Norsk invasjon på Shetland

50 år etter Shetlands-Larsen

Norsk invasjon på Shetland

Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK (foto)

Godlynte værguder og andre høyere makter sørget for silkeføre under Shetlandskonvoien i juli. Mellom Florø og Lerwick og hjem igjen gikk 122 norske småbåter på rekke og rad uten dramatikk. Frigjøringens 50 års jubileum og Shetlands-trafikken ble høytidelig markert.

Redningsskøyta RS "Askerbæringen" startet aller sist fra Florø søndag 10. juli. Da hadde fire båtpuljer med varierende fartspotensiale lagt ut på overfarten, som for de raskeste var beregnet å ta ca 14 timer og for de langsomste ca 35 timer. Askerbæringen passerte hele konvoien og kom først til Lerwick med denne klare meldingen til oss som sto på brygga. -Alt gikk som smurt, de må ha hatt generalprøve i forrige uke!
I løpet av mandag 11. juli var samtlige båter på plass i Lerwick havn, som var ryddet og klar for storinnrykk.-Jeg tok på meg shortsen da vi dro hjemmefra og har ikke vært ute av den på hele turen, var det en kar med solbrente ben som utbrøt idet båten klappet til kai. Han smilte fra øre til øre og påsto at de hadde brukt mer solkrem enn diesel. -Vi badet midt utpå der, sier en annen. -det var bare 12 grader i sjøen, og vi måtte kjøre på for å holde plassen i rekka. Det var ikke lov å stoppe opp, men badet var deilig og det gikk bra.

Tusen nordmenn

Med i båtene var det totalt 526 personer med stort og smått. De yngste var nesten på krabbestadiet (ikke landkrabber). Det var også satt opp charterfly for familiemedlemmer som ikke ville sjanse på godvær og som foretrakk å se det hele fra oven. Statsraad Lehmkuhl hadde lagt sin rute innom Lerwick denne uken, og med mannskap og medseilere utgjorde de ytterligere ca 200 nordmenn. Det lå dessuten andre norske båter i havnen på Lerwick som ikke var kommet med konvoien, som for eksempel hardangerjekta Pauline med Victor Buzzi som skipper og hans unge mannskap.
Når et tusen nordmenn kommer til en øy hvor det totalt bare bor 23.000 mennesker fra før, merkes det. At Norge og nordmenn er populære på Shetland, intensiverte feststemningen og brøt ned eventuelle barrierer som sjenanse og språkproblemer. Folk flest på Shetland hadde tatt seg fri denne uken, og spurte du noen av de lokale om veien, kan du være sikker på at de fulgte deg helt fram!
Det påstås at shetlendere generelt føler seg mer norske enn engelske. Fordi Shetland var under Norge i 500 år fram til 1569, fordi vi har felles næringsveier som fiske og offshore og fordi kontakten og samarbeidet under 2. verdenskrig fortsatt binder oss sammen. Vi kan underskrive på denne påstanden, i alle fall i uken 11. til 16. juli, da de fire puljene med 122 fritidsbåter forlot Lerwick i vakkert søndagsvær. Avskjeden med Shetland ble vemodig og rar. I løpet av uken var det blitt knyttet nye og sterke vennskapsbånd mellom øyas beboere og båtfolket.

Tett program

Shetland er full av historie og har mange severdigheter å by på. Den unike kulturblandingen er mikset av de mange sjøfarere og nasjonaliteter som har vært innom øya gjennom tidene. Naturen passer perfekt for oss som elsker havet og fjellet og vantrives i skogen. Her har du fjellflora ned til strandkanten og luften er så herlig frisk som du vanligvis bare opplever den på høyfjellet. Rammen rundt de grønne myrene, prikket av gråhvite sauer og annen myrull, er de ville klippene som en bastion mot storm og uvær.
Båtfolket hadde en snau uke til å se øya, og det var komponert et variert program som inkluderte sightseeingturer, dans, sang og musikk og aktiviteter for barna som svømming, ponniridning og alle slags leker. Lørdag var det et gedigent bord med sild fra Norge og skalldyr fra Shetland. Redningsskøyta RS "Platou", som lå i Lerwick hele uken og fulgte konvoien hjem, hadde med seg 1400 kilo sild fra Måløy, som man regnet med ville få ben å gå på.
Onsdag 12. juli ble kalt "A day to remeber" og var satt av til den offentlige markeringen av at det er 50 år siden Shetlandstrafikken og andre aktiviteter i forbindelse med 2. verdenskrig ble avsluttet. På formiddagen var det kransepålegging på de norske krigsgravene. Senere var det offisiell mottakelse og middag på rådhuset. En minnestund da krigsveteran Kåre Karstensen fra Florø la på kranser. Han hadde bl.a. 32 turer med Shetlands-Larsen og har ikke vært på Shetland siden krigen.
Fremmøtet på kirkegården var overveldende. Mange i bunader og de aller fleste med norske flagg i hendene. Kor og spelemenn hjemmefra sang og spilte. Også denne dagen lyttet værgudene til våre anmodninger. Solen skar stadig gjennom et lett skydekke og flommet over den vakre kirkegården som skråner nesten ned i havet. Og det er så grønt, så utrolig gnistrende grønt.

Shetlands-Larsen

Det sies at Shetlands-Larsen er verdens mest dekorerte mann etter krigen. Han ga ikke intervjuer. Han var ferdig med krigen da den var over. Gjort er gjort. Kåre Kaspersen hadde noe av den samme holdningen, men han syntes det var fint å få lagt kranser på gravene. Han syntes også det var artig å se Shetland etter alle disse årene.
-Jeg var så ung den gangen. Visste bare at vi hadde en viktig jobb som skulle gjøres. Men Larsen reddet livet mitt. Det var en dag i sjøen at jeg fikk en stygg skade i hode. Da tok han seg av meg og stelte meg som sin egen sønn. Han kunne nok være bråkete under landligge, men i sjøen var han en ener, sier Kåre Kaspersen.
Byen Scallaway, vest for Lerwick var basen der Shetlands-bussene gikk med flyktninger. Vi besøkte båtklubben i Scallaway en kveld. Der man hadde gjort i stand en shetlandsk kveldsbuffet og etterpå var det dans. Mange av de eldre i byen var tilstede, og i en humoristisk tone presiserte man at det var nok kvinnene i byen som husket nordmennene best! Det lages nå en bok om alt som skjedde i Scalloway disse dramatiske krigsårene, et prosjekt som de norske sponsret ved å overrekke en sjekk på 10.000 kroner.

oppslag

1.
Vi venter på siste pulje. Kommer han ikke snart?

2.
En etter en kom de norske småbåtene glidende inn i havnen på Lerwick.

3.
Kåre Kaspersen var med Shetlands-Larsen under krigen. Han har ikke vært på Shetland siden.

4.
Høytidelig kransepålegging av Kåre Kaspersen på den vakre kirkegården.

Primus motor

Ole Stenbakk fra Florø er primus motor for Shetlandskonvoien 95.
- Etter 12 år med båtmesse i Florø, følte vi at vi måtte gjøre noe annet. På et møte i båtforeningen i fjor høst fant vi på å lage en ny småbåtkonvoi til Shetland for å markere at det er 50 år siden krigen var slutt. Vi fant ut at med en slik konvoi kunne vi få med den vanlige "mannen i gata" på jubileet, både hjemme og her på Shetland.
-Interessen var enorm fra første stund. 300 båter meldte seg på, men vi måtte sette en grense ved 120 båter og ha et minstemål på 25 fot. Vi har dessuten stilt en rekke andre krav til deltakerne sikkerhetsmessig sett. Nå gikk turen hit på flatt vann, men det kunne vi ikke regne med. Under forrige konvoi var det ganske dramatisk.
I og med at Måløy og Lerwick er vennskapsbyer, fikk vi tidlig i gang et samarbeide med Måløy Båtforening. Deres oppgave var bl.a. å spikre programmet her på Shetland.

Ole Stenbakk med konvoilua.

Propellen på plass

Under en seremoni i Lerwick Boating Club fikk styreformannen overrakt en ganske spesiell gave, en gedigen trebladet messingpropell montert til en skive av et bjerketre som var veltet under den store nyttårsorkanen i 1991. På bladene er det gravert inn Shetlandskonvoien 95, Florø Båtforening og Lerwick Boating Club.
For Ole Stenbakk er det mye symbolikk i denne gaven. - Den siste båten jeg hadde var en 34 foter vi hadde bygget selv, som vi var ekstra glad i. Da den ble solgt i 1988, tok jeg av propellen for å ha et minne. Under orkanen drev det i land en veltet 150 år gammel nesten istykkerkløyvd bjerk på Bremanger, en øy hvor det ikke finnes trær. Av bjerka fikk jeg laget denne platen. Propellen symboliserer drivkraften til båtene og slik kan du si at den berget krigen. Bjerka binder mange elementer sammen. Florø - Bremanger, Shetland og Norge. Samarbeidet med Måløy og det å binde distriktene sammen, er også innbakt her.
Vi regner med at den flotte gaven får en hedersplassering i klubblokalet til båtforeningen.

Shetlandsfarerne danset

-De norske karene som var her under krigen, danset mye. De var gode til å danse og det var viktig at de fikk hygge seg mens de var i land. Jeg hadde to barn den gangen og satt mye hjemme, så jeg får ta det igjen nå, sier 85 år gamle Nettie, en liten hvithåret dame med krystallklart blått blikk som svinger seg på dansegulvet i klubbhuset til Scalloway Boat Club.
-Klart jeg husker mye av det som skjedde. Vi kvinner husker alltid detaljene best, ikke sant? Mange av mine venninner traff en nordmann og dro til Norge for å bli der. Det var heldigvis en del romatikk, slik det er under alle kriger. Vårt forhold til Norge er som du vet meget nært. Selv har jeg aldri kommet dit, men mine sønner er der ofte og forteller meg hva de opplever, sier nette lille Nettie.
Fem mann spilte til dans. Instrumentene er annerledes i dag, men musikken og dansene er de samme som for 50 år siden.

Mjøs-kos til Shetland

Totningen Kjell Bjørge har fått guttedrømmen oppfylt. Med sin Comet 29 fikk han være med på konvoien. Med seg har han dykkerkameratene Arild Murstad og Thorleif Larsgaard. Båten er en 75-modell som vanligvis ligger på Gjøvik. I år var det så mye flom i Mjøsa at Kjell ikke fikk en eneste prøvetur før Shetlandsreisen.
-Vi satte båten på trailer og kjørte den til Ålesund. Jeg er vant til å flytte skuta, tar den ut av Mjøsa hver sommer. To ganger har jeg gått Oslo - Trondheim og hatt ille vær over Stadt. Når vi kommer tilbake til Florø, fortsetter jeg videre til Oslo. Har holdt på med båtlivet siden 1973 og har fått med meg mere vær enn Mjøsbrisen. I 1987 traff jeg et ungt par i båt fra Shetland. Siden har jeg fått julekort hvert eneste år og en økende lyst til å reise. Dette er så inmari bra at det itte e tel å holde ut!
Skipper Kjell Bjørge på Mjøs-kos flankert av kameratene Thorleif Larsgaard og Arild Murstad.

Kaffe og vafler

Etter solid skipperkost med erter, kjøtt og flesk, var disse fire karene ombord i M/Y St. Torunn klar for kaffe og vafler. Stuert Kåre Hunnes svingte vaffeljernet og disket opp med varme gyldne hjerter. Båten er en 35 foter med en 150 hk MWM, to sovelugarer, to doer, styrhus og stort akterdekk. Den gjør 8 mil og brukte 31,5 time fra Florø til Lerwick.
-Vi er på guttetur. Synes vel ikke opplegget passer så godt for familier, sier Kåre og Arne Støylen. - Men det ble jo helt silke uten en sjøskvett på dekk. Vi var her med konvoien i 1977 og hadde andre værforhold, så vi vet hvordan han kan være. Fjerde mann ombord er Jarle Strømmegjerde. Alle er fra Sykkulven.
-Shetland er noe for seg. Her forandres ikke mye fra år til år. Folk er like hyggelige og gjestfrie. Vi har vært hele runden på alle barer og puber, smakt på ølet og pratet med de lokale. Til tross for et innrykk av tusen nordmenn, er det ikke mere natteliv enn vanlig. Alt stenger tidlig og ved midnatt er det ro.
Fire karer fra Sykkulven på gutteturer koser seg med kaffe og vafler.