På en snurr med elvebåt i Norfolk

”Slow down!”

På en snurr med elvebåt i Norfolk

Hender det at du går trøtt av kuling, stampesjø og dregging? Hvorfor ikke leie eller låne bort båten din og dra til elvs i England.

Tekst : Jon Winge

Båtliv er så mangt. Vi har vårt, som er både givende og krevende. Vi vil ikke bytte med noen, men det er jo interessant å smake på noe annet en gang i blant og oppleve helt andre gleder ved båtlivet. Det kan du under innlandsseilas i England.

På det langsmale

De fleste kjenner til ”narrowboating”. Hele det engelske lavlandet er gjennomskåret av små kanaler, for det var billigere enn å bygge veier. Gårsdagens infrastruktur er blitt dagens ferievannveier. Dertil finnes en egen båttype – narrowboats – underlige farkoster som ser ut som smale kasser. Volumet tar de igjen på lengden, og vi lever etter hverandre om bord. Båtene går rett frem, for kanalene er jo stort sett rette. En herlig, avslappende ferieform som anbefales av alle som har prøvd.

… eller på en snurr?

Den andre måten er mindre kjent. Den består i å ferdes på de naturlige vannveiene, altså på alle elvene som slynger seg gjennom landskapet. Mange har nok humret over de tre unge menn som rodde oppover Themsen på midten av 1800-tallet i Jerome K. Jeromes herlige bok. Du kan faktisk gjøre det same i dag.
Men det er kanskje mer interessant å dra til for eksempel Norfolk og leie en komfortabel motorbåt for å dra på elvene der. Norfolk er flatlandet som ligger på Englands østkyst, på ”kulen” nordøst for London.
Her slynger elvene Yare og Bure seg østover mot Nordsjøen, men de har en uendelighet av tid og meandrer både hit og dit og har det riktig sosialt under veis i møtet med alle bielvene.
Slik er båtlivet her også. Du vet at du er underveis, men ikke hvilken vei det går. Og det spiller heller ingen rolle; det er bare solen som røper retningen, for meandrene (de mange bruktningene) sender deg histen og pisten. Det eneste du er sikker på, er at du etter hvert kommer til en pub. Kanskje ligger den alene ved bredden, eller i forbindelse med et staithe – Norfolk-ord for lite tettsted med havn i tilknytning til elven. De fleste vet hva man kan bruke slike steder til. Mmmm.

”Slow Down”

Himmelen er høy og friheten stor. Du opplever kun én form for tvang, nemlig at du er nødt til å ta det med ro. Det lar seg ganske enkelt ikke gjøre å ha det travelt. De store og komfortable båtene går ikke fortere enn seks knop, og mange steder kan du bare gå i tre. Men det gjør ingen verden ting, heller tvert om; du kommer lett inn i rytmen, og etter en dag eller to, drar du av på gassen og går stort sett under fartsgrensen. Kanskje Robert Louis Stevenson – han med ”Skatten på sjørøverøya”, vet du – var på elvefart den gang han formulerte noe av det viseste jeg vet, nemlig at: ”To travel hopefully is a better thing than to arrive”. Det er bedre å reise i håpet enn å komme frem.

Historisk landskap

Dette er et gammelt kulturlandskap. Allerede romerne satte seg fast her, og vikingene kom på 700-tallet. De satte også sine spor. Middelalderbyen Norwich er egnens hovedstad. Den var med i hansa-samarbeidet, med Bergen, Hamburg, Lübeck osv. Før Den industrielle revolusjon, som startet i første halvdel av 1800-tallet, var Norwich Englands nest største by. Forholdet ble raskt forrykket da maskinene gjorde sitt inntog, for det flate landskapet manglet vannkraft til å drive industri. Landbruk og håndverk er fremdeles de viktigste næringsveier. Og sennepsproduksjon, for her holder Colman til.
Harald Hardråde var nær ved å underlegge seg England i 1066, men måtte bite i gresset for angelsakserkongen Harald Godvinsson ved Stanford Bridge, ikke så langt unna. Omtrent samtidig la Vilhelm av Normandie ut fra Dives ved kanalkysten med en stor invasjonsflåte, men han fikk så dårlig vær at han måtte gå til land igjen og vente på bedre forhold. Det tok sin tid, og da han endelig kom seg over kanalen utpå høsten, var altså Harald Hardråde falt og Harald Godvinssons styrker så svekket at Vilhelm hadde forholdsvis lett match ved Hastings. Så ble han hersker over England under tilnavnet ”The Conqueror” – erobreren, og grunnla sitt eget dynasti. Hvordan hadde historien sett ut hvis værforholdene hadde vært annerledes det året?
Normannerne lå imidlertid ikke på latsiden og invaderte vikingsetet i Norwich (Nordvik?) alt samme år. De oppførte de fine middelalderbyggene i byen. Men byggestein måtte de hente hjemmefra, derfor ble elven Yare utbedret, og det ble gravet kanaler helt frem til byen. Dem kan du både bese og beseile i dag. Du kommer nemlig innom Norwich på vei til kanalferien, og du bør bruke litt tid der. For eksempel har markedet ligget på samme plass, midt i byen, i mer enn 1000 år! Elm Hill var den viktigste gaten, for den fører rett ned til elven.

Vikingesjøene naturreservat

Du finner enda eldre spor. Du skal ut å seile på The Norfolk Broads, idylliske små innsjøer som elvene renner gjennom eller passerer. De virker så naturlige i det vakre landskapet, men de er altså kunstige. De ble til der vikingene fant forekomster av torv, og det var en viktig ressurs, både som byggemateriale og brensel i et landskap hvor trær er mangelvare.
I de senere år har England begynt å interessere seg for naturen igjen, og The Norfolk Broads er naturvernernes stolthet. Det er gjort en betydelig innsats for å renske opp, tilbakeføre og beskytte, og det har gitt store resultater. Mange truede arter, både av fugl, fisk og insekter er vendt tilbake, og nå strømmer ornitologer og entomologer, og hva de heter, alle forskerne, til fra hele verden for å studere en natur som atter kan utfolde seg på egne premisser. Er dette ”din greie”, er en tur på The Broads nærmest obligatorisk.
Store deler av landskapet er våtmark, som faktisk ligger under havnivå. How Hill er det høyeste punktet i området med 15 moh.

Herlige, late dager

Du må ikke vente dramatiske opplevelser. Du kan oppsøke markeder og museer. Eller være med på natursafari med elektrisk båt hvor ingen andre har lov til å ferdes. Båtlivet på The Broads foregår i et bedagelig tempo. Kanskje ankrer du opp i en av de små innsjøene, kanskje finner du en hyggelig staithe som utgangspunkt for turer på land, et krobesøk, eller kanskje en overnatting på et idyllisk lite vertshus.
Og så må du passe på å spise maten fra egnen. Fish and chips er jo godt over alt i England, men i Norfolk er fisken ofte ferskere enn andre steder. Nordsjøen ligger like utenfor, og det kommer mye god råvare inn til Great Yarmouth og Lowestoft. Du kan til og med hente den selv med båten. Sild i mange former er en spesialitet, fra red herring som er en smaksbombe, saltet og røkt i to uker, til bloaters, som er kaldrøkt, rund sild – myk og aromatisk. Skyll dem ned med en av de lokale ølsortene, for eksempel Wherry Beer, oppkalt etter de seilende frakteskutene som du sikkert får se. Samphire – salturt – er en delikatesse som blir kalt fattigmanns asparges, og den får du hele sommeren. Ål og frosk var fattigmannskost i The Broads i gamle dager, og er du heldig kan du få begge servert på lokale vertshus. Det samme gjelder skjell og muslinger, samt ferskvannsfisk som tench – suder – eller muslinger og Cromer crabs – krabbe som fanges langs kysten i nord.
Britisk fårekjøtt er etter min mening det beste i verden. Den beste fåresteken jeg har spist, fikk jeg sist sommer på The Old Rectory Hotel i Norwich,. Epledesserter i mange former er aldeles obligatorisk, og maken til epler! Og så må du prøve den lokale cideren.
Ring Tastes of Anglia når du kommer dit, telefon 01603 782577, og få råd om lokale matspesialiteter. Når turen er over, er du trolig litt rundere på mer enn én måte, og du har fått pusten tilbake. Pulsen er nede i 70, sånn omtrent. Og du har hatt ferie. God tur!