Sjømannen Schuster: 14 år langs norskekysten i reketråler

I fjorten år har 80-årige Georg Schuster fra Berlin gått langs norskekysten i sin svenskbygde reketråler Sonny. Han har besøkt 400 havner og er lokalkjent de fleste steder. 80-åringen var på vei fra Danmark til Andenes i Vesterålen da vi møtte ham i Egersund.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Nede i akterruffen på 45-foteren Sonny benker vi oss rundt et lite bord sammen med Georg Schuster, pensjonert elektroingeniør fra Berlin. Det lukter gammel, innesteng trebåt. Her har han to køyer, en reiseradio og en kaviartube. Schusters båtliv skiller seg ganske radikalt fra vårt eget. Vi som følte oss ramsalte da vi la av gårde langs norskekysten i en 34-fots Viknes og sto rundt Jæren i ensom majestet. Den slags blir dagligs målt opp mot Georg Schusters båtturer. Om bord i Sonny finnes ikke nymotens kartplottere eller moderne, pålitelig maskineri av japansk merke. Men det har heller aldri Schuster hatt behov for. Han har beferdet norskekysten trygt med Sonny hver sommer siden 1989. Og det har han tenkt å fortsette med.

Uproblematisk

Georg Schuster snakker ikke særlig godt engelsk, og vår tysk tilhører ikke engang den kategorien. Over noen kopper kaffe finner imidlertid kommunikasjonen sin form over bordet. Schuster forteller at årets mål er Andenes i Vesterålen. Hvert år setter han kursen nordover fra Hundstedt til Skagen i Danmark, og deretter til Lillesand og brygga til motormannen Peter Widmer. På de mest krevende leggene, fra Danmark til Norge og tilbake, mønstrer kona Anneliese på som mannskap. Fra Lillesand legger Georg ut på sine tokt alene, og hit vender han alltid tilbake når de er over, etter alt fra to til fem måneder. Hvert år har han konsentrert seg om biter av kysten, og han har fått med seg det meste. I syv knop har han tråklet seg inn og ut av fjordene, fra Oslo til Spitsbergen på Svalbard, som han besøkte i 1999.
Når vi spør ham om problemer eller bekymringer underveis, rister han beskjedent på hodet og bedyrer at det sjelden eller aldri har vært problemer. Han lytter nøye til værmeldingen og går bare unntaksvis om natten. Er værutsiktene dårlig, tar han tiden til hjelp og blir liggende i havn til forholdene bedrer seg.
Sjømannen Schuster er som alle gode sjømenn selvhjulpen, og mange er vi som har litt å lære av hans enkle og sindige tilnærming til havet. Vi skammet oss nesten over egen båts overdådige utrustning da vi stakk hodet inn i Sonnys sparsommelig ustyrte styrhus. Alt vi fant var en radar, som for anledningen var godt innpakket i en svart søppelsekk, en GPS, en værfaks og en VHF. Og det gode, gamle papirkartet festet med klesklyper. Beviselig er det godt og vel alt man behøver for å ferdes trygt på havet.

Et klenodium

Vi stiger opp fra den trangbodde lugaren akter. Georg skal vise oss sitt klenodium av et fartøy, bygget på Gottland i 1956. Den gamle tråleren er nær original, men Georg har gjort sine forbedringer, delvis med hjelp av ståltråd. Riggen kneiser over dekk med et mangfoldig innhold, og av erfaring er vi ganske sikre på at halvparten virker. Før vi går i land får vi også en omvisning i maskinrommet. Kanner og ledningsstumper overalt, og i midten en sliten sekssylindret Penta som overraskende starter på første forsøk. Engang for riktig lenge siden var det en ensylindret skapning fra Säffle som tok opp plassen her nede.
Lasterommet forut okkuperes hovedsakelig av tauverk og slikt som ser ut som rask ved første øyekast. Joda, vi kjenner typen godt. Har møtt dem før, gutta som kan få til det meste ved hjelp av ingenting. Sjømenn, som Schuster.

Egen havneguide

Georg Schuster tilbrakte de første sesongene på Sørlandet, men ble lei av høye havnepriser og satte kursen mot Vestlandet. Få andre båter og et vell av havnemuligheter er dét som lokker, og det var også det vestnorske landskapet som inspirerte ham til å skrive en havneguide over de 400 stedene han har besøkt i norske farvann. Heftet, 100 Häfen in Norwegen, beskriver med stor detaljrikdom havner med maksimalt 30 nautiske mils avstand mellom hver havn. Boken selges hos mange sjøkartselgere over hele Europa. Etter en rask titt i boken hever vi ikke et øyenbryn når Schuster innrømmer at han nok kan mer om norskekysten enn svært mange norske båtfolk!

Sonny 18/VELSTELT: Den gamle tråleren fra 1956 er godt holdt, og full av rariteter.

Sonny5/ENKELT: Georg Schuster i styrhuset hvor han har tilbrakt utallige timer gjennom fjorten sesonger langs norskekysten. Stilen er utvilsomt sjarmfull.

Sonny4/GAMMEL PENTA: Motoren rusler og går. Her gjelder det å være lokalkjent, noe Schuster er gjennom 30 år om bord.

Sonny6/SYSTEM: En skikkelig sjømann kan gjøre bruk av det meste, og det er viktig å ha orden i skurebørstene.