Propellvalg for de kresne

Tekst og foto: Lars H. Lindén

Norsk tilretteleggelse: Hans Due

I alle de båttester vi har gjennomført de siste årene har vi blitt positivt overrasket over standardpropellene som båt- og motorprodusenter har utstyrt ekvipasjene med, og spesielt gjelder dette stålpropellene som gjerne er standard på motorer fra 115 hk og oppover. For de aller fleste planende standardbåter som kommer opp i en toppfart på ca 35 knop, er standardpropellen en fin allroundpropell.

Så snart man runder 40 knop med en lettdreven båt, kan en spesialpropell gi et helt annet løft til båten. Fart og forbruk vil nok ikke påvirkes i nevneverdig grad av en annen propell, men kjørekomforten vil bli annerledes. Bedre akselerasjon, behageligere gange, bedre grep i vannet og bedre styreegenskaper. Rett og slett mer komfort og en morsommere båt å kjøre. Nesten samtlige påhengsmotorprodusenter har et utvalg av spesialpropeller som ekstrautstyr, og dessuten finnes det mange frittstående propellprodusenter som for eksempel Ballistic, Michigan, Power Tech, Rapture og Solas.

Yamaha leverer motorene sine uten propell. Da kan man – om man ønsker noe annet enn en standardpropell – kjøpe den propellen som egner seg best for båten uten at man dermed blir sittende med en ubenyttet standardpropell man allerede har betalt for.

Forskjellig form

Forskjellene mellom en standardpropell og en spesialpropell ligger først og fremst i utformingen og størrelsen. Diameteren på spesialpropellen kan være noe større, men først og fremst er det kupping og rake (uttales ”ræik”) som varierer. Kupping betyr at spissene på propellbladene er noe bøyd inn mot sentrum, noe som gir bedre grep i vannet, bedre akselerasjon og bedre fart i og med at motoren kan heises en god del mer på akterspeilet. Med en kuppet propell kan man dessuten trimme motoren lenger ut fra akterspeilet, noe som er en stor fordel på båter som har en tendens til å overplane.

Rake står for propellbladenes vinkel akterover. En standardpropell har en rake på ca 15 grader, mens en spesialpropell kan ha en rake opp til 30 grader. Sistnevnte kommer best til sin rett ved hastigheter på 50 knop og over.

Tre spesialpropeller

I denne testen har vi valgt motor og spesialpropeller fra Yamaha. Foruten standardpropellen i stål finnes det en rekke forskjellige modeller, og vi har valgt ut tre forskjellige propeller som passer til en 150-hester på en vanlig standardbåt. De tre spesialpropellene som ble testet har modellbetegnelsene Performance, Reliance og Pro. De tre propellene har forskjellig for på bladene og med forskjellige kupping og rake. Som testbåt valgte vi en lettdreven styrekonsollbåt med modellbetegnelsen Yamarin 61 CC. Båten ble belastet med to personer og minimalt med drivstoff og utstyr for å få maksimal fart. Båten har aldri vært i vannet tidligere, og var ikke stoffet i skrogbunnen.

Den beste standardpropellen til denne båten har betegnelsen 3 X 13^3/4 X 21. Tallet tre angir antall blader, 13^3/4 er diameteren i tommer og 21 er stigningen i tommer. Stigningen angir bladenes vridning. Hvis propellen hadde blitt dreid en omdreining i et fast materiale, er 21 tommer lengden som propellen hadde forskjøvet seg på denne omdreiningen. Med 150-hesteren fikk vi en toppfart på 45,8 knop ved et turtall på 5700 omdreininger pr minutt. Vi måtte teste ganske mange forskjellige spesialpropeller for å finne de som passet best i forhold til blant annet turtall. For Performance-modellen passet 20-tommeren best, mens for de to andre, Reliance og Pro passet 21-tommerne best. Da endte toppturtallet på mellom 5700 og 5800 for alle propellene.

Heisning

En standardpropell tåler at motoren heises noe på akterspeilet, og vår 21-tommer gikk best når motoren var montert på 3. hullet, men det ble for lavt for alle spesialpropellene. Vi heiste ytterligere ett hull til det 4. hullet, og da ble egenskapene helt annerledes. Farten ble ikke nevneverdig påvirket, men kjørekomforten var mye bedre. Vi kunne trimme ut motoren skikkelig uten at propellbladene mistet grepet i vannet, og kjørekomfort og styreegenskaper ble vesentlig bedre. Spesielt gjelder det for båter som har en tendens til å overplane for man får løftet baugen adskillig bedre og får mer av skroget ut av vannet, noe som gir høyere fart på grunn av mindre friksjon. Størst forskjell merker man i akselerasjonen. Med standardpropellen tok det ca 10 sekunder å komme opp i 30 knops fart, men med spesialpropellen Performance nådde vi samme hastighet på halve tiden.

Effekt og egenskaper til de fire propellene kan vi oppsummere slik:

-

Standardpropellen på 21 tommer

ga en hyggelig toppfart på 45,8 knop og den holder farten når vi trekker av litt på gassen. En riktig bra allroundpropell med bra grep i vannet ved moderat heisning av motoren på akterspeilet. Propellen er ikke så rask i akselerasjonen og den klarer ikke å få baugen skikkelig opp når vi trimmer ut.

-

Performance-propellen på 20 tommer

har en noe større diameter sammenlignet med standardpropellen. Også propellbladene er større, mens kupping og rake er middels. Størrelsen gjør at denne propellen har det absolutt beste grepet i vannet til tross for ekstremt høy heisning av motoren på akterspeilet. Den var best også i akselerasjon og vi vil si at det er en perfekt propell for de som ønsker hyggelige marsjfarter.

-

Reliance-propellen på 21 tommer

har samme diameter som standardpropellen, men noe mer kupping og rake. Den har omtrent samme karakter som standardpropellen, men presterer noe skarpere på alle områder. Den svarerbedre på trimming og dermed klarer den å løfte mer av skroget ut av vannet på en overplanende båt. Med motoren på 4. hullet hadde den en tendens til å kavitere ved for mye trim, men 3. hullet var for lavt og ga ikke noe bra toppfart. Høyeste hastighet målte vi til 47 knop med denne propellen.

-

Pro-propellen på 21 tommer

har en større diameter og bladareal sammenlignet med standardpropellen, men først og fremst har den mye mer kupping og større rake. Dette er en ren høyhastighetspropell for lette båter, og antageligvis var vår testbåt noe for tung til å yte denne propellen full rettferdighet.

TESTFAKTA

TESTRESULTATER

Fakta om propeller

Propellens størrelse

er preget inn i enten et av propellbladene eller i propellnavet.

Betegnelsen kan angis på flere måter. Står det for eksempel 3 X 13 X 19” betyr det at det første tallet angir antall propellblader, altså tre. Det andre tallet angir diameteren på propellen, i dette tilfellet 13 tommer, mens det siste tallet angir stigningen på propellbladene, i dette tilfellet 19 tommer. Hvis vi snakker om en 19-tommers propell, er det alltid stigningen vi mener.

Diameteren

er to ganger avstanden fra midten av navet til spissen på propellbladet. Diameteren bestemmes blant annet av motorens effekt og båtens vekt. Man har en større diameter ved lave motoreffekter i forhold til båtens vekt, og en mindre diameter ved høye motoreffekter. En lett og rask båt utstyres således med en propell med relativt liten diameter.

Stigningen

er et mål på den strekningen propellen teoretisk kan skru seg fram i et fast materiale ved en omdreining. En 19-tommer skal teoretisk kunne flytte båten nesten en halvmeter (19 X 2,54 cm = 48,26 cm) på en omdreining. Hvis man vil forandre toppturtallet på motoren, er det først og fremst stigningen på propellen man forandrer. En forskjell i stigningen på to tommer utgjør ca 300-400 omdreininger.

Dette skjer om man

øker

stigningen:

·

Lavere turtall

·

Lavere drivstofforbruk

·

Bra for lett båt

·

Dårligere akselerasjon

Dette skjer om man

minker

stigningen:

·

Høyere turtall

·

Høyere drivstofforbruk

·

Bra for tung båt

·

Bedre akselerasjon

Flere blad

gir en bedre akselerasjon, bedre grep i vannet i svinger og mindre vibrasjoner. Men flere blad går også tyngre i vannet (mer friksjon) og gir en dårligere toppfart. De fleste påhengsmotorer leveres med trebladet propell som standard. Det er den beste allroundpropellen.

Kupp klarer mer trim

De fleste propeller har en noe bøyd bladkant, og man sier at propellen er kuppet. Aluminium er et materiale som tåler kun litt kupping, mens en stålpropell kan kuppes mye. Resultatet av kupping er bedre grep i vannet, bedre akselerasjon og som oftest bedre toppfart i og med at motoren kan monteres høyere på akterspeilet uten at propellen mister grepet i vannet. De kuppede propellene tåler dessuten mer trimming av motoren og det er en stor fordel på båter som har en tendens til å overplane fordi man da kan løfte baugen mer ut av vannet, få mindre kontaktflate mellom skrog og vann, og dermed høyere fart og bedre styreegenskaper. Ved å skifte fra en ukuppet til en kuppet propell, kommer turtallet til å falle med ca 200 omdreininger pr. minutt.

Sjekk turtallet

Alle motorer har et anbefalt toppturtallsområde, og for de fleste påhengsmotorer ligger dette mellom 5.000 og 6.000 omdreininger. Det betyr at turtallet ikke må overstige 6.0000 med lett belastning og ikke være under 5.000 når båten er tungt lastet og du kjører på full gass. Generelt bør man velge en propell som gir så nær opp til maks turtall som mulig. Er maksturtallet oppgitt til 6.000 og man har en propell som gir mellom 5.700 og 5.900 omdreininger på full gass, har man funnet en propell som er ideell for lett og middels tung belastning. Kommer man under 5.500 omdreininger med lett last, har man en propell med for stor stigning, og motoren vil slite alt for mye med tung belastning, og man kan risikere å ikke få båten opp i plan i det hele tatt.