Navigasjon - sjøveisreglene

Sjøveisreglene

Akkurat som vi har trafikkregler for kjøretøyer på landjorden, er det trafikkregler for oss som ferdes på sjøen. Sjøveisreglene gjelder for alle fartøyer, til og med seilbrett og flytende sjøfly. De fleste sjøveisregler er internasjonale, men det finnes også lokale sjøveisregler som enten er angitt med spesielle skilt, eller avmerket i sjøkartene.

Av Hans Due

Som på land, gjelder også høyrereglen på sjøen, men det finnes unntak som vi skal komme tilbake til. Vi har normalt vikeplikt for all trafikk fra høyre (eller styrbord som det heter på sjøspråket), og forkjørsrett for trafikk fra venstre (babord). For å kunne vurdere om det er noen fare for kollisjon, må vi hele tiden holde øye med øvrige fartøyer. Hvis vi får øye på en båt i det fjerne som før eller senere vil krysse den kursen vi holder, må vi være på vakt. Allerede på et tidlig tidspunkt vil vi få en indikasjon på om det er fare for kollisjon ved at vi foretar en peiling.

Peiling

Når du får øye på et fartøy i det fjerne som vil komme til å krysse den kursen du holder, merker du deg hvor denne båten befinner seg i forhold til din egen båt. La oss si at det andre fartøyet sees like ved en stolpe i sidevinduet. Hvis du nå holder stødig kurs, og etter å har kjørt en liten stund til, oppdager at det andre fartøyet er i samme posisjon i forhold til stolpen i vinduet på båten din, er du på kollisjonskurs. Hvis derimot det andre fartøyet har beveget seg enten forover eller bakover i forhold til stolpen, er det lite sannsynlig at dere er på kollisjonskurs. Har det andre fartøyet beveget seg bakover i forhold til stolpen i ruten din, vil du krysse foran det andre fartøyet, men har fartøyet beveget seg forover i forhold til stolpen, vil du krysse bak det andre fartøyet. Men når du har fastslått dette, må du ikke slå deg til ro med det, for det kan godt hende at situasjonen forandrer seg, enten ved at det andre fartøyet legger om kursen, eller at du selv kommer ut av kurs.

Vikeplikt

Er det andre fartøyet på din styrbord side, er det du som har vikeplikt, og må være ekstra påpasselig. Hvis det er fare for sammenstøt, skal du legge om kursen slik at du vil passere aktenfor det andre fartøyet, og kursforandringen din skal være tydelig slik at føreren av det andre fartøyet ikke skal være i tvil om at du har sett det, og at du vil vike.

Hvis det andre fartøyet er på din babord side, er det dette fartøyet som har vikeplikt, og du skal holde stø kurs slik at det andre fartøyet vet hvor du har tenkt deg. Men hold likevel øye med fartøyet for å se om det forandrer kurs. For på sjøen kan det være en fordel å regne med at alle andre er døve og blinde og totalt uvitende om lover og regler. Husk at det hjelper lite å skjelle ut en annen båtfører dersom din egen båt har sunket under føttene på deg etter et sammenstøt. Det er stor fare for at ikke bare din båt er gått tapt, men at både du selv og andre ombord har fått skader.
Hvis du møter et annet fartøy front mot front, er hovedregelen at begge fartøyer skal vike til høyre for hverandre, og er du i en trang led, skal du holde så langt til høyre som bunnforholdene tillater.

Hvis du innhenter et annet fartøy som holder samme kurs som deg, kan du passere på hvilken side du ønsker, men det er det fartøyet som har størst fart som uansett har vikeplikt. Men hvis det er i en trang led som tilsier at det fartøyet du innhenter må svinge til en side for at du skal få plass til å passere, må du først signalisere med hornet eller skipsklokka hvilken side du ønsker å passere på. Et støt i hornet (eller et slag på skipsklokka), betyr at du ønsker å forandre kurs til styrbord. To støt (eller slag i klokka) betyr at du ønsker å forandre kurs til babord. Hvis det fartøyet du innhenter er enig i at du kan passere slik du har signalisert, skal dette fartøyet kvittere med å gi lyd om at det skifter kurs motsatt av det du har gitt ønske om. Hvis du gir ett støt i hornet, og fartøyet foran synes at det er greit at du vil passere på dens styrbord side, kvitterer båtføreren med to støt som gir deg beskjed om at han viker mot babord, slik at du får plass til å passere. Er det fartøyet som blir innhentet mindre enn 20 meter, skal det uansett vike for fartøyer som er større enn dette.

Rundt odden

Skal vi rundt en odde, kan vi tenke på samme måte som når vi skal rundt et gatehjørne med bil. Skal vi svinge til høyre, holder vi oss så nær odden som mulig, og skal vi svinge til venstre, legger vi oss godt ut fra odden. Her er det nødvendig å planlegge svingen i god tid, og spesielt studere kartet slik at vi ikke risikerer å gå på en grunne som ligger like rundt odden, enten ved at vi ikke var klar over grunnen, eller at vi kanskje kan bli presset inn mot grunnen av kryssende fartøyer. Vi skal også hele tiden være forberedt på at det kan komme en båt fra den andre kanten som vi kanskje ikke ser før det er fare for kollisjon.

Unntakene

Det finnes flere unntak fra høyreregelen. Hvis du som fører av en fritidsbåt møter, eller er på kollisjonskurs med nyttetrafikk, er det du som skal vike, uansett hvilken retning nyttefartøyet kommer fra. Et nyttefartøy kan være rutegående ferger, hurtigbåter som fører passasjerer, større lastefartøyer, fiskefartøyer med redskap i sjøen (har spesielle kjennetegn som vi skal komme tilbake til siden) og fartøy som sleper eller blir slept. Likeledes har du vikeplikt for robåter og båter under seil (dersom seilbåtens motor ikke er startet) dersom du selv bruker motor. Grunnen til dette er at de fartøyene som er nevnt ovenfor har begrenset manøvreringsevne.
Er det to seilfartøy som møtes, gjelder heller ikke bestandig høyreregelen. Hvis to seilfartøy har vinden inn fra forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn fra babord (venstre), holde unna for det andre seilfartøyet. Hvis begge fartøyer har vinden inn fra samme side, er det det fartøyet som er til lovart (er nærmest vindretningen) holde av veien for det andre fartøyet.