På de irske kanaler

Stressless ferie:

På de irske kanaler

Stress renner av og ligger igjen i kjølvannet når man i 4-5 knop glir gjennom et vekslende og vakkert landskap myldrende med dyre- og fugleliv. De irske kanalsystemer er upløyd mark for oss nordmenn. Kanalferie på “den grønne øya” er mer enn skuta i åker'n. Du møter et utrolig gjestmildt og hyggelig folkeferd.

Tekst: Hans Due

“Alle” vet jo om kanalferie i England, med narrowbåtene der og livet på pubene langs kanalene. Men de færreste vet at man har tilsvarende i Irland, med den forskjell at alt er romsligere, både båter, kanalsystemer, landskap og lokalbefolkningens gjestfrihet. Ikke minst for barnefamilier. La det være sagt med en gang; i motsetning til i England, er også barn velkomne på pub’en i Irland.
Irene har ikke vært særlig flinke til å markedsføre seg i Norge slik som engelskmennene har gjort. Kanskje ligger det til det irske lynne å være litt mer beskjeden sånn. Men i motsetning til de engelske kanaler som er trange og nokså inneklemte, er det adskillig bedre plass i Irland, og landskapet veksler hele tiden, fra kanaler mellom høye bredder, til åpne enger med kyr, åker og mindre innsjøer med større høydedrag rundt. De høyeste toppene er oppe i 600 meter over havet.

Kanalsystemet

De to største kanalsystemene er Shannon-vannveiene, Irlands lengste elv, som går fra Atlanterhavet i sørvest ved Limerick og nordover til innsjøen Lough Allen, og Erne-vassdraget som strekker seg fra Atlanterhavskysten i nordvest og innover i landet, med forbindelse både til Ulster-regionen, til Belfast og Newry via landets største innsjø, Lough Neagh.
Midtveis på Shannonelven kan man ta av mot øst og kjøre Grand Canal helt til Dublin, eller man kan ta av sørover til Waterford på sydkysten. Går man videre nordover, vil man komme inn i fylket Leitrim og den lille landsbyen med samme navn. Her begynner en helt nyrestaurert kanal som forbinder Shannon-elven med det andre store vannveinettet, Erne-vassdraget - derav navnet Shannon-Erne Waterways. Og dette nettet av kanaler er ikke noen en-ukes affære å komme over. Vi møtte et engelsk ektepar som med sin 50 fots narrowbåt hadde fartet rundt på vannveiene i over 3 måneder, og de var ennå ikke halvveis på sin tur! Kanalsystemet brer seg altså over hele Irland via Shannon-Erne-kanalen.

Shannon-Erne

Ved hjelp av blant annet en god porsjon EU-midler og store bidrag fra irske og engelske myndigheter, har det latt seg gjøre å restaurere den 136 år gamle og 62,5 km. lange kanalen. Den ble opprinnelig ferdig i 1860, som en del av det kommersielle trafikksystemet, men ble stengt og forlatt på grunn av manglende trafikkgrunnlag bare ni år senere. Kanalsystemet var rett og slett en fiasko fordi det hadde tatt over 20 år å planlegge og bygge kanalen og fordi jernbanen i mellomtiden hadde overtatt mesteparten av transporten. På de ni årene var det faktisk bare åtte båter som trafikkerte strekningen.
Siden har kanalen ligget brakk, helt til man i 1991 begynte restaureringen. I løpet av tre år ble kanalen helrenovert med nytt slusesystem, gjestehavner med alle fasciliteter og omfattende mudring, kun for fritidsbruk. Totalt har det kostet over 300 millioner kroner. Restaureringen er gjort med meget nennsom hånd og med bevaring av miljøet som en ledetråd i alt arbeide. Derfor kan man i dag, ca. 2 ½ år etter gjenåpningen, ikke se antydning av spor etter anleggsmaskiner.
Det er turismen som er årsak til restaureringen, for det finnes ikke kommersiell trafikk på kanalsystemet i Irland i dag. Det en gang søvnige samfunnet langs den ødelagte og gjengrodde kanalen har så smått begynt å våkne til liv, og folk opplever en ny vår, takket være dagens økende turisttrafikk.

Båtutleie

Det finnes ca. et dusin båtutleiefirmaer i området, hvorav Emerald Star Line og Carrick Craft er de to desidert største med henholdsvis 230 og 160 utleiebåter i varierende størrelser. Alle båtene er glassfiberbåter, eller cruisere. Vi syntes imidlertid at det kunne vært artig å leie en typisk kanalbåt, en “barge”. De som har sett detektime-serien Lomax, husker at han fartet rundt på de engelske kanalene med en lang, smal båt som går under betegnelsen “narrowboat”. “Barge” er en noenlunde tilsvarende båttype, men nesten dobbelt så bred og laget i stål.
Firmaet Riversdale Barge Holidays er forholdsvis nystartet. De startet med fire båter omtrent samtidig som Shannon-Erne-kanalen gjenåpnet i 1994, og har nå syv i stallen. Båtene inneholder alle bekvemmeligheter, dusj, toalett, stor bysse med gasskomfyr, kjøleskap, avtrekksvifte, varmeapparat, radio/kassettspiller og TV i de fleste.
Det er køyeplass til opp til åtte personer på de største. Båtene er lange, over 40 fot, og ca. 10 fot brede. Men de er likevel enkle å manøvrere, selv om alt går tregt og man må beregne god tid. Båtene er utrolig stødige med sin høye vekt. Man står på akterdekket og styrer med rorkult. En-spaks gear- og gasskontroll til den 42 hk. sterke Perkins dieselmotoren (Lister-motorer i de nyeste båtene) samt trykknapp for horn, er montert på en søyle ved rorkulten, og det er det man trenger. Farten er 3-4 knop på marsjfart, som er nok. For i kanalene er det fartsgrense på 5 km/t (2,7 knop).
Båten kan gjøre større fart, oppi 7-8 knop hvis man “gir jernet”, men anbefalt maks turtall er 1600-1800 omdreininger. Noen fartsmåler finnes ikke, men en tommelfingerregel er at hvis du lager bølger mot kanalbredden, kjører du for fort! Dessuten blir det ubehagelig med både støy og kraftige vibrasjoner fra propellstrømmen i det store spaderoret. Er du usikker på dine skipperkunnskaper, gir utleiefirmaet et lite kurs før du slippes ut på egenhånd. Hemmeligheten med problemfri kjøring er rett og slett å ha god tid og gjøre alle operasjoner sakte og kontrollert.

Flyforbindelser

Navigasjons- og manøvreringskunnskapene varierer ganske mye blant folk som leier båter, men stort sett går det greit. For farten er ikke høy, og den største blemmen du kan gjøre er å sett baugen inn i kanalbredden. Om så skulle være tilfellet, er det ingen heksekunst å sette motoren i akterover og bakke sakte ut fra “kollisjonsstedet”.
For oss nordmenn er det tre hovedruter for å komme til området. Man kan ta fly via London Heathrow eller København til Dublin og bli hentet med buss, eller man kan ta fly via London til Knock eller Belfast og bli hentet her med buss. Fra Dublin, som vi valgte som destinasjon, tar det 3-3,5 timer med buss fram til byen Ballinamore, som ligger omtrent midt på Shannon-Erne kanalen, der vårt utleiefirma har base.
Prisene for leie av båt er fra ca. 10.000 kroner pr. uke og nedover for de største båtene (med køyeplass til 8 personer). I tillegg kommer det du måtte bruke av diesel, hvilket ikke er stort. En full dieseltank holder til tre ukers kjøring. I prisen inngår også et smartkort som man bruker i slusene og serviceanleggene (dusjer og vaskemaskiner). Normalt vil man klare seg med to slike kort, som koster en hundrelapp pr. stykke. Vi var en familie på fem som kjøpte billigste flybilletter for totalt ca. 15.000 kroner.

Opp og ned sluser

Selvbetjente sluser høres skummelt. Normalt har vi satt pris på de rutinerte operatørene som styrer vannstrøm og sluseporter, men nå skulle vi altså klare alt selv. Ingen av de 16 slusene på strekningen er betjente. Alle er elektrohydraulisk drevet fra en kontrollboks med et trykknappsystem som viste seg å være såre enkelt å operere. Selv guttungen på 12 år ble en dreven sluseoperatør etter første forsøk, og slusepasseringene ble et av mange høydepunkter på dagsetappene. Får man problemer, finnes en knapp å trykke på som gjør at man blir satt i radiokontakt med en hjelpekontrollsentral. Dessuten farter servicefolk fra kanalselskapet rundt til de forskjellige slusene ustanselig. Blide, vennlige og utrolig hjelpsomme. Av disse kan du også kjøpe nytt smartkort dersom det du har er brukt opp.
I et par av slusene var det ganske stor høydeforskjell, men i de fleste dreide det seg om et par-tre meter. Man bør være minimum to personer, helst tre for å passere slusene noenlunde greit. For den 14 tonn tunge og over 40 fot lange kanalbåten krever en person med fortøyningstau forut og en akterut, samt at en person bør styre sluseporter og vannstrøm. En slusepassering tar ca. 15 minutter, og det er sjelden man må vente mer enn et kvarter på å komme seg inn i slusene.

Natur

Hvis du trives best i “frapubtilpubsko”, er neppe dette ferieturen for deg. Pub’er og koselige små landsbyer finner du selvsagt her også, men det er først og fremst naturen som er raus i dette området. Teoretisk kan du kjøre Shannon-Erne vassdraget på 13 timer, men det ville være som å kjøre en av naturfilmene til David Attenbrough på tredobbel hastighet. Dagsetapper på 3-4 timer holder i massevis, og man bør gjøre stopp i landsbyene eller langs kanalbredden og nyte en kopp kaffe, en sandwich eller en Guinness ofte. For bare en liten spasertur fra kanalbredden er det mye å oppleve, ikke minst urørt natur, gamle slottsruiner og minnesmerker. Er man golfer, finnes det også baner ved kanalen, en ni-hulls ved Ballinamore og en 18-hulls ved Ballyconnel som ligger like ved grensen mellom Irland og Nord-Irland.
Været er uhyre vekslende der det kommer togende inn fra Atlanterhavet uten en eneste fjellknaus som brems. Derfor kan du oppleve solskinn og varme i bare kortbuksa det ene øyeblikket, mens det ti minutter senere høljer ned, for bare kort tid etter det igjen å skinne fra skyfri himmel. “De fire årstider” opplever du i løpet av en times tid. Men hva gjør vel det selv om man må stå ute og styre? En timinutters dusj i ny og ne kan man vel alltids tåle, spesielt hvis man som på “vår” båt var oppsatt med kjempeparaply med Carlsberg-reklame.
Irland kalles “den grønne øy”. Ikke uten grunn, for det er virkelig grønt og frodig over alt. Spesielt gresset har en grønnfarge som ville gjøre selv en ung agurk misunnelig. Langs store deler av kanalsystemet gresser kuer og sauer i fredelig sameksistens med hegrer og ender. Husdyrene formerer seg naturlig, og etter aktiviteten på kanalbredden, går bøndene i Irland en lys tid i møte hva utvidelse av buskapen angår. Har du problemer med slik aktivitet, bør du ta med mørke briller!
Innsjøene er ikke store i norsk målestokk, som middelstore fjellvann. Men fra innsjøene stiger mang en ås “opp mot himmelen”. Å klaske mygg og høre på kuraut har ikke noe med båtliv å gjøre, tenker du kanskje. Hvis vi sammenligner med kysttur langs sørlandskysten, må vi nok gi deg rett i det. Men det er en ganske annerledes form for båtliv, og hvorfor ikke prøve noe nytt?

Mat og service

De fleste velger å overnatte i marinaanleggene, og alle legger seg longside ved kaia. Litt ekstra innsats må til overfor de mindre båtvante utlendinger, for det å ligge utenpå hverandre med båtene er nok litt skummelt. Noen fortøyer for orkan, selv om vind og sjø neppe klarer å nappe istykker en vanlig liten hyssing engang i dette skjermede landskapet. Men med litt vennlighet og hjelpsomhet, forsvinner all skepsis som dugg for solen.
Marinaanleggene er splitter nye, har romslig kaiplass med ferskvann og tømmeanlegg for septik, godt skjulte søppeldeponier og uniformerte, men godt naturtilpassede servicebygg som inneholder toaletter, dusjer og vaskerom med vaskemaskiner og tørketromler. Bortsett fra dusj og vaskerom, er alt gratis, og serviceanleggene blir pusset og stelt med hver eneste dag slik at de skal være like innbydende hele tiden.
Bortsett fra ett marinaanlegg, ligger alle i tilknytning til mindre byer og landsbyer der man finner postkontor, bank, daglivarehandel, spisesteder og ikke minst flere små puber. Restaurantene er ikke av de billigste, og hverken det irske eller det engelske kjøkken stiller i 1.divisjon. Vi lagde mesteparten av måltidene ombord. Råvarene fra dagligvarebutikken var gode, og bortsett fra billig kjøtt og drikkevarer, var prisnivået omtrent som hjemme. Forholdsvis godt brød var det også mulig å få tak i.

Rolig og trygt

Men hva med borgerkrig og uroligheter og IRA og alt det der? Riktignok opplevde vi en bombetrusel på vårt korte stopp i Dublin, med avsperrede hovedgater, mye sireneuling og smatrende helikoptere. Noen bombe fant man aldri, og livet vendte raskt tilbake til sine normale former. Vel ute av storbyen, er slike hendelser glemt, og ute på landsbygdene er det velsignet fredelig og rolig. Kanalsystemet man ferdes på glir jo over i Nord-Irland, men akkurat hvor grensen går, har vi ingen aning om, for vi så hverken skilt eller grenseoverganger. Og om noen skulle tro at det hersket nervøs stemning på grunn av urolighetene i Nord-Irland, tar man skammelig feil.

Bestille tur?

Uteleiefirmaene er som nevnt mange. Du kan bestille direkte, men kontakter du et norsk firma som har spesialisert seg på denne typer reiser, ordner de alt det praktiske for deg, både flybilletter og bestilling av båt. Ta kontakt med British Travel på tlf. 63 87 76 44. Vil du ordne alt selv, har SAS flyruter mellom Oslo og London, og de samarbeider med British Midland som har ruter til Dublin. Her er båtutleiefirmaene: