utgave nr 4 1998
Morgendagens VHF
Morgendagens VHF
GMDSS eller "damp - VHF"? Jo takk, begge deler. GMDSS er fremtiden og begynner å bli overkommelig i pris. Men fram til år 2005 vil nødkanal 16 bli avlyttet, så en "damp-VHF" til 4000 kroner er fortsatt meget aktuell.
Av Odd Monge
I forrige utgave 3/98 skrev vi i Båtmagasinet at kanal 16 ikke kommer til å dø på flere år. Men det nytter ikke å slåss mot den teknologiske utvikling. Vi kan prøve å styre den, men fremtiden er her allerede i dag. I prinsippet har vår kommunikasjon skip/skip eller skip/land ikke forandret seg siden man innførte normal telefoni (tale) så langt tilbake som rundt 1930 (VHF i 1955). Husk at i sin tid brukte til og med Stortinget mye tid og energi for å diskutere nytten av å innføre av farge-tv i Norge!
Bakgrunnen internasjonalt
GMDSS ble vedtatt innført av IMO (se rammen) allerede i 1992. Systemet skulle være fullt operativt på alle internasjonale fartøyer over 300 br.t. og alle passasjerskip fra 1. feb. 99. Det ble fort klart at dette vedtaket overhode ikke tok hensyn til den enorme fritidsflåten i de forskjellige land som hadde undertegnet avtalen. Sjøfartsdirektoratet og daværende Statens Teleforvaltning (nå Post- og Teletilsynet, PT) forsto heller ikke til å begynne med at dette hadde enorme konsekvenser for fritidsflåten.
Lyttevakt på nødkanal 16 skulle legges ned fra det tidspunkt GMDSS var innført! Dette skapte etterhvert voldsomme reaksjoner i land med stor flåte av fritidsbåter, slik at IMO i 1997 vedtok å føre den pålagte lyttevakttjeneste på kanal 16 videre inn i en udefinert fremtid, både ombord og i land. En underkomité i IMO vedtok på et møte i London så sent som i slutten av februar i år at denne tjenesten skal fortsette frem til 1. feb. 2005!
I Norge
I Norge ble de forskjellige enhetene innenfor det gamle Televerket etterhvert “selvgående og selvfinansierende”, derigjennom også Kystradiotjenesten. Prisene ble satt radikalt opp, og lenge så det ut til at mange kystradiostasjoner ville bli lagt ned. Brukerne presset på og etterhvert forsto myndighetene at dette ikke var veien å gå, og fra i år er kystradiostasjonene inne i Statsbudsjettet med en bevilgning på 52 mill.kr. for dekning av Telenor Nett sine samfunnspålagte oppgaver (lyttevakt kanal 16 og opprettholding av tjenesten på dagens nivå). Samtidig settes prisene på VHF-samtaler ned til kr. 3 pr. min., så her er det tydelig at Telenor Nett, Kystradio gjerne går inn i en tøff konkurranse med Telenor Mobil og NetCom for å skaffe seg inntekter.
Autoritative kilder i Stortinget opplyser til Båtmagasinet at det er bortimot utenkelig at våre folkevalgte vil gå imot 25 000 fritidsbåteiere med VHF ved neste budsjettbehandling! La oss vise gode gamle Kystradioen respekt og begynne å bruke VHF’en mer enn vi har gjort de siste årene! Så fortvil ikke, de to systemene vil fungere parallelt i mange år fremover!
Utstyret er her
Etterhvert som produsentene har oppdaget at det er en gryende interesse blant fritidsbåteiere for sikkerhetsaspektet som ligger i GMDSS-systemet, er utstyret etterhvert blitt enklere og billigere. Det inndeles i forskjellige klasser etter bl.a. fartsområde. Post- og Teletilsynet vil godkjenne klasse D for frivillig bruk i fritidsfartøyer. Utstyr i denne klassen er en relativt enkel “småbåtversjon” som inneholder det du trenger i våre kystfarvann. F.eks. kommer SAILOR nå med en komplett GMDSS-stasjon sammenbygget i én enhet, med håndsettbetjening i tillegg, beregnet på fritidsbåter og mindre fiskefartøyer til ca. kr. 9.000 inkl. avgifter.
NAVICO har en delt utgave, nemlig AXIS 1400 VHF R/T (normal VHF) til kr. 5.675 inkl. avgifter. Den kan utvides med en DSC-modul, som inneholder alt du trenger innenfor GMDSS-systemet, pris kr. 4.394 inkl. avgifter. I tillegg trenger man en GPS med Interface-muligheter (sammenkoplingsmulighet).
Slik virker GMDSS
Før vi går videre, bør vi forklare hvordan sikkerheten øker med en GMDSS-stasjon (se også test av Shipmate RS 8300 i Båtmagasinet 10/97, som forresten ikke lenger er godkjent i Norge i den versjonen). En komplett GMDSS-stasjon består av en vanlig VHF i tillegg til en DSC-enhet med LCD-vindu (Liquid Crystal Display) og bl.a. egen mottaker for kanal 70.
Men det viktigsteer at: Når utstyret er sammenkoplet med en GPS, kan du enkelt kalle på hjelp ved å trykke på nødknappen SOS eller DISTRESS - en eller flere ganger - her er det forskjell fra radio til radio.
Du kan også før du trykker, programmere inn hva slags nød du har. Apparatet sender straks ut en digital nødmelding på kanal 70 (se rammen for nødmeldingens innhold). Posisjonen i nødmeldingen blir automatisk plottet inn i kyststasjonens digitale sjøkartbase, slik at de straks kan se nøyaktig hvor du er. Etter noen sekunder får du kvittering for mottatt nødmelding fra annet fartøy eller kyststasjon i LCD-vinduet. Denne kvitteringen kan også inneholde henvisning til egnet kanal for normal analog kommunikasjon. I tillegg til nøddelen i GMDSS-systemet kan kyststasjonen kommunisere med din radio uten at du behøver å foreta deg noe som helst. På denne måten vet systemet til enhver tid hvor du befinner deg!
Perfekt i kriser
Vi har lenge følt oss trygge med en tradisjonell VHF, men det er opplagt at i en krisesituasjon vil de fleste få nerver. Nødmeldingen vi sender ut på kanal 16 kan være ufullstendig og med unøyaktig posisjon.
Nervene klikker og vi kan være opptatt med å slukke brann, tette lekkasje, plukke opp folk fra havet e.l. Da er det bra at utstyret sender ut korrekt nødmelding og repeterer den til kvittering gis. Etter å ha satt oss inn i hva GMDSS-systemet står for, og utstyret er blitt rimeligere, vet vi hva vi vil gjøre når vår 15 år gamle VHF begynner å skrante. Likevel er ikke tiden moden for å skifte riktig ennå. Den holder fortsatt i mange år. Men ikke avvis mulighetene som ligger i de nye systemene, se fremover!
Sjefingeniør Eirik Bliksrud i Post- og Teletilsynet opplyser at man arbeider for en utvidelse av det eksisterende VHF-sertifikatet, ev. ved selvstudium, slik at man får en enkel innføring når det gjelder det operative i GMDSS-systemet. Kravene vil ikke være vesentlig utover hva som stilles i dag.
Innkjøringsproblemer
GMDSS-systemet har hatt innkjøringsproblemer, bl.a. har andelen “falske” nødmeldinger vært helt oppe i 99%. Dette skyldes innføring av ny teknikk og derigjennom “finger-trouble” hos brukerne. Kystradiostasjonene forsikrer at enten en melding er reell eller ikke, blir den fulgt opp på en profesjonell måte. Hva IMO vil gjøre for å få det store antallet falske meldinger ned, gjenstår å se.
Så et hjertesukk til dem som sverger til mobiltelefon som eneste kommunikasjonsmiddel ombord. Vi andre har problemer med å forstå at du tar sjansen. Kanskje du også har ansvar for gjester. Har de fortjent det? Pr. idag finnes det intet formalisert samarbeid mellom de forskjellige nødetatene som brann og ambulanse i forhold til Kystradiotjenesten. Tenk deg all den energi og tid som kastes bort fordi så alt for mange ikke har sett nytten og verdien av en VHF-radio.
Noen kyststasjoner har tatt et initiativ for å få igang et bedre samarbeid med telefonbaserte nødtjenester (spes. 110 og 113). Det hjelper noe, men vi anbefaler å skaffe av en enkel VHF til ca. kr. 4.000 og oppover. Du må ta et sertifikat og gå et kurs som lærer deg mye om hvordan du skal takle en nødsituasjon.
Viktige forkortelser m.m.
En nødmelding i GMDSS- systemet sendes på VHF-kanal 70 (radiopliktige fartøyer i fartsområde utenfor Area 1 sender meldingen også på mellombølge og kortbølge i tillegg til via satellitt) og inneholder flg.: Simplex VHF - apparat som sender og mottar på samme frekvens, ikke samtidig, du må slippe sendeknappen. Håndapparat som inneholder kun skip/skip-kanaler og kanal 16. |