Miljøvennlig bunnstoff dårlig

Miljøvennlig bunnstoff dårlig

Sjöfartsverket i Sverige har gjennomført en stor test av bunnstoff. I to sesonger har de studert 24 forskjellige bunnstoffer, og resultatet er entydig. Bunnstoff uten gift må videreutvikles. Groingen er for stor til å være tilfredsstillende.

Tekst: Jan Harry Svendsen

I alt 31 båter deltok i den svenske undersøkelsen som ble gjennomført i 2000 og 2001. Målet med undersøkelsen var å finne ut om de bunnstoffene som finnes på det svenske markedet er gode nok til å beskytte båtens skrog mot begroing.

Det er mange faktorer som spiller inn når et bunnstoff utvikles. Mange av produktene som ble testet på den svenske vestkysten og i Østersjøen selges ikke i Norge. Grunnen til dette er at bunnstoff i stor grad må tilpasses lokale forhold, som vannets saltinnhold og temperatur. Derfor var heller ikke Jotun representert i denne svenske undersøkelsen. De mente nemlig at de ikke hadde et bunnstoff som var godt nok for øst- og vestkysten i Sverige. Litt pussig i og med at i hvert fall vestkysten av Sverige i stor grad har samme havmiljø som norskekysten.

De beste bunnstoffene i undersøkelsen inneholdt små mengder kobber. Her var begroingen liten. Verre var det med bunnstoffene som var mest miljøvennlige og ikke inneholdt noen gifter. På mange av disse var groingen til dels kraftig. Forskerne skrapte faktisk av opp mot 20 gram groe per. kvadratdesimeter.
Men det er ikke bare type bunnstoff som regulerer begroingen på båtens skrog. Bruker du båten hyppig, er sjansen mindre for at alger og skjell skal feste seg enn om du stort sett lar båten duppe ved brygga. Hvor saltholdig vannet er, har også stor betydning for hvordan mikroorganismene trives på skroget.

Det finnes flere typer bunnstoff. Noen er harde og glatte, og noen er selvpolerende og porøse. Noen inneholder giftstoffer, mens andre er giftfrie. Prinsippet for de giftige bunnstoffene er at giften skal drepe mikroorganismene før de rekker å feste seg til båtens skrog, og dermed hindre groing.
Porøse bunnstoffer er giftfrie. Gjennom sesongen, og når du bruker båten, "løsner" bunnstoffet slik at mikroorganismene faller av. Disse bunnstoffene kalles for myke, polerende eller selvpolerende.
Siste gruppe bunnstoff er en type som danner et glatt og svært hardt belegg. Ideen er at havets mikroorganismer ikke skal greie å sette seg fast. Greier de likevel å feste seg, skal det glatte belegget sørge for at de mister taket når båten beveger seg gjennom vannet.

Konklusjonen på undersøkelsen er entydig. Miljøvennlige bunnstoffer er ikke gode nok, de å videreutvikles før de gir en fullgod beskyttelse av båten din. Bare bunnstoffene som inneholdt en viss mengde kobber greide jobben tilfredsstillende.