Navigasjon lys i mørket

Lys i mørket

Når mørket faller på, viskes konturer av kystlinje, øyer, skjær og holmer sakte ut. Da begynner tusenvis av lysblink i forskjellige farger å spille opp. Sjøfarende nyter denne fyrenes symfoni. For har man partituret, kan man som dirigenten lose seg trygt i havn.

Av Hans Due

Langs kysten er fyrene de viktigste navigasjonshjelpemidler i mørket. Fra gammelt av var fyrene brennende bål, gjerne i en bøttelignende ramme som ble heist opp med en stang for å henge høyt og med god utsikt. Senere kom parafinlamper og gasslamper hvor lyset ble forsterket gjennom buete glass. I dag er det elektrisiteten som råder grunnen alene.

Karakter

For å kunne skille fyrene fra hverandre, har man gitt dem forskjellig karakter. Det vil si kjennetegn som f.eks. kombinasjoner av blink og/ eller fargesektorer. Kystfyrene er plassert på de ytterste odder, holmer og skjær, og skal lede deg inn til kysten. Disse fyrene lyser langt, i klarvær synes de på fra 15-20 nautiske mil (28- 37 km.) avgårde. Ser du to fyr samtidig, skal det være enkelt å krysspeile deg fram til din posisjon. For å være noenlunde sikker på hvilket fyr det er snakk om, er det i kartet angitt hvordan fyret lyser. F.eks er Færder fyr angitt med Fl (3) W 30s hvilket betyr at fyret "flasher" eller blinker(FL) med tre (3) hvite blink (W)hvert 30. sekund (30s). Torbjørnskjær på den andre siden av Oslofjorden er merket med FW Fl (2) R 40s som betyr at fyret lyser kontinuerlig hvitt (FW), men med to skarpe blink (Fl (2)) som er røde (R) hvert 40. sekund (40s). Vi må ha en klokke, eller trene på å telle sekunder for å være sikker på at intervallene er riktige i forhold til fyret. Mindre kystfyr finner vi som oftest i indre kystlei eller i tilknytning til havner. Felles for alle disse fyrene er at de sender ut lys med inntil tre forskjellige farger i bestemte sektorer. Disse sektorene er tegnet inn i kartene. Fargene er rødt, grønt og gult. Den gule sektoren viser klart farvann mot- og fra fyret, den grønne og den røde sektoren markerer urent farvann, men for fritidsbåter kan det også la seg gjøre å seile i både grønn og rød sektor fordi de ikke stikker så dypt. Men det er viktig at man studerer kartet nøye for se hvor det urene farvannet befinner seg i disse sektorene.
De mest vanlig karakterene på fyrene er:
* Fyr med sammenhengende lys (F)
* Fyr med kort mørketid som kalles fast med formørkelse eller okkulterende (fm, Fm eller oc)
* Fyr med to eller flere korte mørketider (fm 2 Fm eller oc (2))
* Fyr med lang mørketid og kort blink (bl eller Fl)
* Fyr med en lang mørketid og flere blink i grupper (2 bl hv 10 sek eller Fl (2) 10s)
* Fyr som blinker sammenhengende (eller klipper) (klip eller kl ).
* Fyr med sektorer i forskjellige farger (W= hvitt, R= rødt, G= grønt)
Alle fyr som klipper, uansett om det er rødt, grønt eller hvitt, forteller om fare!

Fyrnavigering

Er du i tvil om farvannet rundt deg, skal du kun gå på hvite sektorer når du navigerer etter fyrene. Men om du studerer kartet i god tid før du kommer inn i et farvann med fyr, kan du planlegge turen bedre slik at du også kan benyttet grønne og røde sektorer. For i en rød sektor kan det godt hende at grunnen som den røde sektoren angir, ligger mange nautiske mil fra fyret, og mellom grunnen og fyret kan det være åpent og farbart. Som fritidsbåtførere er vi pliktige til å holde oss mest mulig unna farvann som brukes av rutegående fartøyer. Selvsagt er det mest bekvemt å seile på de hvite sektorene, for der er det åpent farvann hele veien, men skal vi krangle oss i sikksakk mellom rutegående fartøyer, blir turen fort stresset.
På vår tegning over et farvann med tre fyr, er det sikre løp tegnet opp med blått. Båten går inn i farvannet på hvit sektor fra det vestligste fyret, holder seg her til fargen skifter fra rødt til hvitt fra det nordligste fyret, og tilsvarende fra det østlige fyret. Den videre ferd har tre sikre løp, mot nordvest i hvit sektor fra det østlige fyret, rett fram mot det vestlige fyret, eller sørover i hvit sektor fra det nordlige fyret. Hvis man velger det siste alternativet, går man sørover i hvit sektor fra det nordlige fyret helt til man igjen går over i hvit sektor fra det østlige fyret. Her kan man legge om kursen mot sørvest og fortsette i hvit sektor.
Hvis man i stedet velger å gå rett fram mot det vestlige fyret, skal man passere grønn sektor fra det nordlige fyret før man igjen kommer inn i hvit sektor fra dette og kan legge om kursen sørover.
På vårt kart er det mange sektorer fra de forskjellige fyrene, og mange linjer som krysser hverandre. Fyrene er gode landemerker å benytte for å bestemme sin nøyaktige eller omtrentlige posisjon. Går du i hvit sektor fra ett fyr, og ser at det skifter fra en sektor til en annen fra et annet fyr, befinner du deg et eller annet sted på den linjen som er markert på kartet ved sektorskifte, men begrenset til den delen av linjen som er innenfor den hvite sektoren fra det andre fyret - en omtrentlig posisjon. Skifter sektoren farge fra to fyr samtidig, er på akkurat på det punktet på kartet der linjene krysses, og du har en nøyaktig posisjon.

Som man ser av kartet er de hvite sektorene fra fyrene de sikreste farvannene. Vår båt har valgt å følge disse sektorene (blå linje). Men det er lange strekninger i både de røde og grønne sektorene hvor det er uproblematisk å kjøre. Men det krever at man studerer kartet slik at man vet hvor hindringene disse sektorene angir er.

Lysbøyer

Det finnes en rekke lysbøyer langs kysten. Disse kan markere grunner. Bøyene har ikke lys som lyser med forskjellige farger i sektorer, og er ikke bestandig pålitelige å navigere etter fordi de ikke er faste i land, men oppankret. Bøyene kan ha slukket eller drevet av, men som oftest er de der de skal være. De er som regel utstyrt med lydsignaler i form av en klokke eller fløyte slik at man skal kunne oppdage dem dersom lampene er sluknet, eller det er tett tåke.