Nødnavigasjon - Peiling med reiseradio

Kurs: Nødnavigasjon del 3

Posisjonsbestemmelse uten GPS

Peiling med reiseradio

Har du en reiseradio i båten, helst med lang- eller mellombølge? Det er alt du trenger for å finne en posisjon på åpent hav.

TEKST: TERJE BØLSTAD

Av en eller annen grunn har GPSen om bord hos deg sluttet å virke. Naturligvis har du ført logg og/eller bestikk (se del 1 i denne serien), slik at du til enhver tid vet hvor i kartet båten befinner seg. Derfor har du ikke noe akutt problem. Du kan fortsette å seile på kompasset, og i ro og fred lete frem de radiopeilemidlene du eventuelt måtte ha om bord.

Radiopeiling

For bare noen få år siden eksisterte det mange radiofyr langs kysten som man kunne peile på. Før de elektroniske posisjoneringssystemene (som DECCA og Navstar GPS) kom, var dette den enkleste måten man benyttet for å kunne bestemme båtens posisjon (det vil si en ”observert plass”) på, når man ikke var i nærheten av en kyst.
Radiopeileren brukes til å finne retningen til et radiofyr. Slike er merket i kartet med bokstavene RC (som står for ”Radio Circular”). Man skal peile til minimum signal. Når signalet er svakest mulig, peker man med radiopeileren rett mot radiofyret. Retningen kan leses av på radiopeilerens kompass. Når du har retningen til et slikt radiofyr, trekker du en strek i kartet med den aktuelle peileretningen fra radiofyret – akkurat på samme måte som når du har en kompasspeiling på et synlig fyr. Båten befinner seg nå ett eller annet sted på denne stedlinjen. Finner du en annen stedlinje som krysser, er båten der linjene krysser hverandre. Den andre stedlinjen trenger ikke være fra et annet radiofyr eller radiostasjon. Den kan for eksempel også være fra en solobservasjon, en optisk peiling, eller fra dybde lest fra dybdemåler eller ekkolodd.

Gjenværende radiofyr

Myndighetene antar at alle som ferdes på sjøen navigerer med GPS. Selv om det ikke finnes et eneste enkelt alternativ til GPS, har de (av økonomiske grunner) lagt ned de fleste maritime radiofyrene. Men det finnes fremdeles noen få igjen. Det er hovedsakelig de som også benyttes til radiopeiling for flytrafikken. Radiofyrene sender på frekvenser fra ca. 280 til ca. 420 kHz. De identifiserer seg ved å sende en ID på to eller tre bokstaver med morsekode. I tabellen under er det listet opp noen norske radiofyr, både maritime og de som primært er beregnet for luftfarten (Aero) – men som også kan benyttes av sjøfarende. En komplett liste finnes oppdateres for eksempel hvert år i Norsk Fiskerialmanakk. En liste over alle verdens radiofyr finnes i ”Admiralty List of Radio Signals, Volume 2. Radio Navigational Aids including Aeroradio Beacons”. Den har de på lager hos Nautisk Forlag i Oslo.

Tabell over noen gjenværende norske radiofyr:

RadiofyrIDTypeFrekvensPosisjon
(morsetegn)radiofyr(kHz)

Askøy, BergenASKAero3606025’N 00511’E
Jan MayenJANAero3627057’N 00840’E
KristiansandODRAero3725809’N 00800’E
ListaLSTAero3835804’N 00641’E
RekstenREKAero3796134’N 00451’E
HelnesOMMaritim2887104’N 02613’E
SkrovaKNMaritim2966809’N 01439’E

Rekkevidden for de maritime radiofyrene er ofte 60 til 100 nautiske mil eller lenger. For best nøyaktighet bør radiofyr peiles om dagen, og ikke på større avstand enn ca. 70 nm. Nøyaktigheten i peilingen blir dårligere om natten, og når vinkelen mellom peilingen og en kystlinje er mindre enn ca. 20 grader. I en nødssituasjon – hvor man ikke er så opptatt av stor nøyaktighet – spiller dette naturligvis mindre rolle. Da bruker man det man har i øyeblikket.

Nyttig lommeradio

Du har kanskje oppdaget at styrken på det mottatte signalet på en vanlig radio med lang- og mellombølge (ofte merket AM) varierer når radioen svinges eller vris rundt. Det er fordi signaler på disse båndene mottas med en innebygd antenne – hvor signalstyrken avhenger av om signalene mottas på langs eller på tvers av denne antenne. Signalene er sterkest når antennen står på tvers av retningen til kringkastingsstasjonen som mottas, og svakest når den peker mot stasjonen. Det kan vi utnytte til å finne kompassretningen til kringkastingsstasjoner. Har vi retningen, kan den tegnes som en stedlinje på kartet. Alle radiostasjoner på lang- eller mellombølge er potensielle kandidater for peiling. Men det forutsettes at vi vet hvor radiostasjonen sender fra, og at den er på et kart hvor også båten befinner seg. Peilenøyaktigheten blir neppe så god som med en skikkelig radiopeiler, men til nødbruk er det sannsynligvis godt nok. I tabellen under er det listet opp noen kjente skandinaviske kringkastningsstasjoner på lang- og mellombølge som man kan peile på. En kringkastingsmottager kan ikke brukes til å peile på radiofyr fordi den ikke dekker det aktuelle frekvensområdet.
Man kan ikke peile på samme måte mot stasjoner på FM-båndet. Det er først og fremst fordi radioantennen for dette båndet ikke er direktiv, men også fordi man sjelden vet hvor senderen for disse stasjonene befinner seg på kartet.

Tabell over noen aktuelle skandinaviske kringkastingsstasjoner:

RadiostasjonLandBåndFrekvens (kHz)

IngøyNorgeLB 153
KalundborgDanmarkLB 243
KalundborgDanmarkMB1.062
KvitsøyNorgeMB1.314
LongyearbyenNorgeMB1.485
RøstNorgeMB 675
SølvesborgSverigeMB1.179
VigraNorgeMB 630

(LB: LangBølge)
(MB: MellomBølge)

Har du en god mellombølgeradio, gir Kvitsøysenderen deg også norsk radio i nesten hele Skandinavia, enten du befinner deg i båt eller bil. Kalundborg er dessuten aktuell for gode danske værmeldinger for alle skandinaviske farvann. De har vært sendt til følgende klokkeslett i "alle" år: Kvart på 06, 09, 12, 18 og 23. Radio Sverige sender sitt kortbølgeprogram til utlandet også på 1.179 kHz.

Heiming

Den enkleste måten å bruke en radio med mellom- eller langbølge på, er å seile rett i mot en kringkastingsstasjon. For å finne ut hvordan antennen er montert i din radio, må du kanskje skru av baklokket. Så plasserer du radioen slik at antennen ligger langs båtens senterlinje – og peker rett mot baugen. Ved å styre slik at radiosignalet hele tiden er svakest mulig, styrer du rett mot – eller rett fra (!) – den stasjonen du lytter på. Det finnes historier om seilere som hadde mistet mye av navigasjonsutstyret, men har funnet frem på verdenshavene ved blant annet å bruke denne metoden.

Stedlinjer fra radio

Mer vanlig er det å peile retningen til en kringkastingsstasjon, for å kunne tegne en stedlinje i kartet. Med to eller flere stedlinjer har du en krysspeiling. Mens du peiler, må båten holde en stø kurs. Det er ikke helt enkelt å foreta en nøyaktig peiling med en vanlig radio, så dette bør man øve litt på. Et magnetkompass kan lett påvirkes av radioen, så det bør ikke komme for nær den. Plassér for eksempel radioen på et fastlimt stykke papir. Så peiler du retningen med radioen til kringkastingsstasjonen så godt du kan – til signalet mottas med svakest styrke. Deretter tegnes peileretningen på papiret. Etter at radioen er fjernet, kan retningen måles med et kompass, og tegnes som en stedlinje på kartet, fra/gjennom stedet der radiosenderen er.
For å peile kringkastingsstasjoner som ligger meget langt unna, bør man ha et oversiktskart som dekker et meget stort område. Ofte kan kartoversikter som viser kartinndeling for de sjøkart som selges (som gis ut gratis i kartforretninger) være nyttige for dette formålet. Pass på at de har påført både lengde- og breddegrader, så det er mulig å finne egen posisjon på kartet.
Når radiostasjonen befinner seg ekstra langt – over 120 nm – fra egen posisjon, må du være forberedt på at peilingen kan bli meget unøyaktig. Det skyldes hovedsakelig at radiobølgene følger en storsirkel, som ikke er i nøyaktig samme retning som kompasskursen. En posisjon som er funnet på denne måten, må derfor vurderes med sunn skepsis.
Husk at stedlinjer som er oppnådd på denne måten, kan kombineres med stedlinjer som eventuelt er oppnådd med andre teknikker, for å beregne en sikker posisjon (en observert plass). Der to eller flere stedlinjer krysser hverandre, er din observerte plass eller posisjon. I våre nære farvann kan det ofte være vanskelig å finne to eller flere egnede kringkastingsstasjoner som ligger slikt plassert at peilede stedlinjer fra dem krysser hverandre på en gunstig måte. Derfor vil en plass (eller posisjon) som er observert på denne måten kunne være belemret med en relativt stor unøyaktighet.

Stø kurs med MB-radio

Problemet fra forrige del – med hvordan man skal klare å holde en stø kurs uten et magnetkompass – når verken sola eller Nordstjerna kan ses på grunn av tåke eller overskyet vær – kan løses med en billig mellombølgeradio. Da bruker man radioen på en litt annen måte, til å finne retningen til en eller annen – tilfeldig – kringkastingsstasjon. Den bør fortrinnsvis ligge langt unna, slik at peilingen til den er rimelig konstant over minst en dags seiling eller to. Mens sola eller Nordstjerna er synlige, legger man båten på den ønskede kursen. Så peiles retningen til en kringkastingsstasjon som høres godt – og som også kan forventes å tas inn de nærmeste dagene. Radioen plasserer man deretter i den retningen som gir svakest signal – og lar den stå der. Deretter er det bare å lytte på radioen (som altså må forbli i samme stilling i båten), og styre etter svakest signal fra den valgte radiostasjonen. Radioen har altså gitt oss den stabile retningsreferansen vi trenger i et slikt tilfelle.

Peiling for viderekommende

Hvis båten befinner seg ikke alt for langt fra en kringkastingsstasjon, kan man også benytte radioen til forskjellige peileteknikker som er kjent fra kystnavigasjonen – som har navn som ”to peilinger av samme punkt”, ”flytting av stedlinje” og ”firestrekspeiling”. Forutsetningen er at avstanden til radiostasjonen er så kort at peilingen til den forandrer seg tilstrekkelig mye over den tiden man utfører disse peilingene med. Hvis du ikke kjenner disse teknikkene fra før, henviser vi til lærebøker i kystnavigasjon.

Når elektronikken svikter

Hva gjør du hvis - eller når - det moderne navigasjonsutstyret slutter å virke? Hvordan du skal komme deg videre – og finne frem dit du skal? I denne serien lærer du det lille som skal til.

Del 1: Kystnavigasjon. Med bestikk og stedlinjer. November 2005.
Del 2: Bestikknavigasjon på havet. Med nødlogg og solkompass. Desember 2005.
Del 3: Posisjonsbestemmelse med radiopeiling. Også med lommeradio. Januar 2006.
Del 4: Astronavigasjon ”light”. Nødnavigasjon etter himmellegemer – for alle. Mars 2006.