utgave nr 1 201

Oblogatorisk båtførerprøven del 2: Stø kurs

Langs kysten er fyrene og lyktene de viktigste hjelpemidlene for navigering i mørket.

Publisert Sist oppdatert

Vi har tre typer sjømerker: Flytende - og faste sjømerker, samt fyr og lykter. De flytende sjømerkene har vi sett på allerede, og dette er de faste:

Illustrasjonen viser hvordan de kan se ut og de tilsvarende symbolene som vi finner i sjøkartene. De er solid festet på fast fjell over eller under vannet. De markerer farer, og om dagen er de til god hjelp når vi vil finne ut hvor vi er i leden. De kan ha toppmerker, en slags veivisere, som peker mot leden. De sier ikke noe om retningen til leden, bare at ”der borte er den”.

Så meget om faste sjømerker, og nå til de virkelig gode hjelperne: Fyr og lykter. De er også faste sjømerker, men er så spesielle at de danner en egen kategori sjømerker.

Med fyr tenker vi på de store, robuste bygningene som vender ut mot havet og som hjelper båtene som kommer langveis fra å gjøre landkjenning.

Inne i leden, i mer beskyttede farvann har vi lykter, og der hvor det er praktisk viser de vei langs leden.

Måten som lyktene viser vei, er at de lyser med forskjellig farge i forskjellige retninger, i sektorer. Sektorer kan være hvite, grønne eller røde. Det vil si at ser vi hvitt lys når vi ser mot lykten, så er vi i hvit sektor. Tilsvarende for rødt og grønt lys.

I kartene som vi bruker når vi navigerer i leden, hovedkartserien i målestokk 1:50 000, er lyktene tegnet inn med sine fargelagte sektorer.

Sektorer
Når vi planlegger en tur, bruker vi nattseilas som planleggingsgrunnlag. Det vil si at vi planlegger å seile i de hvite sektorene. De fargede sektorene er lagt der for å skjerme over noe som kan være en fare for trafikken og de hvite sektorene skal lede trafikken gjennom trygge farvann.

Lyskarakterer
Når vi er i et område hvor vi ser mange lykter samtidig, er det viktig at vi kan hvilken som er hvilken – identifisere dem. Dette er gjort ved å la hver lykt lyse på sin spesielle måte – sende ut et lyssignal etter en bestemt kode i alle sektorene enten de er hvite eller fargede. Vi skal se på de to mest alminnelige:

Blink: Lykten er i utgangspunktet mørk, men lyser opp en, to eller flere ganger rett etter hverandre, blir mørk igjen for så å gi det samme antall blink igjen etter noen sekunder. Den internasjonale betegnelsen på dette signalet er Flashing. Lyktene er jo avmerket i kartet, og ved en lykt kan det stå Fl (2) 8s. Fl (2) betyr at lykten blinker (flasher) to ganger, bli mørk i noen sekunder for så å blinke to ganger igjen. 8s. betyr at det går 8 sekunder mellom hver gang lykten begynner å blinke – perioden er 8 sekunder.

Fast med formørkelse: Denne lykten lyser hele tiden, men slukker (blir mørk) i en eller flere korte perioder, fast lys igjen for så gjenta det samme antall ”slukkinger”. Den internasjonale betegnelsen på dette er Occulting (okulterende på norsk, eller ”fast med formørkelse”). I kartet kan du f. eks. finne Oc 6s. som betyr fast med en formørkelse hvert 6. sekund. Eller Oc (3) 8s. som betyr ”fast med 3 formørkelser hvert 8. sekund. Perioden, antall sekunder fra den første av de tre formørkelsene begynner og til starten av de neste tre formørkelsene, er 8 sekunder.

Plansjer som viser lyktenes lyskarakterer finnes i mange publikasjoner, Den norske los bind 1, Symboler og forkortelser i norske sjøkart, klistremerker utgitt av Sjøfartsdirektoratet/Sjøvett-kampanjen, etc.