Planende halvplenende eller...

PLANENDE, HALVPLANENDEELLER....(2)

Av Ingvar Johnsen

I februarutgaven beskrev jeg de tre hovedtypene motorbåtskrog. I denne artikkelen skal vi se nærmere på dem slik at du får et bedre grunnlag for å gjøre et riktig valg når du kjøper båt neste gang.

Vi starter med et kurveoppsett som gir et bra grunnlag for å vurdere skrogtypene opp mot hveandre. Glem eksakte verdier. Meningen med oppsettet er å sammenligne planende, halvplanende og deplasementsskrog med samme størrelse og vekt, hvilken motstand de gir og hvordan motorkraften må velges i forhold til dette.
Kurven viser blant annet at det er inneffektivt å drive fram et planende skrog i deplasementssonen (DS), eller et deplasementsskrog i den planende fartssonen (PS). Skrogtype skal altså velges ut fra at det skal være mest effektivt i det fartsområdet du ønsker. Foretrekker du et bredt fartsregister, er halvplaneren et ideelt valg © selv om det er et kompromiss.
Det er helt på det rene at det er inneffektivt å øke motorkraften på deplasementsskroget over punktet X. For stor motor i et deplasementsskrog er dyrt og bortkastet. Litt ekstra krefter bør motoren ha i tilfelle dårlig vær eller mye groing.
Langt mer komplisert er det å velge riktig motorstørrelse til halvplaneren. Et overlastet eller undermotorisert halvplanerskrog kommer ikke over "dumpen". Resultatet blir en overmotorisert, alt for dyr og inneffektiv deplasementsbåt. Her skal potensielle kjøpere være på vakt.
Om en båt klarer å nå halvplanende eller planende fart, er avhengig av skrogets løft, total trimkarakteristikk og forholdet mellom motorstørrelse og vekt.

VURDERING AV LINJER/FORM

La oss si at vi har bestemt oss for skrogtype. Nå må vi se nærmere på de forskjellige elementene som sammen danner en vellykket skrogform. Disse vil variere mye for de forskjellige hovedtypene, men også i forhold til bruksområdet til den ønskede båten. Båter bygget for innlands- eller "flatvannsbruk", blir
konstruert etter andre prioriteringer enn enn havgående båt. For å forklare dette, nærmere skal vi ta for oss de viktigste skrogformene, og forklare noen av de mest brukte betegnelsene underveis.

Deplasementsskroget

Et effektivt deplasementsskrog skal ha en form som lager minst mulig bølger og som har lavest mulig friksjonsmotstand. Ser vi bort fra praktiske krav som innredning, lasteevne og stabilitet, skal skroget ha harmonisk form med jevne myke kurver for å oppnå gode hydrodynamiske egenskaper. Midtseksjonen på skroget skal være bredt nok i vannlinjen for å gi god stabilitet uten å gi for stor "våt flate".
Bredde og dyptgående vil normalt influeres av innvendig planløsning og båtens bruksområde. Baugseksjonen skal ha en smekker form under vannlinjen for å "skjære" gjennom vannet uten å lage for mye bølger og andre "forstyrrelser". Akterenden skal også være harmonisk, ikke minst for å gjøre vannstrømmen til ror og propell(er) riktig.
Formen over vannlinjen er avhengig av hvordan båten skal brukes. Båter som går langs kysten, bør kunne takle svært forkjellige bølge- og vindforhold, og man må prøve å holde sprut og "blått hav" borte fra dekket - ikke minst for å opprettholde sikten. Dette oppnås ved å "bøye" ut skrogsidene. "Flare" er engelsk og betegner dette. Noe bedre norsk ord finnes ikke. "Flatvannsbåter" er ikke avhengig av "flare" med mindre man ønsker et dekksareale stort nok til solbading o.s.v. Sterkt utsvingte skrogsider over vannlinjen kan være negativt når du skal ligge ved brygger, inntil andre båter eller forsere sluser.

Halvplaneren

For å komme opp av "dumpen", må et halvplanende skrog ha nok løft for å redusere bølgemotstanden. Dette oppnås ved å tillate flatere seksjoner på de dypere delene av skroget fra og med midten og akterover. Dette gjør at båten får en riktig angrepsvinkel eller trimvinkel i forhold til vannet. Vekten betyr mye. Jo lettere båten er, dess bedre kan "løftet" brukes effektivt.
Den økede størrelsen på baugbølgen i fartsområdet rundt "dumpen", der skroget går fra deplasementsfart til halvplanerfart, vil gi en høyere baugtrim. Det er nødvendig for å etablere en riktig angrepsvinkel. I motsetning til rene planende båter med spesielt stort løft, vil halvplaneren ofte være avhengig av "høy baug" ved marsjfart, noe som kan gi en følelse av at skroget sliter for å komme seg videre oppver. Halvplanere vil ofte ha bredere og flatere skrogform med en mer markert "knekk" mellom skrogsider og bunn enn sine deplasementssøstre, og du ser dem ofte med en viss kurvatur langs hele skroget. Baugen på halvplanerne skal ha en fin form for å minimere produksjon av baugbølge og for å unngå hard gange under marsjfart i bølger.
En del "bastarder" bygget for dette fartsområdet, har ødelagt halvplanerens rykte. Uharmoniske skrog som lager kjempebølger, spruter og slår, brede kasser som hverken er planende eller halvplanende, bastardsnekker som skjener i sikksakk i sidesjø eller ved vektforflytning ombord har oversvømmet markedet med det resultat at halvplaneren har fått et frynsete rykte.
I våre tester beskriver vi ofte "tørre" eller "våte" båter. Dette er et problem med halvplanere fordi baugbølgen blir stor, noe som skaper mye vann og sprut. Riktig "flare" forut kan redusere en del av spruten, men ofte vil det være nødvendig med en skarp "knekk" langs skroget både for å unngå sprut og minimere
den ekstra friksjonen mer kompakte vannmasser skaper langs skrogsiden. Ofte monteres "sprutlist" langs skroget i hele dets lengde for å oppnå den samme effekten.

Planende skrog

Det planende skroget bygger på prinsippene om dynamisk løft. Et "ekte" planende skrog må være en kombinasjon av lav vekt og et riktig forhold mellom motorstyrke og vekt. Det må ha store plane flater under vannlinjen for å oppnå en positiv angrepsvinkel i forhold til vannet uten at trimvinkelen blir for stor. Etter baugseksjonen er de planende skrogene ofte konstruert med linjal. Kurvelinjalen på konstruktørens bord får hvile lenge under konstruksjonsarbeidet. Positive eller negative kurver i et planende skrog er sjelden noen fordel, men kan være det. Men i prinsippet er det planende skroget et "akebrett". Sleper du et akebrett fort nok etter en båt, vil det plane!
Baugseksjonen skal være smekker for å skjære gjennom bølgetoppene og unngå baugbølge ved lave hastigheter. En dyp baug kan være nødvendig, men du vil også finne båter med lange baugseksjoner som har "negativ spring" som på sports- og racerbåter.
De planende skrogene har V-form langs hele skroglengden. Denne V-formen blir oppgis i antall grader V-bunnen har i forhold til horisontalplanet, og blir oftest målt midtskips. Moderat V-bunn bør brukes som betegnelse på skrog med en V-vinkel (I engelske brosjyrer og blader: "DEADRISE") på mindre enn 10 grader. Middels V-bunn ligger mellom 10- og 20 grader, mens dyp V-bunn er 20 grader eller mer. Hvis vinkelen er konstant i hele skrogets lengde, er "konstant V-bunn" en brukbar betegnelse. Ofte flater vinkelen ut jo lenger akterover den måles. Jeg foreslår "variert V-bunn" som en betegnelse, hvis ingen som leser har et bedre forslag. Gjennomsnittet av vinkelen midtskips og akterut blir ofte brukt som grunnlag for hvilken kategori V-bunn skroget hører hjemme i.
Vinkelen på V-bunnen er viktig fordi den innvirker direkte på hvor mye motorkraft som må til for å få båten opp i plan. Vinkelen innvirker mye på den planende båtens sjøegenskaper. Moderat V-bunn er mest effektivt når det gjelder å lage "løft", og krever derfor moderat motorkraft for å komme opp i plan. De flate bunnkonstruksjonene gir en hard gange og kan ofte være direkte ukomfortable i alt annet enn på flatt vann. Smell og slag vil slite kraftig på både båt, motor, utstyr og mannskap og kan forårsake skader hvis du ikke kjenner båtens begrensninger.
Middels V-bunnsskrog er mest vanlig for planende båter til kystbruk. I hastigheter rundt 20 knop er en middels dyp V-bunn ideell. For høyere hastigheter og/eller tøffere forhold, kreves en dypere V-bunn. Selv om man går glipp av løft, vil manøvrering og stabilitet under planende marsjfart bli bedre. For alle typer
gjelder det at vinkelen forut må være mye spissere enn akterut for å motvirke slag. Jeg var inne på dette med kurver på et planende skrog. Noen har lagt inn en litt konkav seksjon akterut for å gi en "flatere" gange mens andre legger inn en svak konveks kurvatur for å øke bunnens stivhet.
Ved lave hastigheter går et planende skrog gjennom vannet som et deplasementsskrog. Når farten økes, reiser båten seg til båten er over "humpen" eller planingsterskelen. Denne terskelen varierer fra konstruksjon til konstruksjon. En dypere V-bunn gir en høyere "dump" og en planingsterskel som er tung å overvinne.
Når båten først er oppe i plan, er båtens ideelle trimvinkel mellom fire og fem grader. Jeg anbefaler trimplan for alle planende båter. Da kan man justere den viktige trimvinkelen under varierende forhold. Går båten for flatt, vil dette gå utover farten på grunn av den økede våte flaten. Blir ganglaget for "bratt", kan det bli vanskelig å se over baugen. For bratt vinkel under full fart, kan resultere i "galoppering", som hverken er effektivt eller komfortabelt.
Langsgående sprutlister blir ofte brukt også på planende båter, men disse må ikke forveksles med de langsgående "steglistene" under vannlinjen. Disse listene er meget viktige for den planende båten, og vil riktig konstruert gi bedre effektivitet, fart og stabilitet. Vannstrømmen langs listene vil øke skrogets løft, og du finner steglister på de aller fleste V-bunnskrog. Listene er dessuten med på å øke stivheten i bunnkonstruksjonen.

MANØVRERING OG STABLITET

Begrepet sjøvennlighet må du ikke glemme. Vi velger ikke et skrog iskaldt på basis av effektivitet målt i forhold til motorstørrelse og fart. Båten skal lyde dine "vink" på en disiplinert måte. Den skal føles sikker både med hensyn til stabilitet og soliditet, og være fri for unoter som kan oppstå under ekstreme vær og bølgeforhold. Å vurdere dette ut fra brosjyrespesifikajsoner og ved å se på skrogformen, er nærmest umulig. Men noen plusser og minuser kan man vurdere på et så tidlig stadium.
Hvordan fartøyet "manøvrerer", vil ikke bare være avhengig av plasseringen og antall propeller og rorets "effektivitet". Skrogets generelle retningsstabilitet betyr mye. Retningsstabiliteten er et uttrykk for hvor god evne båten har til å holde stø kurs uten kontinuerlig jobbing ved rattet selv om eksterne effekter som vind, strøm og bølger gjør sitt for å "rote".
Høye overbygg - spesielt når de er plassert langt forut eller akterut - vil påvirke styringen. Alle "asymmetriske" former og "utvekster" under vannlinjen vil forstyrre vannstrømmen og kan forårsake uventede effekter. Dype V-seksjoner har godt "grep" i vannet, mens flate skrog uten kjøl vil kunne "skli" ut.
Medsjø og låringssjø er forhold som setter sjøegenskapene på de hardeste prøvene. "Drektige" akterskip kan bli tatt av en bølge mens en smekker baugseksjon kan grave seg ned og resultatet blir at båten vris rundt i en "broach". Dette er fæle greier, så prøv om du kan trene deg opp til å se om det er et harmonisk forhold mellom bæring akterut og forut.
Stivhet eller sideveis stabilitet vil øke med bredde og mindre dyptgående med et lavt "tyngdepunkt". Planende skrog i fart oppnår stabilitet på grunn av de løftende kreftene. Denne effekten gjør at deplasementsskroget slingrer kraftig i bølger, mens et halvplanende eller planende skrog er langt mer stabilt. Noe å tenke på for dem som har mindre sjøsterke folk ombord.

KONKLUSJON

Finn først ut den hovedtype skrog som best dekker dine behov og forventninger. Farvannet båten skal gå i, er av avgjørende betydning. Lag en kort prioritert liste over aktuelle båter. Undersøk om båten er testet av et seriøst spesialblad. Snakk gjerne med folk som har en tilsvarende båt. (Disse må ofte bearbeides forsiktig før de innrømmer at deres "drømmebåt" har feil eller mangler). Denne forberedelsen er viktig, og kan spare deg for både penger og skuffelser. Ditt valg skal bli familiens stolthet og glede, og båtens vakre design og konstruksjon reflekterer din egen smak og ekspertise.
Så til utstillingslokalet eller utstillingen! Bruk ikke all din tid til å prøve ut båtens innvendige bekvemmeligheter. Kom deg ned i knestående og ta en titt på båtensundervannsskrog. Kast "kjennerens" blikk bak dekorasjonsstoffet som dekker denne svært avgjørende delen av båten.
Til slutt insisterer du på at selgeren tar deg med ut på en prøvetur under båtens fremtidige bruksforhold. Hvis båten er havgående, nøy deg ikke med at selgeren bare har en utstillingsbåt i en varm hall, eller tilbyr en fjordtur i fem knop. Ta kontakt med båtbyggeriet. Det ligger ofte i nærheten av mer realistiske havforhold.
Husk at det er dine penger du skal bruke og at det er din ferie og fritid som blir spolert hvis du tar en for rask avgjørelse.