Nødnavigasjon del 2: Flislogg og solkompass

Kurs: Nødnavigasjon del 2

Uten GPS, magnetkompass og distanselogg

Med flislogg og solkompass

Vi håper at du aldri vil oppleve å miste

all

elektronikk om bord. Men det

kan

skje. Strømmen kan ryke, og både GPS, plotter, distanselogg med den. I verste fall blir du uten kompass også. Se hvordan du improviserer hvis Murphys lov slår til.

TEKST: TERJE BØLSTAD

Situasjonen er kanskje litt konstruert, når vi sier at du heller ikke har et magnetkompass du kan bruke. Sjansen for det er heldigvis liten – både fordi de fleste båter har installert et magnetkompass, og fordi du forhåpentligvis har et håndkompass i reserve med deg. Men det finnes fritidsbåter i dag som bare har et elektronisk (fluxgate) kompass om bord, og det slutter å virke hvis strømmen blir borte. Det finnes til og med båter som ikke har kompass i det hele tatt!

Kjedelig situasjon

Noe av det verste du kan miste, er kompasset. Da er du ille ute. Men – som vi skal se lenger ned – du er ikke helt fortapt, fordi du burde kunne klare å seile videre, og holde et slags bestikk. Men det er vanskelig å foreta krysspeilinger for å beregne en sikker observert plass – selv om du er i nærheten av en kyst. Har du en batteridrevet VHF-radio, må du naturligvis forsøke å påkalle hjelp, og oppgi din siste kjente – loggførte – GPS-posisjon. Er du er innen rekkevidde fra en kystradiostasjon, kan de kanskje finne din posisjon ved å peile deg.
For at du skal kunne redde deg ut av denne situasjonen, må vi først se på enkelte grunnleggende nautiske enheter, som en nautisk mil, knop, og et par viktige formler du må kunne bruke.

Nautisk mil

Avstander på sjøen måles alltid i nautiske mil – som vi ofte forkorter til nm. Én nm er 1.852 meter lang. Én nm er også det samme som ett breddeminutt, som kan måles på breddeskalaen på sjøkartenes høyre og venstre side (men ikke på lengdeskalaen på kartenes over- og undersider).

1 knop = 1 nm per time

Fart på sjøen angis alltid i knop. Én knop tilsvarer én nm per time. Har du en fart på 6,8 knop, går båten altså en distanse på 6,8 nm hver time.

1 time = 60 minutter = 3600 sekunder

Tiden i de regnestykker vi bruker for å regne ut distanse, må alltid angis i antall timer. Hvis du kjenner tiden i sekunder eller minutter, må den regnes om til timer. En tid på for eksempel 25 minutter tilsvarer 25 / 60 time, som er det samme som 0,4166 timer. (Nå skjønner du kanskje også at det kan være greit å ha en kalkulator om bord – selv om du i et nødsfall sikkert klarer slike utregninger manuelt – bare med papir og blyant).

Fart = distanse / tid

Fart er distanse dividert med tid. Dette er en nyttig formel som du må kunne. Båtfart oppgis alltid i knop, distanse i nautiske mil (nm) og tid i timer (t). Når du skal utføre regnestykker med denne formelen, må du bare bruke disse benevnelsene. Kjenner du tiden i sekunder eller minutter, må de regnes om til antall timer, ved å dividere med henholdsvis 3.600 eller 60. Seiler (eller går) du for eksempel en distanse på 6,5 nm på 45 minutter, blir regnestykket slik:

Tiden i minutter må vi først gjøre om til timer:

Tid = 45 / 60
Tid = 0,75 timer

Så kan vi bruke formelen:

Fart = distanse / tid
Fart = 6,5 / 0,75
Fart = 8,666 knop, som vi avrunder til 8,7 knop.

Nødlogg med flis

Når man ikke lenger har en GPS, kartplotter eller distanselogg å navigere med, er båtens fart noe av det viktigste man trenger å vite. Uten den er det ikke mulig å føre et bestikk. Heldigvis er det relativt enkelt å finne ut farten med enkle midler. På forhånd – når fartsloggen virker – kan du forberede deg på en slik nødssituasjon ved å lage en tabell over båtens fart ved forskjellige turtall på motoren. Den kan komme til nytte den dagen fartsloggen ikke lenger fungerer.
Har du ikke laget en slik tabell, kan du bruke en ”flislogg” for å beregne farten. Metoden er at du slipper en flis (eller en fyrstikk eller noe lignende) ved baugen, og tar (så nøyaktig som mulig) tiden til flisa når båtens akterende. Helst med en stoppeklokke. Med formelen for beregning av fart regner du ut hvor fort båten går.
Distansen i formelen er båtens lengde i antall nautiske mil. Hvis båten for eksempel er 8 meter lang, tilsvarer det 8 / 1.852 = 0,0043 nm.
Hvis tiden ble målt til 3,5 sekunder, tilsvarer det 3,5 / 3.600 = 0,00097 timer (fordi det er 3.600 sekunder i en time).
Båtens hastighet i dette tilfellet er altså:

Fart = distanse / tid
Fart = 0,0043 / 0,00097
Fart = 4,4 knop

Nøyaktigheten av denne beregningen er avhengig av hvor nøyaktig du klarer å ta tiden. Resultatet blir best ved lav fart.

Distanse = fart x tid

Distanse er fart multiplisert med tid. Denne formelen bruker du for å regne hvor langt du har seilt (eller ”gått”), når du kjenner båtens fart, og hvor lenge du har seilt. Distansen måles alltid i nautiske mil, farten i knop og tiden i timer. La oss si at du har gått i 30 minutter med en fart på 5 knop. Da har du seilt en distanse på:

Distanse = fart x tid
Distanse = 5 x (30/60)
Distanse = 2,5 nm

Føre bestikk?

Når du kjenner både båtens fart og hvor langt du har seilt på en bestemt tid, har du erstattet distanseloggen, selv om nøyaktigheten trolig ikke blir like god. Hvis du nå kjenner kursen du holder, er du i hvert fall i stand til å føre et bestikk. Men vi har jo ikke noe magnetkompass. Så hvordan finner vi kursen vår da?

Nordstjerna

Selv uten kompass har vi en grov forståelse av hvor nord og syd er. I hvert fall i klart vær. Vi vet at sola står opp i øst, og at den går ned i vest. Midt på dagen står den rett i syd. Og om natten kan vi finne Nordstjerna. Sett fra jorda går alle andre stjerner i en sirkel, mens Nordstjerna ”står stille” - i Nord. Den er relativt enkel å finne.

Kompassrose i papp

Når vi vet hvor nord er – i alle fall om natten – er det mulig å styre i den retningen – eller på den kursen – vi vil. Styrer vi rett mot Nordstjerna, seiler vi kurs 000 grader. Har vi Nordstjerna rett akter, seiler vi på en kurs av 180 grader. Er Nordstjerna rett tvers, seiler vi henholdsvis rett øst (090 grader) eller vest (270 grader).
For å kunne seile på andre – mer tilfeldige kurser – kan man lage seg sin egen kompassrose på en papplate eller på baksiden av en skapdør, eller lignende. Den kan plasseres ved båtens førerposisjon. Ved å passe på at nord på kompassrosa alltid peker mot Nordstjerna, kan man seile den kursen man ønsker. Det blir kanskje ikke 100 prosent nøyaktig, men mye bedre enn uten noen kjent kurs i det hele tatt.

Hvordan navigerte vikingene?

Man vet ikke så mye om det. Selv om kompasset ble oppfunnet lenge før deres tid (i Østen), er det tvilsomt om de hadde brukbare kompasser. De kjente helt sikkert til Nordstjerna, og de hadde sikkert samme den kunnskapen om solas retninger som vi har.
Skipets fart klare de antagelig å beregne på omtrent samme måte som vi bruker en flislogg. Når de ikke hadde klokke, hadde de sikkert et begrep om korte tider, på samme måte som vi kan telle sekunder temmelig nøyaktig. Selv om de hadde kunnskap om hvordan jordkloden kunne deles opp i lengde- og breddegrader (som ble gjort lenge før deres tid), hadde de få instrumenter til å utnytte den kunnskapen for navigasjonsformål. Beregning av hvilken lengdegrad man befinner seg på, ble ikke mulig før i 1762, da en engelskmann klarte å lage et tilstrekkelig nøyaktig kronometer for bruk på sjøen. Vikingene kjente muligens til at Nordstjernas vinkelhøyde over horisonten tilsvarer den breddegrad man er på, men de hadde ingen instrumenter for å kunne måle den nøyaktig. Antagelig klarte de derfor ikke å finne noen observert plass (en nøyaktig posisjon) ute på havet. Så hvordan de egentlig fant frem til dit de skulle, forblir et lite mysterium. For de fant jo fram - til Færøyene, Island, Grønland og mange andre steder – gang etter gang.
Det antas at de tidlige sjøfarende navigerte kun basert på bestikkregning. De kartene de må ha hatt, var antagelig en slags oppskrift på hvor langt de skulle seile på forskjellige kurser. Inntill man kunne beregne lengdegrader (etter 1762), var det vanlig å seile til den ønskede breddegrad, og deretter seile rett øst eller vest inntil man kom dit man skulle. Det er mulig at vikingene også gjorde noe tilsvarende. Men det er uklart om hvor nøyaktig de klare å beregne breddegrader.
For å kunne føre et bestikk, måtte vikingene klare å holde en konstant kurs i kanskje dager av gangen. I klare netter kunne de holde en stø kurs (selv om de måtte krysse) takket være Nordstjerna, og om dagen brukte de antagelig et solkompass.

Vikingenes solkompass

Vi vet at når sola står høyest på himmelen midt på dagen, er den rett i syd. På akkurat det tidspunktet kjenner vi altså retningene til nord, syd, øst og vest. Men på formiddagen og ettermiddagen er det vanskelig å finne nøyaktige kompassretninger basert på solas høyde og posisjon. Om våren og høsten står sola dessuten lavere enn midt på sommeren.
Vikingene løste problemet ved å lage et enkelt – men nyttig – solkompass. Det bestod av en rund skive, med en pinne i midten. Skiven var delt opp i et antall hovedretninger. Lyset fra sola vil danne en skygge bak pinnen. Skyggens retning og lengde varierer avhengig av tiden på dagen. Solkompasset har mye til felles med et vanlig solur.
Med kompasset plassert vannrett på land, tegnet vikingene en strek på skiven der hvor toppen av skyggen beveget seg gjennom en dag. Så kunne de ta med seg solkompasset på sjøen. Ved å dreie/orientere skiven slik at toppen av pinnens skygge akkurat berørte streken, kunne de finne kompassretningene når som helst på dagen. Men fordi solas høyde – og dermed skyggens lengde – varierer fra uke til uke, var et slikt solkompass bare nøyaktig i noen dager. Kanskje var det tilstrekkelig nøyaktig i noen få uker.

Et moderne solkompass

Selv om man kan lage seg sitt eget solkompass av den typen vikingene brukte, finnes det i dag enklere løsninger. Et vanlig armbåndsur med visere kan for eksempel brukes som et moderne solkompass. Det er ikke særlig nøyaktig, men det bør kunne redde deg i en nødssituasjon – hvis du ikke lenger har et magnetkompass til rådighet.
Sola bruker som kjent 24 timer på å gå én gang rundt jorda. Den går en runde på 360 på 24 timer, som tilsvarer 15 i timen. Timeviseren på ei klokke går to runder (á 360) på 24 timer, eller 30 per time. Det vil si at klokka går dobbelt så fort som sola. Når timeviseren på klokka er 12, står sola rett i syd ved norsk normaltid. Når klokka for eksempel er 3, har timeviseren på klokka gått 90, mens sola bare har beveget seg 45. Peker du med timeviseren mot sola kl. 3, vil syd da ligge 45 tilbake i forhold til timeviseren, altså midt mellom 12 og 3 på urskiva. Og så videre.
Når du lar timeviseren på klokka peke mot sola, er syd midt mellom timeviseren og kl. 12 på urskiva. Så enkelt er det. Hvis det er overskyet, kan du som regel få en skygge av en liten pinne eller fyrstikk. Hold pinnen inntil klokka, og bruk skyggen i stedet for sola.
Det er alt du trenger å vite for å kunne bruke klokka som et primitivt kompass. Når du vet hvor syd er, vet du samtidig hvor nord, øst og vest er. Da kan du navigere sikkert videre, omtrent i den retning du ønsker. Metoden fungerer for alle klokkeslett, både før og etter kl. 12. Om kvelden, etter kl. 18, befinner syd seg midt i vinkelen mellom timeviseren og bakover til kl. 12. Når det er sommertid, står sola i syd kl. 1300. Vil du finne syd om sommeren med litt større nøyaktighet enn beskrevet over, vil syd da ligge midt mellom timeviseren og kl. 13.00.
Denne enkle metoden tar ikke hensyn til at tidspunktet når sola står rett i syd varierer både over en tidssones lengdegrader – og gjennom året – men for nødbruk blir unøyaktigheten så liten at det som oftest ikke betyr stort. Dette solkompasset kan du bruke sammen med den selvlagde kompassrosen til å holde relativt konstant kurs også på dagen – i hvert fall i klart vær.

KlokkaSomKompass.jpg
KLOKKA SOM SOLKOMPASS. Når sola er fremme, kan et armbåndsur med visere brukes som et primitivt kompass.

I overskyet vær

Når sola eller Nordstjerna ikke var synlige, måtte vikingene forsøke å holde konstant kurs basert på vind- og bølgeretning, Det er ikke alltid like enkelt. Hvordan du skal klare det i overskyet vær – når du verken har retningen til Nordstjerna om natten eller kan bruke et solkompass om dagen – er ikke godt å si. Men har du en radio med mellombølge om bord, er problemet kanskje løst. Da kan du til og med kanskje klare å foreta krysspeilinger, slik at du får en relativt sikker observert plass. Det skal vi se nå neste gang.
Neste gang: Navigering ved hjelp av radiopeiling. De fleste maritime radiofyr er lagt ned, men har du en reiseradio med mellombølge om bord, kan du peile kringkastingsstasjoner!

Når elektronikken svikter

Hva gjør du hvis - eller når - det moderne navigasjonsutstyret slutter å virke? Hvordan du skal komme deg videre – og finne frem dit du skal? I denne serien lærer du det lille som skal til.

Del 1: Kystnavigasjon. Med bestikk og stedlinjer. November 2005.
Del 2: Bestikknavigasjon på havet. Med nødlogg og solkompass. Desember 2005.
Del 3: Posisjonsbestemmelse med radiopeiling. Også med lommeradio. Januar 2006.
Del 4: Astronavigasjon ”light”. Nødnavigasjon etter himmellegemer – for alle. Mars 2006.