Plastpest og plage

Plastpest og plage

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Båtmagasinet og Jotun gikk sammen om et prosjekt for å sikre en eldre båt mot fremtidig plastpest. Vi ble temmelig lange i maska da båten omsider var på land og bunnstoffet var fjernet. Diagnose: Alvorlig angrep av plastpest.

Vi skal i to artikler se litt nærmere på årsaker, symptomer, mulige garderinger og utbedringer. Vi har sveipte rundt etter grunnlagsmateriale og ekspertise, og finner divergerende meninger om hvordan man skal gardere seg mot fenomenet og hvordan utbedring skal foretas. Det er etter noens oppfatninger snarveier til gardering og utbedring mot plastpest. Disse har vi valgt å overse. Problemet er såpass alvorlig når det oppstår, at kun den beste utbedringen er god nok. Det samme gjelder garderingen. Hvis ikke denne jobben blir gjort ordentlig, risikerer du at en gryende plastpest likevel vil "blomstre" under lagene til den plastpesthindrende spesialprimeren.

Grobunnen

Grobunnen for pesten er luft i laminatet og porer i gelcoaten. Nå må du tenke "omvendt". Båtens ytterste lag er gelcoaten. Den blir sprøytet eller lagt på med kost inne i skrogformen. Dette er første operasjon. Deretter skal laminatet bygges opp med en polyester/glassfiberarmering. Lagene med enten sprøytet blanding av glassfiber/polyester, eller håndopplagt matte vætt med polyester skal rulles ordentlig ut med en rulle som skal sørge for at alle luftbobler blir borte. Dessverre er dette kun i teorien. I praksis vil det alltid bli luftbobler i laminatet. Alle båter har derfor en latent mulighet til å bli angrepet av plastpest.
Det paradoksale er at det som engang ble lansert som "den vedlikeholdsfrie båten" er bygget opp av materialer som ikke er helt vanntette. Denne egenskapen, sammen med luftboblene i laminatet er den direkte årsaken til plastpest.

Hva skjer?

Osmose er det vitenskapelige navnet på hva som skjer. Den vitenskapelige forklaringen hopper vi over. Populært sagt suges vannet på utsiden av skroget gjennom gelcoaten og inn i laminatet der det samler seg i hulrom. I hulrommene vil vannet oppløse de vannoppløslige bestanddelene som alltid finnes i glassfiberlaminater. Det er flest blærer i dårlig utherdete laminater. Vann vil alltid trekke trenge inn i gelcoat og polyester, der det vil samle seg i hulrommene. Derved dannes det en vannaktig, syreholdig oppløsning. Denne oppløsningen klarer ikke å trenge ut gjennom gelcoaten/polyesteren, men vannet utenfra vil fortsatt trenge inn på grunn av Osmoseeffekten. Dermed oppstår det et overtrykk inne i "bobla". "Det osmotiske trykk", som vil stige til balansen mellom væsken inne i bobla og vannet på utsiden er utjevnet. Trykket inne i blæra kan bli opptil tre til fem atmosfæres trykk, noe som resulterer i blæredannelser i laminatet. Det er kun de delene av båten som er i direkte kontakt med vannet, som kan få osmose.
Det vil være vanskelig å oppdage osmoseblærene i begynnelsen, men skraper du bort bunnstoffet vil blærene fremstå som små forhøyninger - spesielt i vannlinjen. Pirker du forsiktig med en kniv i denne blæren, og det er en osmoseblære, vil innholdet i blæren lukte syrlig og smake som eddik. Du oppdager blærene best når du tar båten på land om høsten fordi blærene forminskes når de tørker på land, men osmosen er fortsatt i laminatet og vil utvikle seg stadig mer hvis ondet ikke blir tatt ved roten.
Hvis osmosen får lov til å utvikle seg videre, kan det gå så langt at glassfiberlaminatet blir så nedbrutt at det kan oppstå lekkasjer rundt beslag som sjøvannskraner, hylse og andre gjennomføringer under vannlinjen.

Hvilke båter er utsatt?

- 10 av 10 båter jeg har behandlet har ligget ute over lengre tid. Så boblehavner er med andre ord plastpestens beste venn, sier Jackie Gustaffson ved Bærum Plastservice til Båtmagasinet. Dette stemmer godt med vår testbåt som kun hadde vært på land tre vintre siden den nåværende eieren overtok den i 1984.

Ekstra utsatt er
*Båter som ligger i ferskvann og brakkvann.

*Båter som ligger i varme farvann.

*Båter som er bygget av emulsjonsbunet glassfibermatte. (Gjelder eldre båter).

*Skrog som er støpt i temperaturer under 16 grader.

*Skrog som er støpt med en relativ fuktighet høyere enn 50 prosent.

*Skrog som er støpt der råvarer er blandet uten god nok temperaturkontroll.

*Skrog som er bygget etter unøyaktig dosering og blanding av råstoffer/byggematerialer.

*Skrog der det er ekstra mye porer i det ytterste gelcoatlaget.

*Skrog der det er mange luftlommer i laminatet.

*Skrog der det er brukt for lite polyester så enkelte partier er helt tørre.

*Skrog som tas ut av formene midt på vinteren og kjøres på gården. (For kort etterherding)

*Skrog som ikke er behandlet med en vanntett primer utenpå gelcoaten.

Hvordan gardere seg

-Den eneste måten å gardere seg på er å dekke undervannsskroget med vanntett to-komponents primer. (Jotun's har navnet Antipest). Alle nye båter må gjennom denne behandlingen hvis du skal være helt sikker på at båten ikke skal få plastpest.
Men ikke uten at undervannsskroget er skikkelig mattslipt på forhånd. Vasking med kjemikalier som aceton o.l. er ikke godt nok. Oppskriften er altså: Mattsliping med eksentersliper eller vibrasjonssliper med papirfinhet 120. Deretter de nødvendige lag med Antipest tokomponent primer. Hvis du står foran nybåtkjøp i dag, vil vi absolutt anbefale deg å ta utgiften med å la båtbyggeren gjøre denne jobben, men sørg for å få en garanti for at båten er mattslipt og at de nødvendige lagene med riktig primer er lagt på.
Skal du gjøre jobben selv og legge på primeren med rulle, så bør du legge seks lag på grunn av ar rulla sklir og det blir fort ujevne sjikt. Har du (eller båtbyggeren) tilgang til skikkelig sprøyteutstyr (lavtrykk er O.K.) er det tilstrekkelig med fire lag. Men husk å se på bruksanvisningen hvor lang ventetid det skal være mellom hvert lag!
Jobben er straks mer sjansefyllt og ikke minst grisete når du skal gyve på en gammel båt. Å ta en eldre båt med lag på lag med bunnstoff starter naturlig nok med en ordentlig grisejobb, nemlig å fjerne alt det gamle bunnstoffet. Hvis du fjerner bunnstoffet med sliping eller bunnstoffjerner (Husk at det må være et stoff beregnet for plastbåter. Maling- og lakkfjerningsmidler for treverk kan skade plasten!), så må du være meget nøye med å inspisere gelcoat-overflaten når den er helt ren for primer og bunnstoff. Finner du de minste spor av blemmer eller antydning til ringer (se bilde) er det ingen vei tilbake. Da må du til med full plastpestbehandling. Hele denne prosessen skal vi komme tilbake til i neste artikkel.
Hvis derimot skroget er helt rent og helt uten antydning til spor av porer eller pest, kan du - etter produsentens anvisning legge på det nødvendige antall lag to komponents epoksy-primer. Det er et poeng at båten er så tørr som overhodet mulig. Men du må altså belage deg på at det kan være en mulighet for plastpest under bunnstoffet. Da er det bare å kontakte en profesjonell. Og prisen? For en 30-foter, må man regne med rundt 100 timers arbeide og for en 26 - 28 fots båt ca 80 til 90 timer. Vi skal som sagt gå gjennom hele prosessen med vår båt "Nagra lV" i neste utgave, og prisen for komplett jobb på denne båten ble i overkant av 60.000 kroner hos Bærum Plastservice.