå trenger jeg en båt, en brukt båt som er ganske billig. Helst en grønn Pioner på 10 fot. Det bør være en stødig og solid båt som tåler mye, og som er så tung at ingen orker å bære den til et av de andre vannene i nærheten, og grønn så den ikke synes så godt.
Kan Båtmagasinet hjelpe meg?
Hilsen Annelise
Kan noen hjelpe Annelise, vennligst kontakt redaksjonen.

Sjømil og nautiske mil

Jeg sitter og leser Båtmagasinet 10 for oktober og fordyper meg i artikkelen om test av fire ulike drivstoffsystemer. Her leser jeg blant annet under Tohatsu 90 om et testresultat med et drivstoff forbruk per sjømil ved 25 knop på kun 0,61 liter. Med dette lave forbruket MÅ det lønne seg å kjøpe ny motor med dagens teknologi. Stor var derfor min skuffelse da jeg tok frem kalkulatoren og begynte å regne på testresultatene i tabellen på side 14. Når man regner ut forbruket her, ser man at det er på 0,61 liter per nautisk mil og ikke per sjømil.
Jeg vil minne redaksjonen og alle andre som ferdes på sjøen om at det er 4 nautiske mil i 1 sjømil. Blanding av disse måleenhetene syndes det enormt mye mot. Her bør i alle fall Båtmagasinet gå foran som et godt eksempel og ikke blande disse enhetene.
Til slutt vil jeg nevne at 1 kabellengde = 185,2 m. 1 nautisk mil = 10 kabellengder = 1852 m. 1 sjømil = 4 nautiske mil = 7408 m. Det er også noen som hevder at det er 10 favner i en kabellengde, men det er feil. 1 favn = 6 fot = 1,8825 m. 1 fot er som kjent 31,374 cm.
Arne Rogstad
Sandefjord

SVAR:
Arne Rogstad har helt rett med hensyn til nautisk mil kontra sjømil, og det var en glipp fra vår side. Testen han omtaler er skrevet av vår svenske medarbeider Lars H. Lindén, og i Sverige er man blitt enige om å bruke begrepet sjømil om en nautisk mil, eller "distansminut" som svenskene også kaller det. I oversettelsesfasen har dette gått oss hus forbi denne gang.
Når det gjelder de øvrige mål Rogstad har oppgitt, er også disse riktige, men definisjonen av en fot i forbindelse med en favn og kabellengde er det noe usikkerhet omkring. Rogstad opererer med 1 fot som 31,374 cm. Dette er en norsk fot vedtatt ved lov av 28/7-1824 . En engelsk fot er 30,48 cm, en dansk fot er 31,39 cm, en svensk fot er 29,69 cm. Man kan bli meget forvirret av mindre. Dette har vært diskutert på Båtmagasinets diskusjonsforum "Båtplassen" en rekke ganger. Signaturen "Alf Petter" har en gang kommet med følgende definisjon:
"Det hele begynner nemlig med nautiske mil, som er det samme som et bueminutt. Et bueminutt er 1/60 av avstanden mellom breddegradene, og det er da 90 grader mellom ekvator og nordpolen, altså 5400 nautiske mil. I gamle dager ble meteren også definert som et forhold mellom ekvator og polene, der det skulle være 10 000 000 m = 10 000 km, altså jordas omkrets i nord-sør retningen var 40.000 km, dette var det vi lærte på skolen. Nå er det slik at "nyere forskning" har vist at avstanden fra ekvator til nordpolen er 10 002 290 meter, og man har måttet omdefinere hvordan man måler ut en meter, nå er det den avstanden som lyset i lufftomt rom beveger seg på 1/299792458 sekund.
Men altså, avstanden fra ekvator til pol er fortsatt 5400 nautiske mil (ellers ville ingen kart stemme!), som igjen er 10 002 290 m, altså blir en nautisk mil 1852,276 m. En favn er 1/1000 av en nautisk mil, altså 1,852276 m, da må en fot være 0,3087 m, riktig. Engelsk eller norsk, slik er det. Men i gamle dager regnet man feil, litt forskjellige feil i UK og i Norge. Disse feilene har man valgt å ikke rette opp etterhvert som vi får nye målinger av jordens omkrets."
Med denne definisjonen blir en fot da 30,87 cm, og hvis en favn er 6 fot, blir da en favn 1,852 m som igjen er 1/10 av en kabellengde. Da stemmer regnestykket! For å gjøre forvirringen total, opererer både vi i Båtmagasinet og båtbyggerne med den engelske definisjonen på en fot ved lengdeangivelse av båter, nemlig at en fot er 30,48 cm. Men alle oppgir nå også lengden i det metriske systemet som vil ta helt over etter hvert. I Sverige opererer man i dag kun med metriske angivelser for båtlengder.
RED.

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Denne gangen er det signaturen Jko (12.10) som i diskusjonen om restaurering av trebåt, får sitt innlegg på trykk. Vi håper han tar kontakt med oss slik at han kan få seg en ny båttrøye!
RED.

Trebåthjelp

Hvis du skal kle på nytt på innsiden, husk å tenke på at det bak garnering/skap (platekledning) skal/må vandre luft. Jeg mener det er en god ide å starte med å legge 10 mm lektbiter a 15cm lengde med 5 cm mellomrom på alle spant som skal kles. Før slanger ned i bunnen av båten som tilkoples vifte som går på solceller eller blir dratt av vinden. Disse skal dra ut luft. Lag godt med luftehull oppe på skottene og vips så har du en tre båt som bestandig blir luftet. Når det gjelder maling /lakk/ olje bak kledninger, er det like mange oppskrifter som trebåteiere. Jeg tror på en god og tett oljemaling, spesielt under dekk.
Jko