Praktisk talt

Praktisk talt

I forrige utgave startet vi en spørrespalte. Du spør og eksperter fra bransjen gir svar. I første omgang dreier det seg om trebåter, men etter hvert utvider vi til andre materialer. Det er Taco Rison ved Oslo Trebåtbyggeri som redigerer stoffet.

Har du spørsmål, send dem til Båtmagasinet NÅ.

Boks 250 Økern, 0510 Oslo. Fax 22 63 61 75, merket "Praktisk talt".

Best beskyttelse?

Hei Taco!
Fra en entusiastisk trebåteier er det mange spørsmål jeg kunne ønske svar på, men vi får ta et ad gangen selv om mitt spørsmål nok er omfattende. Det finnes jo så mange teorier. Hva gir den beste utvendige beskyttelse av trebåtskroget? Er det kombinasjonen av olje og dekkstrøk med lakk på toppen. Og hva med innsiden av skroget. Bør det bare oljes for ikke å sperre fuktigheten inne mellom to tette lakkstrøk? Noen sier at skroget bare skal lakkes på en side, andre sier at det må beskyttes på begge sider, gjerne med oljelakk.
Jan Erik Strøm
Spikkestad
SVAR: Uansett hva du velger å bruke, skal du først og fremst følge bruksanvisninger meget nøye og ikke finne på egne oppskrifter. Jeg frarråder på det sterkeste å bruke linolje før lakk. Det finnes ingen kvalitets kontroll og linolje er ofte full av smuss som ikke herder ordentlig.
En annen sak er at sopp lever på linolje, slik at trevirket blir svart. Det finnes i dag ingen som oljer sitt hus først og maler det etterpå. Alle vet at slik ikke går, at det gir blemmer osv. og hvorfor i all verden skulle det da gå på båt?
Mal på begge sider og der fuktigheten er størst, skal det være de fleste strøkene. Med andre ord: overvann på innsiden og undervann på utsiden av båten.
Og nok en gang: Følg bruksanvisningen til punkt og prikke!

Paul Vengård fra Bygg og Bo Holmen,
HOLMENSENTERET, NESBRU,

Laminering

Hallo!
Takk for fint tiltak. Det er så mange spørsmål jeg har på lager, men viktigst for tiden er dette: Hvordan laminerer man spant og dekksbjelker?
Skøyteeier
Bergen

SVAR: ” Les boken min på side 48, der står alt!“ Ha, ha.
Boken heter TREBÅTEN, Universitetsforlaget, boks 2959 Tøyen 0608 OSLO
Ole-Jacob Broch
Risør Trebåtbyggeri
MERE SVAR: Heller ikke Ole-Jacob er glad i å bruke svart lim, det stiller for store krav til arbeidsforhold og innendørsklima. Da han ringte Tretek, ble han ikke særlig klokere. Derfor kommer litt limteori.

Enkel limteori

Det er ofte spørsmål om liming av tre og laminering. Spørsmålenes innhold viser at det er stort behov for mer kunnskap om generell limteori. For de fleste kan bedre innsikt i hvordan et lim funksjonerer gi bedre resultater og forhindre skuffelser. Med de moderne lim som finnes på markedet i dag, er det ikke nødvendig at noe går opp i limingen.
I moderne trebåter er styrken på hele konstruksjonen avhengig av lim, andre såkalte mekaniske festemidler blir stadig mindre brukt. På den annen side er det mange som fortsatt bruker dyre syrefaste skruer og bolter, men når det gjelder bruk av lim, ser man litt av hvert av slurv og feil som ofte skyldes manglende kunnen.
En telefonrunde til båtbyggere avslørte også at der finnes behov for mer kunnskap. Svarene de hadde fått fra Treteknisk Institutt var de heller ikke så fornøyde med.
Lim laget av dyr og planteekstrakter eller av mineral opprinnelse har vært brukt av mennesker i tusenvis av år. Det er bare i de siste 50 år at utviklingen av syntetisk resin har resultert i et stort og forvirrende antall limtyper på markedet. Valg av riktig lim blir derfor mer og mer vanskelig.
Hvilket lim til hvilket formål er avhengig av kjemiske, mekaniske og arbeidsmessige overveiinger som er basert på en grundig forståelse av limets egenskaper. Vellykket liming er avhengig av de kreftene som eksisterer på molekylært nivå mellom trevirke som skal limes og limet, og mellom limet selv.
Vellykket liming krever at:
1. Molekylene av lim kommer i nær kontakt med overflate av trevirke.
2. Denne kontakten må ikke nedbrytes over tid av en eller annen grunn.
3. Mekaniske egenskaper av lim er tilstrekkelig til å motstå de mekaniske tøyningene
som virker på limfugene. Her skal man ikke bare betrakte statiske og dynamiske
påkjenninger, men også påvirkingen av temperatur, vann, kjemikalier og ikke minst
kaldflyt.

Når vi ser på bildet av en limfuge, kan vi forestille oss at det fins 5 ledd i en limforbindelse. Trevirke, mellomfase, selve limet, mellomfase og trevirke. Hvert av leddene er like viktig, svikter det ene, så svikter hele forbindelsen. I teknisk litteratur heter forbindelse mellom tre- og limmolekyler adhesjon og limmolekylene seg i mellom kohesjon. Ved moderne trebåtbygging forsøker vi å oppnå at det svakeste ledd i systemet blir kohesjonen i selve trevirket. Og da ikke bare i statiske belastninger, men på grunn av at en båt beveger seg i en stor del av sitt liv på bølgan blå, og spesielt den dynamiske.
Med andre ord: en limfuge blir konstant utsatt for vekslende påkjenninger. I gamle trebåter blir limfugene ekstra utsatt på grunn av konstant vekslende fuktighet.

Adhesjon

Forbindelsen mellom trevirkets overflate og lim (mellomfase) er ofte det svakeste leddet i lenken. I gamle dager trodde man at limet fungerte som spiker eller treskruer. Ved at limet trengte seg inn i trevirkets sprekker og hul l. Man trodde at adhesjonen var mekanisk. I dag vet man at adhesjonen er elektriske primære og sekundære bindinger mellom molekyler fra trevirke og lim. Sterkt forenklet kan vi forestille oss at overflaten av treet består av små magneter, hvorav plussene og minusene stikker opp av overflaten. Limet består også av små magneter som flyter i form av veske (epoxy) eller er løst opp i en veske (vann eller løsningsmiddel basert på lim). Det sier seg selv at jo tynnere limet er, jo lettere greier de små magneter å ordne seg slik at de ligger riktig når limet er herdet, plussene av lim mot minusene av virke (eller omvendt) Derfor bør limet være så tynt som mulig. Epoksy må varmes forsiktig ved lav temperatur. Det er også derfor at man først påfører ufortykket lim på virkets overflate.
En god adhesjon stiller også en del krav til virkets overflate. Jo lenger det er siden trevirket ble skåret eller høvlet, jo mer blir "polariteten" (eller magnetismen) svekket. De små magneter mister sine krefter. Særlig hvis overflaten utsettes for UV-lys (sol). Eldre limtyper krever derfor høvling like før liming, med epoxy er det tilstrekkelig å blottlegge ferskt trevirke med grovt slipepapir. Et annet krav er ofte at virket skal ha en viss fuktighet. Noen limtyper krever et minimum, andre et maksimum. Epoxy er før utherding noe vannoppløselig. Polyuretanlim trenger fuktighet i herdeprosessen. Fett, oljer, støv og all annen forurensing på overflaten forminsker polaritet og/eller forhindrer nærkontakt av limets magneter.
En enkel prøve av overflatens polaritet kan man gjøre med vanndråpetesten. (Se bilde). Denne prøven kan kun utføres på en helt glatt overflate, ellers kommer kapillaritet for mye i bilde. Det finnes stoffer som ikke er polære eller magnetiske i det hele tatt, polyetilen er et eksempel, noe båtbyggere utnytter til bruk i maskiner og verktøy. Limet setter seg ikke fast på det og er lett å brekke løs. De aller fleste gamle limtyper på markedet krever at overflaten er så glatt som mulig, at det ikke fins knekte cellevegger eller at de er knust flate. Dette krever at høvelstålet er superskarpt. For de fleste amatører en håpløs oppgave, men ta det med ro. Ved bruk av epoxy er kreves dette ikke. Slike krav har heller ikke noe med adhesjonen å gjøre, men med kohesjonen. Om det siste mer i neste nummer.

Taco Rison

Ekspert etterlyser oppskrift

Jeg som sitter i bransjen og har en rekke kontakter med ekspertisen der ute, har et spørsmål til Båtmagasinets lesere. Noe jeg aldri har fått et skikkelig svar på av en fagmann. Kanskje en amatør kan bidra med noe lurt.
Jeg etterlyser en sprøyteoppskrift for bruk av polyurethan 2 komponent maling for en kostbar elektrisk Wagner-sprøyte HVLP med en dyse fra 0,8 mm. Er det noen der ute som har erfaring med en slik blanding? Skriv eller fax. Men den må ikke være med alt for mye tynner. Da blir poenget med HVLP systemet borte og det blir bare appelsin....

Taco for en båteier på Vestlandet