Ny eksospotte - mindre støy

Ny eksospotte

- mindre støy

Båtliv er støyende. Når vi tester båter, måler vi ofte at støyen i en gjennomsnittlig godt støyisolert motorbåt i plan eller halvplan kommer opp i opp i noe rundt 80 – 90 dB(A) (decibel oppfattet). Det er lydnivå som defineres som skadelig. En ny eksospotte kan redusere støyen vesentlig!

Tekst og foto: Jon Winge

En motorbåt støyer grovt sett to - tre ganger så mye som det arbeidstilsynet setter som øvre grense. Den er på 75 dB(A). Skalaen er logaritmisk, hvor effektøkningen uttrykkes i annen potens. En økning på 3 dB betyr egentlig en dobling av lydenergien, men slik oppfatter vi det ikke. Det kreves en energiøkning på ti ganger før vi opplever en dobling av støyen.
For å gi et så virkelighetsnært bilde som mulig, brukes noe som kalles et A - veiefilter under målingen. Det etterligner hørselens evne til å oppfatte mellomsterke lyder.
En støy som typisk ligger 10 dB(A) over tillatt faregrense i yrkeslivet burde egentlig sjokkert oss, men vi har liksom akseptert at vi må rope til hverandre når vi er underveis for motor, og at vi kanskje er litt øre når vi endelig kommer fram.

Ikke alt er motorstøy

Motoren har en del av skylden, men langt fra all. Etter hvert som en båt kommer opp i fart, øker nemlig støyen som oppstår mellom skrog og vann voldsomt etter at båten overskrider skrogfarten og begynner å halvplane/plane. Når det begynner å gå fort, blir vindstøyen også sterk. Å måle motorstøyen i en båt under fart er nærmest umulig, men med effektive teknikker og bra måleutstyr er det mulig å danne seg et bilde – når forholdene ellers er gode. Og da er det ingen tvil: En betydelig del av støyen mens vi er underveis kommer fra en motor som arbeider i sitt øvre effektområde.
Det er lite å gjøre med skrog- og vindstøy, annet enn å isolere skutesidene bedre under vannlinjen – og selvsagt å redusere farten inntil båten blir en saktegående fortrenger. Det siste var kanskje ikke meningen da du kjøpte en båt som planer eller havplaner.

Motorstøy

Motorstøyen oppstår på stempeltoppene, men eksplosjonene fra selve forbrenningen betyr mindre enn man skulle tro i støyregnskapet. Den kraftigste støyen oppstår idet eksosventilene åpnes og restene av forbrenningstrykket evakuerer til eksosanlegget. Det vi hører aller best er ekspansjonen av røykgassen. Andre betydelige støykilder på motoren er innsuget og en eventuell turbo.
All støy er energi, og vi prøver å pasifisere den på flere måter. Først avkjøler vi den brennvarme eksosgassen ved å føre brukt kjølevann rett inn i den (vannakjølt eksos), og det reduserer ekspansjonen vesentlig. Resten av energien må absorberes best mulig i et eksosanlegg som demper trykkbølgene, men jo mer vi bremser på eksosgassen, desto større effekt stjeler vi fra en firetaktsmotor. Her er det duket for kompromisser, og prisen for senket støy er ofte redusert effekt. (Det forholder seg nokså annerledes for en totaktsmotor.)

Forbedret eksosanlegg

Du kan dempe motorstøyen merkbart ved å etterisolere motorrommet med tunge spesialplater og lage lydfeller i åpningene. Det er ofte enklere å bygge om eksosanlegget, for det finnes bedre måter å ta hånd om den brysomme restenergien enn med et standard eksosanlegg. Vi har vært med på en test av spesielle eksospotter fra Mecmar i Os. Denne bedriften er spesialisert på avanserte eksosanlegg i større fartøyer, og nå vil de tilby sin teknologi til småbåtflåten også.
Prøvebåtene var henholdsvis en 29 fots Scand Baltic med Vetus Deutz DT 67 6-sylindret, ferskvannskjølt dieselmotor på 231 aksel - hk. v/2 600 o/min. og en Fjord terne 21 med en Yanmar 4JH2-DTBE, firesylindret ferskvannskjølt dieselmotor på 85 aksel - hk v/3 600 o/min.

Testen og resultatene

Begge båtene ble først støymålt ved brygge, hvor motorene skrittvis ble ruset opp til fullt turtall. Deretter ble båtene kjørt på fjorden og støymålt under de samme turtall.
For Fjord terna kunne vi gjennomføre hele programmet med rimelig grad av pålitelighet, men da vi skulle teste Baltic’en, var forholdene utpå blitt såpass urolige at måleresultatene ikke ble pålitelige. De er derfor erstattet med måling under passering på 25 meters avstand.
Vi skal ikke fylle bladet med støytabeller og gjengir derfor bare noen representative data. Som støymåler ble det brukt en Brüel & Kjær type 2232 med vindskjerm.

Scand Baltic 29

Jo lenger akterover i båten vi kom, desto sterker var støyen både før og etter byttet av eksossystem. Mønsteret var det samme, så vi nøyer oss med å gjengi måling fra passasjerplass akterut i cockpiten. Ubelastet ved brygge steg den merkelig nok med 2,2 dB(A) ved tomgang, men allerede ved 1400 o/min var støyen 1,2 dB(A) lavere enn med originalanlegget. Ved 2 400 o/min lå støyen på 72,5 dB(A), og det var 5,6 dB(A) lavere enn før. Et beskjedent tall, men i praksis mer en halvering av støyenergien og langt under det vi har målt i testbåter.
Passering på 25 meters avstand reduserte toppfartstøyen fra 71,2 dB(A) til 66 dB(A). Det oppleves som en vesentlig reduksjon.

Fjord terne 21

Også her ble støyen sterkere jo lenger akterover vi kom i båten, men ettersom dette er en helt åpen båt, er det mange støykilder å ta hensyn til. En målt reduksjon av motorstøyen bør derfor tolkes som vesentlig bedre enn de rene tallene.
Etter bytte av eksossystem, var gevinsten ubetydelig ved tomgang. Både ved brygge og under kjøring sank lydnivået, men ikke like markert som med den vesentlig større motoren i Scand Baltic'en. Forskjellen var størst ved 3000 o/min, hvor nedgangen var henholdsvis 2,8 dB(A) ved brygge og 2,7 dB(A) under fart. Under toppfart ved 3600 o/min var imidlertid gevinsten ikke mer enn 0,7 dB(A), noe som må tilskrives at annen støy helt tok overhånd. Ubelastet ved brygge var nivået imidlertid 4,4 dB(A) lavere.

Subjektiv oppfatning

Tallene er interessante, men vår egen opplevelse av støyen er jo det som teller. I begge prøvebåtene virket det som om eksosstøyen ble mer eller mindre borte i forhold til annen støy. Det gjaldt både ubelastet ved brygge og under fart på fjorden. Motorbrumming og vannutkast fra eksosrøret ble mer fremtredende under rusing ved kai. Eieren av Scand Baltic’en forteller at han nå har begynt å oppdage andre lyder i selve båten under fart.
Når vi spør om årsaken til de gode resultatene, forteller bedriften at de bygger dempere spesielt for hver motortype. De har nemlig utviklet et dataprogram som tar hensyn til den konkrete motorens egenskaper.

Hva koster det?

Mange vil kvie seg for å kassere en fullt operativ eksospotte og legge tusener av kroner i en ny. Den som likevel velger å investere i øket komfort vil neppe angre på det, særlig hvis båten brukes mye.
I Scand Baltic’en ble det montert inne en Mecmar Ø404/Ø126/600 (diameter 40,4 cm og lengde 60 cm med 12,6 cm rør) syrefast demper til kr 7 257,-. I Fjord terna ble det installert en Mecmar Ø254/76,1/600 syrefast demper til kr 6027,-, begge priser inkl. mva.
Du må selv ta stilling til hvorvidt det er dyrt eller billig. Du kan imidlertid regne med å ha en Mecmar-demper i svært mange år, for den er laget av syrefast stål og vil derfor også overleve overheting dersom kjølevannet skulle forsvinne – noe som har drept mang en gummidemper. Dersom du er av den typen som ikke kan leve uten de "beste greiene", kan det være kjekt å vite at du også kan få en Mecmar-demper av titan. Ved siden av å være sterkt, lett og fremfor alt dyrt, har titan en lavere egensvingning enn stål, så disse demperne har trolig enda bedre egenskaper.
Som du ser av bildene er begge demperne gode og runde, så du bør undersøke nøye om du har plass før du drømmer videre.
Opplysninger: Mecmar AS, 5200 Os, tlf 56 30 41 30.