Vesten redder liv

Vesten redder liv

AV ANNE MARIT KLOKK

Hvordan og hvorfor drukner folk fra småbåter? Flertallet av de som drukner er menn med buksesmekken åpen, alkohol i blodet og ingen redningsvest. Vi burde kunne lære litt av en slik statistikk. Her skal vi se litt på hva vi kan gjøre for å unngå drukningsulykker.

Vi har i løpet av de siste månedene opplevd grusomme ulykker i Norge. La oss båtfolk øke sikkerheten maksimalt i eget fartøy. Husk brannslukningsapparat(er), redningsvester, VHF, nødutstyr osv.
Vi skal i denne artikkelen se på hva vi kan gjøre for å forebygge drukningsulykker, og hva som skjer med oss om ulykken skulle være ute og vi ligger i sjøen og kjemper for å overleve.

Bli ved båten

Vi har mange eksempler på folk som i panikk har forlatt båtene sine i uvær. De har gått i en redningsflåte eller jolle og aldri kommet hjem. Faren for å bli skylt overbord fra en jolle er stor. Man blir våt og kald og sjøsyk. Så lenge moder­fartøyet flyter, gir det bedre ly, stabilitetet og sjanser. Bli der og pump!
Regner man med å havne i sjøen, skal man ta på seg alt som finnes av klær under regntøyet. Det reduserer faren for nedkjøling. Dekk til hode, hals og hender. Behold støvlene på. Redningsvesten må passe og sitte riktig.
Er man først havnet i vannet, skal fosterstilling inntas. Beveger man seg, øker varmetapet og det tapper deg for krefter. Er det flere personer, ligg tett sammen. Bli ved eventuelle vrakrester hvor det er lettere å bli oppdaget. Prøv ikke å svømme til land, hvis det da ikke er svært kort. De fleste klarer ikke å bedømme avstander i slike situasjoner.

Bruk redningsvesten

Redningsvesten skal man ha på seg. Den skal ikke ligge stuet vekk et sted ombord. Da er det ikke sikkert du får tak i den om den trengs i full fart, og hvis du faller overbord, er det i hvert fall for sent!
Nå er endelig de engelske Crewsaver-vestene kommet til Norge. En stor fordel ved disse vestene er at de ikke tar særlig mere plass enn et godt skjerf eller en stor krage. De blåses opp enten automatisk (ved berøring med vann) eller ved at man drar i en snor. I tillegg har de blåsemunnstykke. En annen fordel er at de vil holde brukerens hode over vann når vedkommende ikke er i stand til å hjelpe seg selv i sjøen.

Vær beredt

Når en person faller overbord, må de som er igjen i båten vite hva de skal gjøre for å hjelpe. Gå gjennom slike rutiner før ferieturen og sørg for at alle kjenner dem. Hiv gjerne ut redningsbøya, rop "Mann overbord" og la den som er minst erfaren med manøvreringen stå ved rattet.
Det er helt nødvendig for sikkerheten at minst to er fortrolig med håndteringen av båten. Den vanlige mann-og-kone arbeidsfordelingen er livsfarlig fordi den ofte resulterer i at hun ikke lærer å manøvrere båten.
Det er bare moro å hoppe i vannet med fulle klær og redningsvest en fin sommerdag. Prøv å ligge i fosterstilling, lat som om du er gjennomfrossen og
utslitt og la noen andre prøve å hjelpe deg ombord.

Fenomenet drukning

Når kroppen sjokkeres av kaldt vann, utløses en refleks. Man tar flere dype åndedrag helt ukontrollert og får dermed ofte vann i luftveiene. Dette utløser panikk, mer kaving og fare for å gå under. De fleste som drukner har lungene fylt med vann, men noen får krampe i strupehodet og blir kvalt idet de første vanndråpene går ned.
Førstehjelp av druknede skal vi ikke beskrive her, bare minne om at man ikke bør prøve å tømme lungene for vann. Vannet vil komme opp bare man har fått luft ned. Selv små luftmengder har stor betydning. Hjertet kommer gjerne igang igjen av seg selv bare man får luft i lungene. Husk at alle druknede skal til sykehus og sjekkes for lungesvikt. Hvis en person etter en vellykket gjenopplivning får åndenød og for eksempel blir blå på leppene, skyldes dette sannsynligvis lungekomplikasjoner. Da må man straks til sykehus.

Fryse i hjel

Den kanskje største faren ved å falle overbord er den livsfarlige nedkjølingen av kroppen på kort tid. Jo mere klær, jo lenger holder man på kroppstemperaturen.
Fete mennesker klarer seg lenger i vannet enn magre. Beveger man seg, øker varmetapet. Barn kjøles fortere ned enn voksne. Skummelt er det at man fort blir sløv i det kalde vannet, og vi gjør urasjonelle ting som å svømme bort fra båten, ta av klærne osv.
Når man skal behandle sterkt nedkjølte personer, er det viktig å hindre fordampning fra våte klær. Fordampningen starter med en gang man er oppe av vannet og øker med varme, vind og trekk. Da stjeles ytterligere varme fra kroppen. Klarer man ikke å kle av vedkommende, må man pakke pasienten inn i noe vanntett. Regntøy, plastsekker, presenning e.l.
Ellers må all behandling foregå meget varsomt. Oppvarmingen må foregå langsomt. Unngå varmeflasker osv. Gni aldri armer og ben! Klipp eventuelt vekk klærne og pakk pasienten inn i ulltepper. Er vedkommende bevisstløs, bør han ligge i stabilt sideleie.

Alkohol

Omtrent halvparten av de som drukner fra småbåt er påvirket av alkohol. Det nytter ikke å si til folk at de ikke må drikke når de er på sjøen, men de bør være klar over at alkoholen svekker dømmekraft og selvkritikk. Reaksjonstidene forlenges, bevegelsene blir senere og mer ukontrollerte og refleksene våre forsinkes. Man glemmer sikkerhetsrutiner som for eksempel bruk av redningsvest.
Påvirket av alkohol er faren større for raskere nedkjøling. Det er mange menn som har "slått lens" over ripa i kveldsmørket og delvis på grunn av alkohol
mistet balansen og gått overbord.

Crewsaver i Norge

Hver gang vi kommer hjem fra London-utstillingen, er det en del båtutstyr vi tar med oss hjem. Men bare i tanker og drømmer. Det kan være småsmart "lurium" eller fint sikkerhetsutstyr vi har lyst på, men som ikke finnes i Norge. Slik har det alltid vært med Crewsavers redningsvester.
Nå har vi dem her. Takket være nye godkjenningsregler for redningsvester og at man har fått øynene opp for at vester bør være så bekvemme å ha på seg at folk ikke kvier seg for å ta dem på.
Crewsavers hovedprodukt bæres som en stor krave og kan for eksempel fint ligge under en vind- eller regnjakke. Den blåses opp automatisk eller ved at man trekker i en utløsermekaniskme. Det kan man styre selv. Man kan også selv blåse inn ekstra luft. Disse vestene er utviklet og raffinert gjennom 30 år og har virkelig gjennomtenkte og smarte detaljer.
Barnevestene til Crewsaver er også meget brukervennlige og kan fås helt ned til "Seababy" som passer for spebarn fra 9 til 24 måneder.
Opplysninger: Crewsaver Norge A/S.