Om tro og overtro til sjøs

Om tro og overtro til sjøs

Katter, kvinner, knuste glass og avskårne blomster var tabu ombord i gamle dager. Hvor mye sitter igjen av den gamle tro og overtro? Hva kan bringe dere lykke for sommerens ferietur?

AV SVERRE KOXVOLD

Det var en fisker på Flekkerøya som hadde tatt på seg skjorta den gale veien. Han hadde vrengt den. Samme dag fikk han en uhorverlig mengde fisk. Siden ville han aldri skifte skjorte, og han har den alltid på seg den gale veien.
Fisker Magnar, også fra Flekkerøya, kjøpte seg nye lue i makrellsesongen. Det var sett på som ganske nær opp til grensen av hva man kunne tillate seg midt i fisket. Neste dag fikk han en storfangst på 6 tonn. De satt der og pellet all fisken ut av garnet og Magnar sa til de andre at han måtte inn til byen. Hvorfor ble det spurt. -Jo, svarte han. Jeg må bytte lue. Jeg bestilte i går en 3-tonn-lue, og ved feiltagelse så ga de meg en 6-tonn-lue!'
”Fisk” var en heldig snurper eid av Petter Aakre. Peder Strand var bas ombord. I 1956 tok de 43.000 hl sild og de fleste år var hun en av toppbåtene. Hell og lykke var det normale. Hvis noe skar seg, måtte det være en grunn, mente basen. Årsaken måtte finnes og eliminieres. En fin fangstdag hadde rederen, under tvil, tatt med kona på feltet. Det ble kasting og Peder ringa inn silda, men klarte ikke å berge fangsten. Ulykkesgrunnen var åpenbar: kvinnfolk ombord. Skipperen, som også var reder, fikk streng beskjed om å få kona på land. Ordren ble adlydd, kona satt på land, og etterpå lasta båten.

Med katt ombord

En annen gang hadde de kommet nesten utpå feltet, da basen oppdaget at en katt hadde sneket seg ombord. Mannskapet var spent på hans reaksjon. Den var kontant og utvetydig: -Få katta i land! Å gå på feltet med en katt om bord, var det samme som å gå inn i ulykka med åpne øyne.
Å slenge katta på sjøen var like galt. Så de måtte snu den store snurperen, mens de andre satte ut båtene og forberedte seg på kasting. Det var en drastisk beslutning, men basen sto på sitt. Dette forvirret både mannskap og skipper, så de rente rett inn i kaia hjemme på Haramsøya så kvisten føyk. Alle ombord kunne nå se at katt ombord betydde ulykke, men katta kom i land, og ”Fisk” var snart lastet til dekkskanten. Siden passet mannskapet godt på at det hverken kom kvinnfolk eller katter ombord.
Et annet eksempel på at katta brakte dårlig hell, var da en Karmøy fisker en vakker dag dro ut for å fiske. En villkatt hadde rotet seg ombord og inn i styrhuset. Da fiskeren var godt utpå, gikk han inn i styrhuset og skremte katta som sprang rundt og til slutt falt i vannet. Fiskeren ville være snill og dra katta opp. Resultatet var at katten klorte fiskerens hånd og arm så ille at han sporenstreks måtte inn på hospitalet for å sy.
Så hold katter ut av båten! Heldigvis har jeg ikke hørt noe skummelt om skipshunder.

Kvinnfolk

Hvis en fisker på vei til båten var så uheldig å møte et kvinnfolk, var dette et klart dårlig tegn. Da var det bare snu og gå hjem igjen. Han måtte inn over dørkarmen før han kunne vende rundt og begynne spasersturen på nytt. Men dette gjaldt bare ”kvinnfolk”. Var det en ung dame, var saken en annen. Det bragte ikke ulykke. Kanskje ikke til vanns heller.
I tråleren ”Vågan” av Grimstad har de erfaring med kvinner. Noten har satt seg fast tre ganger, og hver gang har det vært damer ombord. Derimot forteller de at i yngre dager var det heldig å ha vært i lag med kvinnfolk på week-enden, for da fikk de feit kveite påfølgende mandag.
Ombord i en skute ved Tjøme var det absolut forbudt å bringe med ryggsekk. Et påmønstrende mannskap visste ikke dette, og skipperen var ikke sen om å brøle at han fikk ha seg i land øyeblikkelig! Gutten sa at han kunne legge igjen sekken på land, men fikk høre at nei, skaden var allerede skjedd! Han fikk aldri mere komme ombord.

5 måter å få vind

Fra den minst effektive, til den mest effektive:
Driv knivspissen inn i masten
Kast en shilling over bord
Si ordet ”gris”.
Si ordene ”sort gris”.
Kast en shilling overbord og si ordene ”sort gris”.
Og så må du holde på hatten
Hvis et glass blir knust, må lyden av knust glass bli stoppet med en gang. Eller så dør en sjømann. Eggeskall må bli knust med en gang egget er spist opp. Ellers vil en heks bruke det som en båt og kalle frem store stormer.

Jonas ombord

Som noen av oss vet, stakk profeten Jonas avgårde da Jesus ba ham preke. Han bordet et skip i Jaffa. Litt utpå kom de i dårlig vær, og det ble trukket lodd om hvem som hadde fremkalt harme fra værgudene. Jonas tapte og ble slengt på sjøen. Senere har sjømenn lett etter ”en Jonas ombord” når de trengte noen å henge uhell og dårlig vær på.

Sjøsyke

Et sikkert middel mot sjøsyke har vært å tre tenner fra et lik på en rød tråd. Eller man kunne gjøre som i Finland; forte seg å fiske og spise hjertet av den første fisken, rått. Islendere har et litt mindre makabert råd, men kanskje lite behagelig. Der var problemet med sjøsyke løst hvis du stakk gresstorv fra kirkekården i skoen før du do til sjøs. Det var også helt klart at hvis du fikk barnet til å drikke noen slurper saltvann før dåpen, ville det hjelpe mot sjøsyke hele livet.

Skipsdåp

”Hell og lykke følge deg på alle hav”, trodde sjømenn ville hjelpe, og mange ville ikke sette foten ombord i et skip som ikke var døpt skikkelig. Merkelig nok betyr også ulykke før dåpen at ekstra lykke ville følge båten. Men ikke hvis det var problemer med selve sjøsettingen, for det var jo et klart tegn fra gudene at dette ville bære ille resten av båtens flytende liv.
Og i den amerikanske flåten var det heller ikke lurt ha et navn som begynte med S. Det var mistenkelig mange S-båter som hadde forsvunnet. Ei heller har det vært lurt å skifte navn på båten. oe mange i de siste par år har erfart med vårt eget Båtregister. Det fører til uendeligheten av rot...
Apropos dåp og navn. De store øynene på mange skuter i Østen ble laget for at båten bedre skulle se de onde makter og dermed unngå ulykker. Galeonsfigurer skulle også beskytte. Særlig hvis de viste fagre kvinder eller strenge menn.

Rød møsse et problem

Alle dykkere burde jo vite at hvis du skulle trekke ditt siste pust uten rød lue på hodet, kunne du jo ikke få en kristen begravelse. Just dette skjedde med en dykker som like etter forliset skulle hente opp noen kanoner fra WASA. Han ble begravet utenfor kirkegården.
Det er mange kjente tegn på hell og uhell. Mister du kost eller bøtte overbord, er det lite bra. Og tatoveringer holder onde ånder og ulykker på avstand. Men visste du at det var bra å berøre sin kones eller venninnens bak før du dro til sjøs? Denne lykken kunne raskt bli visket bort hvis kona skulle gre håret eller klippe negler mens mannen var på sjøen. For slikt kaller frem storm og uvær og risikoen for forlis. Derimot kan mannen nøytralisere dette ved å kaste en mynt i havet. Neptun vil da beskytte skipet.
Du kan også prøve å spytte overbord.... men husk å gjøre det på le side.
Du tror kanskje mye av dette er gammelt vås, og noe du ikke bør ta hensyn til? Men har du råd til å la være?