Vårmøte med torsken

Vårmøte med torsken

Noen fisker fra båt hele året. Men vi skulle likevel tro at det er akkurat nå de aller fleste har unnagjort eller er i ferd med å unnagjøre vårpussen foran en ny fiskesesong. De kan glede seg over en fin fisketid, der ikke minst torsken kan gi mange spennende opplevelser. La oss ta en nærmere titt på fritidsfiskerens beskjeggede venn.

Når dette leses er Norgesmesterskapet i skreifiske i Lofotoen avviklet. Lofotfisket er et av våre virkelig store fiskerier, basert på den årlige gytevandringen av gytemoden torsk fra Barentshavet sørover langs norskekysten til Lofoten. Også for sportsfiskere kan Lofoten selvsagt by på det rene eventyrfiske.

Men det er ikke bare for å formere seg torsken vandrer. Mat er en like viktig årsak til vandringene. Den trekker for eksempel også inn mot Finnmarkskysten for å kunne fråtse i lodde. De senere års gjenoppbygging av loddestammen vil bety at også torskefisket igjen tar seg opp.

Kytsttorsk og norsk arktisk torsk

Ikke all torsk er havvandrende. I Norge finnes mange stasjonære bestander av kysttorsk. Det er trolig den som er mest aktuell for de aller fleste norske båtfiskere. Det er ikke alle båtfiskere som er så privilegerte at de kan gå etter skreien!

Også den lokale kysttorsken gyter på senvinteren, gjerne når vanntemperaturen har nådd ca. 5 grader. Store mengder fisk kan gyte samtidig, men to og to torsker danner par. Det er viktig for torsken å gyte i vann med den riktige saltholdigheten, slik at eggende kan flyte fritt i vannet og bli ført med strømmen. Hvis det er for liten saltholdighet i vannet, kan eggene synke til bunns og kanskje dø på grunn av for lite oksygen.

Men uansett forhold vil det alltid bare være en liten del av de inntil 10 millioner egg en torsk gyter som kommer seg forbi yngelstadiet. Store mengder havner i magen på silda. De som vokser opp, vil i begynnelsen beite på bunnen i grunne områder langs land, senere trekker de lengre ut. Og de store torskene går gjerne ned på de største dypene, så fremt det er oksygen og mat nok der.

Mange snakker om at det finnes flere typer torsk. Det er imidlertid bare to typer torsk vi virkelig kan skille mellom også anatomisk. Det er den norsk-arktiske torsken (skrei og loddetorsk) og kysttorsken. Den sistnevnte blir også tidligere kjønnsmoden enn skreien og loddetorsken. På kysttorsken kan vi imidlertid finne store fargeforskjeller, fra lys grå dyptorsk til rød taretorsk. Det er forøvrig 24 arter innen torskefamilien, hvorav sei, kolje/hyse, hvitting lyr og lange vel er de mest kjente for fritidsfiskeren. Én torskefisk finnes også i ferskvann i Norge, laken.

Torsken vokser raskt

Når torsken vokser, økter vekten meget raskt med lengden. En torsk på 40 cm er 8 ganger så tung som en på 20 cm. Nøyaktig samme forhold er det mellom ytorsk på 60 og 30 cm. For deg som er sportsfisker bør det derfor gjelde følgende regel: Sett ut igjen småtorsken, du får så mye mer ut av den om du fanger den igjen et år eller to senere. Et merkeforsøk for noen år siden viste nemlig at en torsk på 490 gram 17 måneder senere veide over 3 kilo.

Dermed er du kanskje blitt litt bedre kjent med kanskje vår fremste matfisk. Før du starter fisket etter vårens første torsk kan det imidlertid være lurt å se over pilkeutstyret du forlot i båten i fjor høst. Bytt uten gammel og slitt sene og likeså rustne kroker. Er lakken gått av pilkene, bør du kanskje fornye litt her også, selv om min erfaring er at det ikke alltid spiller så stor rolle. Skitt fiske.