Skreien elsker Lofoten

- LOFOTEN ELSKER SKREIEN

Av Hans Due

Fiskerne fikler med bruket. Garn, line, juksa og snurre-vad gjøres klar. Maskineri smøres. Dekk ryddes. Forventningsfull prat. Gyteferdig torsk - skreien - kommer fra Barentshavet inn mot norskekysten, og danner livsgrunnlaget for kyst-fiskeren.

Skreien elsker i Lofoten. Her slippes tusenvis av tonn med rogn og melke - grunnlaget for videreføring av slekten - og grunnlaget for mange menneskers daglige brød - og smaksorganers nytelse. Lofoten elsker skreien. Nordlendingene fnyser av "taretorsken" som østlendinger og sørlendinger må nøye seg med. Kokt skrei, lever og rogn er festmåltid, og den som har smakt den på nordlandsk vis, glemmer det aldri.

ALLE LANDSDELER

Lofoten er som en magnet på fiskerne. I år var det syv fiskere fra Arendal og Kristiansand som satte sine sjarker på toget til Bodø for å være med. Båter går fra Finnmark, Troms, vestlandskysten, Trøndelag og Helgeland for å være med på Lofotfisket.
Ikke alle er like heldige. Som den pensjonerte styrmannen fra Trøndelag som kjøpte seg en gammel fiskeskøyte, restaurerte den og lånte bruk.Han hadde hverken råd til radar eller sjøkart, men gikk på fyrene nordover. Vel framme i Svolvær dro han ut på feltet og fikk 500 kg. skrei første dagen. Jubelen stod i styrhustaket og han dro inn for å levere. Men nei. Ingen fiskemottak ville ta imot skreien hans. Han fikk beskjed om at han måtte ha vært registrert ett år på Lofotofisket for å få levert. Dermed endte 200 kg. rogn og lever på havet, og resten av fisken ble sløyet, saltet og lagret i lasterommet for å være med tilbake til Trøndelag for levering der. Snakk om skuffelse!

KVOTER

Kvotereguleringen gir den enkelte fisker fra 5 til 34 tonn fisk, bla.a avhengig av størrelsen på båten. Meldingen fra misfornøyde fiskere er krystallklar. Når skreien står tett utenfor kysten, er det galematias at ikke kystfiskerne skal kunne høste tilstrekkelig av den. Økonomien til fiskerne er skral, og det har vært smalhans i flere år.
Nordsjøtrålerne og fangsten av lodde og sild får skylden for elendigheten. Nordsjøtrålerne skraper bunnen ren for "yngel", torsk på 2-4 kg. mens desimeringen av lodde og sildebestanden reduserer matfatet til torsken. Kystfiskerne hevder dette med store bokstaver. Når så endelig skreien kommer i store mengder, får de ikke lov å høste skikkelig av den.

VÆRHARDT

Lofothavet og Vestfjorden er ikke å spøke med vinterstid. I år har storm og kuling vært fandenivoldsk. Det toppet seg 5.februar. "Det var en deilig dag. Solen skinte og fuglene sang". Slik begynner mang en historie, også 5.februar. Meteorologene hadde dagen før kledd på seg sitt bredeste smil, for godvær var lovet. Mange dro på havet, fisket og koste seg. Men så smalt det! I løpet av noen minutter hadde en svart vegg bygget seg opp, regnet og orkanen kom som sluppet ut av en sekk. De fleste lot redskap være redskap, og stakk inn mot trygg havn som forskremte mus. Ikke alle klarte å komme fram. Liv gikk tapt. Vi snakket med en kar som såvidt berget seg. Folket som sto på land gråt da de så ham, for i et slikt vær kunne ingen overleve, mente de.
" Det var brott over alt. Jeg var sikker på at min siste time var kommet", fortalte fiskeren.
Været skifter så fort i Lofoten. De lokale fiskerne er vant med det, men selv pensjonerte lofotfiskere kan ikke huske å ha opplevd maken til 5.februar i år.
Tresjarkene gir seg først. Eierne er redde for lekkasje etter harde slag mot bordganger og søm. Plastsjarkene har ikke dette problemet, men alt kan som kjent slås i filler, og fisket er det ingen som kan drive med når infernoet kommer. Landligge er en del av hverdagen.

JUKSAFISKE

Når du har tre angler og en pilk på snøret, må du bruke juksa. En forvokst fiskesnelle. Finner du stedet der storskreien står, kan du risikere å få fire rusker på samtidig. Det blir fort vekk 30-40 kg. fisk som haler og drar. Da skal det sterke never til for å få ruggene ombord uten juksamaskin.
Å få storskreien på kroken, er en opplevelse. Når det rykker til, og du har følelsen av at kroken sitter fast i bunn, men samtidig klarer å hale inn sakte, men sikkert, vet du at det finnes en sværing der nede. Og sværinger er det mange av når skreien for alvor har nådd kysten. Noen ganger kan det faktisk være problemer med å komme ned til den. Den står gjerne under seistimene, og seien er hissig på både angler og pilk, og hogger til når redskapen er på vei ned. 40-50 kg. skrei på et par timer er slett ingen sensasjon.

FRITIDSFISKER

yndighetene var i ferd med å lage skikkelig floke. Fiskeridepartementet ville regulere fritidsfisket slik at det kun var lovlig å fiske for ferskt bruk. Det vil si at dersom du fikk et par ti-kilos torsker, måtte du tilberede dem og spise dem med en gang. Du kunne for eksempel ikke fryse eller salte fisken. Da var det snakk om behandlet fisk, og det skulle etter departementets mening ikke være lov.
Vågan Båt- og Sjøfiskeforening som holder til i Svolvær, ble oppnevnt av KNMF til å ivareta forbundets engasjement i saker som har med fritidsfisket å gjøre. Fiskeridepartementets forslag ble stoppet, og loven sier nå at man kan fiske til egen husholdning.

SKREI-VM

Skreifisket er ikke bare for yrkesfiskerne og lokalbefolkningen. I slutten av mars ble det arrangert VM i skreifiske i Svolvær i regi av Vågan Båt- og Sjøfiskeforening. Mwesterskapet foregikk med stang, der glade sportsfiskere fra fjern og nær ganske sikkert halte storskreien over rekka. For fisk får du, uansett årstid - om da ikke værgudene påbyr landligge.
En båttur i Lofoten er en opplevelse. De som har trålet sørlandskysten år etter år, bør vurdere Nordlandstur som et alternativ ett år. Her finnes en utrolig vakker skjærgård, med en natur som kan ta pusten fra en. Dessuten idylliske fiskevær, rikt fugleliv der særlig skarven synes godt for en "søring". Og om sommeren midnattsol. Er du heldig, kan du også oppleve niseflokker leke foran baugen, eller en og annen spekkhugger. Fiskeørn er også et ganske vanlig syn.
Turistkontoret for Lofoten ligger i Svolvær, og kan gi deg praktiske råd og tips (088-71053).