Påhenger eller drev?

Påhenger eller drev?

Skal man velge innenbordsmotor eller påhenger? Hva er billigst, hva gir mest effekt, hva bråker minst, hva ser penest ut? Spørsmålene er mange og ubesvarte for de fleste. Vi har kjørt to Nor-Dan 6100, den ene med 120 hk. påhenger, den andre med 135 hk. innenbordsmotor og singelprop-drev. Her er sammenligningen.

Av Hans Due

Påhengeren, en totakts V-4 Evinrude på 120 hk. veier 166 kg. Innenbordsmotoren, en Volvo Penta 250 (tidligere AQ 151) på 135 propellakselhestekrefter og singelpropdrev (firetakts rekke-firer, bensin) veier 250 kg. Påhengeren har konsentrert all vekt på hekken, mens innenbordsmotoren ligger lenger fram i skroget.

Fart/akselerasjon

Vekten har mye å si for prestasjonene. Påhengeren har fordelene med adskillig lavere vekt, og plasseringen av vekten i båten. Når båten er kommet i plan, gir disse faktorene en mindre "våt" flate som resulterer i mindre friksjon og dermed høyere hastighet. Derfor ligger topphastigheten 4,5 knop høyere i båten med påhenger enn med innenbordsmotor,til tross for at påhengeren har 15 hk. mindre å sparke fra med.
Påhengerbåten klarte vi å holde i plan helt ned til 9,7 knop og et turtall på 2800 omdreininger. Med innebordsmotoren måtte vi opp i 12 knop og et turtall på 3200 for å holde båten i plan.
Akselerasjonen er også bedre med påhenger. Fra stilleligge til full fart brukte de to båtene akkurat like lang tid (20 sekunder), men da hadde altså påhengerbåten 4,5 knop høyere hastighet. Maks hastighet på båten med innebordsmotor radarmålte vi til 32,3 knop. Det tok altså 20 sekunder før denne farten ble oppnådd. Med påhengerbåten nådde vi samme hastighet etter 14 sekunder.

Sjøegenskaper

I tillegg til høyere toppfart og raskere akselerasjon, syntes vi også båten løp lettere i sjøen med påhenger. Skroget (opprinnelig et Fjord-skrog) er i utgangspunktet meget bra. Med innebordsmotoren syntes vi imidlertid båten lå tyngre i sjøen. Det var lettere å trimme båten med powertrimen på påhengeren enn med drevet. Manøvreringsmessig er de to installasjonene omtrent like. Begge sitter godt i sjøen uten å slippe i krappe svinger.

Pris/forbruk

Vi har ikke foretatt nøyaktige forbruksmålinger. Volvo Penta oppgir forbruket på innenbordsmotoren til 53,5 lt. på maks turtall, d.v.s ca. 1,65 lt. pr. nautisk mil. Påhengeren bruker anslagsvis 47-49 lt. pr. time, eller ca 1,28- 1,33 lt. pr. nautisk mil. Altså noe billigere,selv om totaktsolje kommer i tillegg til bensinen.
Båtene vi brukte, Nor-Dan 6100 koster som standard levert med Volvo Penta AQ250 SP (135 hk), toalett m/septiktank, vanntank, vinduspusser, transporttrekk/opplagspresenning og kokeapparat kr. 253.000,- . Med påhengeren, en Evinrude 120 TLEN med logg, turteller og trimindikator, koster båten kr. 236.990,-, en prisforskjell i favør av påhengeren på kr. 16.100,-.

Støy/teknisk

En innenbordsmotor skal i utgangspunktet være bedre støyisolert enn en påhenger fordi motorrommet kan kles med tykke støydempende matter, mens påhengeren stort sett bare er støyisolert via motordekselet. På Nor-Dan-båten er det montert en kåpe over påhengeren som gir ytterligere støyisolasjon.
Våre støymålinger viser at ved lavere turtall opp til ca. 4000 omdreininger avgir påhengeren mindre støy enn innenbordsmotoren, mens i turtallsområdet over dette støyer påhengeren noe mer. Ved maks turtall ligger støynivået på 88,5 decibel for påhengeren og 87,4 decibel for innenbordsmotoren. Begge verdier er litt i høyeste laget. Nå finnes det ikke noen regler for støynivå på båtmotorer, men hvis vi tar utgangspunkt i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittlig støy på en arbeidsplass, skal denne ikke overstige 85 decibel, hvilket er en noenlunde fornuftig grense å sette også for båtmotorer.
Den tekniske installasjonen av en påhenger er adskillig enklere enn en innenbordsmotor, og påhengeren er lettere å ta av for service og reparasjoner. Men påhengeren har en svakhet dersom den skal monteres i en båt som også skal kunne brukes til overnattinger og ferieturer. Ladesystemet er alt for dårlig. En ladespenning på 13.9 volt kan til nød gå an, men en ladestrøm på 6,9 ampére på maks turtall, resulterer i at man ikke skal ha mer enn en VHF-stasjon i drift, før batteriet begynner å henge med hodet. Ved tomgangskjøring er det omtrent ikke lading i det hele tatt. Skal båten kun brukes til vannskikjøring og svippturer, er det greit, men å ha et kjøleskap og en VHF ombord, er utelukket. Her er innenbordsmotoren overlegen, selv om heller ikke den er maksimalt utstyrt på ladesiden. En ladespenning på 14,1 volt og ladestrøm på rundt 35 ampére gir større rom for utskeielser.

Konklusjon

Med påhengsmotor går båten lettere i sjøen, har raskere akselerasjon og større toppfart. Drivstofforbruket er mindre, anskaffelsprisen er lavere, og service og reparasjoner er enklere.
Innenbordsmotoren bråker mindre på høye turtall, har høyere ladespenning og strøm og gir større innvendig plass i båten. Vår konklusjon må bli at påhengsmotoren har adskillig flere fordeler, og er et naturlig valg i denne båttypen.

Data

Testbåt: Nor-Dan 6100. Lengde: 6,10 m. Bredde: 2,40 m. Vekt u/motor: 950 kg.

Motorer: Evinrude 120 TLEN, 2 lt. slagvolum, totakts V-fire. Vekt: 166 kg.
Volvo Penta AQ 250SP, 2,5 lt. slagvolum, firetakts rekke-firer. Vekt m/drev: 250 kg.