utgave nr 1 2009

Test: Drev eller strak aksel?

Vi har testet to Viksund 340 Fly – en med drev og en med strak aksel. Drev er overlegent strak aksel på fart og støy. Men gevinsten av redusert forbruk spises opp av høyere vedlikeholdskostnader.

Publisert Sist oppdatert

TEKST: LARS H. LINDÉN
FOTO: LARS H. LINDÉN OG TROND J. HANSEN

Med ett drev i båten i stedet for strak aksel, kan drivstofforbruket reduseres med opp til 20 prosent. Besparelsen i forbruk på drevbåten tæres imidlertid opp av økte vedlikeholdskostnader. Men komfort og fart gjør likevel drev overlegent strak aksel. Det er konklusjonen på vår test av to identiske båter med to helt ulike fremdriftsløsninger.

Klassisk mot moderne


Den klassiske motorinstallasjonen er en innenbordsmotor som sitter midt i båten, koblet til en gearkasse og propellaksel. Systemet fungerer i nesten alle motorbåter, uansett størrelse. Da Volvo Pentas Aquamtic-drev kom på markedet, fikk akselinstallasjonen en stor konkurrent. Først i de mindre, planende motorbåtene, og senere i stadig større bobåter. Drevenes kapasitet har satt begrensninger for hvor store båter som kan benytte drev, men nå finnes det drevmodeller som tåler diesel- og bensinmotorer opp til rundt 400 hk. Nyere drevtyper som monteres under skrogbunnen, såkalte POD-drev som Volvo Pentas IPS og Mercruisers Zeus, er direkte alternativ til akselfremdrift, og takler enda større motorer enn vanlige drev og dermed også større båter. Flere båtprodusenter tilbyr alternative fremdriftsløsninger. Viksund har en 34-fots flybridgebåt som leveres standard med enten strak aksel eller drev. I begge tilfeller kan båten utrustes med Volvo Pentas D6-motorer som finnes i effektversjoner fra 330 hk og opp til 435 hk for aksel, og 330 og 370 hk for drev.

Sammenligning

Vi har gjort en sammenligningstest mellom disse to systemene og begge båtene var utrustet med en singel D6-370. I akselversjonen gir denne motoren en effekt på 363 hk på propellakselen, og med drev er den på 355 hk i henhold til Volvo Pentas tekniske data.
Begge båtene var bunnstoffet. Vi veide også båtene før testen, og fikk en vekt på 6.700 kg på båten med aksel og 6.500 kg på båten med drev. Av forskjellen på 200 kg er 100 kg knyttet til selve motorinstallasjonen. Akselversjonen er ca 100 kg lettere. Båtene ble belastet med fire personer og drivstofftankene var fulle. Fart, forbruk og støyverdier ble testet på ni ulike turtall og i to retninger, 180 grader mot hverandre for å kompensere for strøm og vind. Testresultatene er derfor gjennomsnittsmålinger.

Høyere fart med drev


Ved første øyekast er drevbåten i denne testen helt overlegen den med strak aksel i forhold både når det gjelder forbruk, fart og støy. Farten er høyere, forbruket og støyen lavere. I nesten hele fartsregisteret ned til båten faller ut av plan, skiller det ca 3 knop mellom båtene. Forbruket per nautisk mil er rundt halvliteren høyere ved alle turtall. Støynivået er hele 6 decibel lavere. Siden støy måles etter en logaritmisk skala, er dette en betydelig forskjell som av det menneskelige øre oppfattes som nær en halvering av støyen. Toppfarten målte vi til 26,9 knop med strak aksel og 29,5 knop med drev. Ved marsjfart på 23 knop forbruker motoren med drev rett over 2 liter per nautisk mil, og akselversjonen hele 2,6 liter per nautisk mil. Båten med drev forbruker således rundt 20 prosent mindre diesel i planende hastigheter.
Men forskjellen mellom aksel og drev handler naturligvis ikke bare om forskjeller i støy og forbruk. Begge har fordeler når vi sammenligner dem innbyrdes.

FORDELER MED STRAK AKSEL:
• Lavere servicekostnader. Man har ikke et drev som må demonteres for belgbytte og vedlikehold.
• Ingen komponenter som må fjernes for vinteren på grunn av konservering eller tyveririsiko.
• Høyere grense for hvor stor motor man kan installere i båten. Her har drevet en begrensning.
• Bedre retningsstabilitet i lave hastigheter – for eksempel ved kanalferder. Ett singeldrev gjør lett at båten jager frem og tilbake i hastigheter under 10 knop.
• Mykere gearskift med hydraulisk gearkasse og en singel propell. Et mekanisk gear smeller kraftigere – ikke minst om drevet har duoprop.

FORDELER MED DREV:
• Mer kompakt motorrom fordi motoren er montert mot akterspeilet.
• Bedre manøvreringsegenskaper fordi man kan vri hele drevet. Her spiller det ingen rolle om man legger til med styrbord- eller babordsiden. I motsetning til akselbåter, som alltid har en ”godside” avhengig av propellens rotasjonsretning.
• Bedre bakkeegenskaper med duoprop.
• Bedre akselerasjon fordi man kan trimme inn drevet ved start.
• Mindre vibrasjoner i og med at motoren sitter lengre bak i båten og ikke under for eksempel salongdørken.
• Bedre drivstofføkonomi i henhold til våre tester – og dermed miljøvennligere.
• Svært lite sjenerende eksosutslipp som følge av at avgassene slippes ut gjennom drevet og blir trukket vekk fra båten i propellstrømmen. Dette gir et renere akterspeil sammenlignet med akselversjoner som har store eksosrør i akterspeilet.

Servicekostnader


Kostnaden for service varierer mellom de to ulike fremdriftsalternativene. Selve motoren har samme kostnader for olje- og filterskift og eventuelle drivreimer. Og både på drevet og i gearkassen bytter man olje. På drevet hvert år, i gearkassen annethvert år. Både aksel og drev har zinkanoder som bør byttes hvert år. Her er anodene til drevet noe dyrere. Den største forskjellen er imidlertid at drevet må løftes av båten minst annethvert år for å bytte belg. Med oljeskift, bytting av anoder og belg havner denne servicen på rundt 4.000 kroner på et autorisert motorverksted. Det betyr at det man sparer i drivstofforbruk utlignes av økte årlige vedlikeholdskostnader på drevet – kostnader man ikke har på en akselinstallasjon.

Samme premie


I forhold til forsikring er det små forskjeller mellom drev og aksel. Vi kontaktet forsikringsselskapet Atlantica som forteller at premien er nærmest lik enten man velger strak aksel eller drev. I forhold til reparasjoner har Atlantica uttalt at ”en båt med aksel som går på grunn kan bli dyrere på grunn av at skroget ofte skades og at man i tillegg for kostnader for plastreparasjoner. Et drev kan man løfte av og reparere i et verksted, noe som kan påvirke antall timer som kreves for å reparere den respektive skaden.
Generelt kan det sies at reparasjonstiden blir kortere for en drevbåt sammenlignet med en akselbåt. Leveringstiden på reservedeler til et drev pleier også å være kortere.”.

FAKTA: VIKSUND 340 FLY
Lengde: 10,35 meter
Bredde: 3,50 meter
Dyptgående: 1,00 meter
Tørrvetkt med drev: 6.300 kg
Tørrvekt med aksel: 6.200 kg
Cirkapris med aksel: 2.450.000 kroner
Cairkapris med drev: 2.535.000 kroner
Produsent: Viksund Båt AS, Strusshamn, Askøy

FAKTA: VOLVO PENTA D6-370 (363 HK) OG D6-370 (355 HK)
Modell: D6-370 D6-370
Drevtype: Aksel DPH-drev
Svinghjulseffekt: 370 hk 370 hk
Propelleffekt: 363 hk 355 hk
Antall sylindre: 6 6
Sylindervolum: 5,5 liter 5,5 liter
Max turtall: 3.500 omdr./min. 3.500 omdr./min.
Dynamo, 12 V 115 115
Vekt: 677 kg 770 kg
Cirkapris: 389.046 kr 529.494 kr
MERKNAD: Prisene er eksklusiv propell.

TESTRESULTAT
Motorfabrikat: Volvo Penta Volvo Penta
Modell: D6-370 D6-370
Drevtype: HS 80-gearkasse DPH-drev
Effekt i hk: 363 355
Utveksling: 1,96 1,63
Propell: 22 x 24” G3
Toppturtall i test: 3.500 3.550
Total testvekt i kg 6.700 6.500

FART I KNOP:
Turtall Aksel Drev
Ved toppturtall 26,9 29,5
3.400 25,5 28,3
3.200 23,3 25,9
3.000 20,9 23,2
2.800 16,6 20,3
2.600 13,8 16,0
2.400 11,7 13,3
2.200 10,2 11,0
2.000 9,1 9,6
MERKNAD: Turtall oppgitt i omdreininger per minutt.

FORBRUK I LITER PER NAUTISK MIL
Turtall Aksel Drev
Ved toppturtall 2,90 2,50
3.400 2,67 2,28
3.200 2,62 2,18
3.000 2,54 2,11
2.800 2,95 2,12
2.600 3,04 2,47
2.400 2,91 2,55
2.200 2,84 2,56
2.000 2,53 2,44
MERKNAD: Turtall oppgitt i omdreininger per minutt.

STØY I dBA:
Turtall Aksel Drev
Ved toppturtall 83 77
3.400 82 76
3.200 80 75
3.000 78 75
2.800 75 73
2.600 74 73
2.400 72 72
2.200 70 70
2.000 72 72
MERKNAD: Turtall oppgitt i omdreininger per minutt.

MERKNAD: Testene er gjennomført utenfor Bergen i samarbeid med Volvo Penta. Båtene ble veid før test og belastningen har vært fire personer og fulle drivstofftanker. Begge båtene var stoffet. Samtlige testresultater er gjennomsnittsverdier etter to kjøringer – med og mot strøm og vind. Lufttemperatur +2ºC og vanntemperatur +7ºC. Støyen er målt ved førerens øre.

DIFFERANSE I FORBRUK
Aksel Drev
Fart Turtall Forbruk Støy Turtall Forbruk Støy Differanse forbruk Differanse støy
25 3.400 2,67 82 3.200 2,18 75 0,49 7
20 3.000 2,54 80 2.800 2,12 75 0,42 5
13 2.600 3,04 74 2.400 2,55 72 0,49 2

MERKNAD: Tabellen tar utgangspunkt i tre fartsintervaller, hvorav de to høyeste anses for å være en rimelig marsjfart. Som tabellen viser, har drevbåten i disse intervallene et forbruk som ligger rundt 0,5 liter lavere enn akselbåten. Ser man på det høyeste fartsintervallet (25 knop) er støyen hele 7 dBA lavere i drevbåten enn i akselbåten. For det menneskelige øret oppleves det som en halvering av støyen.

DIFFERANSE I FART
Aksel Drev
Turtall Fart Forbruk Fart Forbruk Differanse forbruk Differanse fart
3.400 25,5 2,67 28,3 2,28 0,39 2,8
3.200 23,3 2,62 25,9 2,18 0,44 2,6
2.600 13,8 3,04 16,0 2,47 0,57 2,2

MERKNAD: Tabellen tar utgangspunkt i tre turtallsintervaller, hvorav de to høyeste anses for å være en rimelig marsjfart. Differansen i fart på henholdsvis 3.200 og 3.400 omdreininger er på 2,6 og 2,8 knop i drevbåtens favør. På en ti timers seilas vil akselbåten tilbakelegge en distanse på 255 nautiske mil og drevbåten hele 283 nautiske mil. Regner man farten om i tid, innebærer det at drevbåten gjør unna samme distansen som akselbåten på 9 timer og dermed sparer inn en time med et forbruk som ligger 100 liter lavere enn akselbåten. Med en dieselpris på 10 kroner per liter vil det tilsvare en besparelse på 1.000 kroner.

FORKLARING TIL TABELLENE:
TURTALL er oppgitt i omdreininger per minutt.
FART er oppgitt i knop.
FORBRUK er oppgitt i liter per nautisk mil.
STØY er oppgitt i dBA.

PRAKTISK EKSEMPEL
Forutsetninger
I eksempelet nedenfor har vi tatt utgangspunkt i følgende data:
Akselbåtens marsjfart på 25,5 knop.
En tenkt gangtid på 10 timer hvilket tilsvarer en utseilt distanse på 255 nautiske mil.
Akselbåtens forbruk på 2,67 liter per nautisk mil.
Drevbåtens forbruk på 2,28 liter per nautisk mil ved samme turtall som akselbåten.
En dieselpris per liter på 10 kroner.

FORBRUK AKSELBÅT:
Forbruk i liter 255 n.mil x 2,67 liter = 681 liter
Forbruk i kroner 681 liter x 10 kroner = 6.810 kroner

FORBRUK DREVBÅT:
Forbruk i liter 255 n.mil x 2,28 liter = 581 liter
Forbruk i kroner 581 liter x 10 kroner = 5810 kroner

DIFFERANSE I PRIS blir da 1.000 kroner. Om akselbåten holder en fart på 25,5 knop i 10 timer, har den en utseilt distanse på 255 n.mil. Holder drevbåten samme turtall, har den en fart på 28,3 knop og vil den seile den samme distansen på ca 9 timer – 1 time kortere gangtid enn akselbåten.

KONKLUSJON
Besparelsen i forbruk ved å velge drev fremfor aksel blir spist opp av økte vedlikeholdskostnader på drevet. Drevløsningen fordyrer båten med 100.000 kroner i forhold til strak aksel, men dette er en investering man antakelig vil få tilbake store deler av når båten selges. Tar man kun hensyn til driftsutgifter, finnes det ingen økonomiske grunner som taler sterkt for å velge drev fremfor aksel. Derimot må man basere valget på de andre parametrene i testen: Drev støyer vesentlig mindre enn aksel (nærmere en halvering av støyen), og drev gir betydelig høyere fart med samme motorstyrke som strak aksel. I tillegg gir drevet generelt mer fleksible manøvreringsegenskaper enn strak aksel.