VHF-kurs del 1: VHF-sertifikat og -konsesjon

VHF-sertifikat og -konsesjon

Her starter vi et nytt VHF-kurs. Kurset er ment å føre fram til et VHF-sertifikat for dem som ennå ikke har det, og å friske opp kunnskapene hos alle som har hatt det en stund.

Vi skal gjennomgå det meste av pensum til VHF-sertifikatet, og ta for oss alt fra radioprosedyre til teknikk. Det nye DSC-systemet (Digital Selective Call) skal vi også se litt på. Innimellom skal vi finne plass til korte presentasjoner av noen av de moderne VHF-radioene som finnes på dagens marked.

Dette er kurset i grove trekk:
·Bestemmelser om VHF-sertifikat og -konsesjon (i denne Del 1)
·Radioprosedyre (bruk "på lufta")
·Nødtrafikk
·Haster- og tryggingstrafikk
·GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System) og DSC (Digital Selective Calling)
·Teknikk. Valg og montering av VHF-utstyr

Svaret er et nesten ubetinget "JA"! Samme hvor du ferdes på sjøen, bør du ha en VHF-radio ombord. Jo større båt du har, desto viktigere er det. Etter vår mening er en VHF blant det viktigste sikkerhetsutstyret du kan ha i båten. Og så billig som det er nå, har det aldri vært. Nå tillater konsesjonsbestemmelsene at du har en håndholdt VHF-radio som den eneste ombord, og slike får man til priser fra ca. 4000 kroner.

Det er mange grunner til å ha en to-veis radio ombord. Det kan være for å snakke med familie og venner, og for eventuelt å påkalle hjelp i en nødsituasjon. Men hvilken radiotype skal man velge?
Mange har en mobiltelefon, og det er vel naturlig å ta den med ombord. Den fungerer normalt bra nær kysten, men drar du lenger ut, er nok dekningen heller dårlig. Selv i moderat sjøgang blir signalene fra en mobiltelefon utsatt for betydelige reflekser og demping. Får du et problem da, er mobilen lite verdt! Og skal du bare snakke med vennene i båten foran deg, blir det fort dyrt. NMT 450 er bedre egnet langs kysten enn GSM. De fleste mobiltelefoner tåler ikke salt og vann.
En "Walkie-Talkie" (eller "PrivatRadio") er en enkel kommunikasjonsradio, som egner seg for bruk over korte avstander. Den er rimelig i anskaffelse og gratis i bruk. Og brukbar for kommunikasjon mellom båter som seiler sammen. Dessverre er det ingen organsiert lytting på noen privatradio-kanaler, så som nødradio er den ikke særlig velegnet. Den kan heller ikke benyttes for å ringe til telefonabonnenter med. Dessuten er det ofte så mye "pisspreik" på disse radioene at det å komme gjennom med viktige meldinger, kan være en alvorlig sjanseseilas.
En maritim VHF-radio kan både benyttes for gratis båt-til-båt samtaler, telefonsamtaler, og som nødradio. Det er radiodekning langt til sjøs. Mange fartøyer lytter alltid på nød- og kallekanalen, kanal 16. Dessuten er det døgnkontinuerlig lyttevakt på alle kystradiostasjonene. Det er betryggende dersom noe skulle skje. Telefonsamtaler til land kan settes opp manuelt - eller helautomatisk hvis du har en VHF-radio med DSC - via en kystradiostasjon. Og det er slett ikke så mye dyrere enn mobiltelefon som det enkelte tror. For tiden koster det kr. 3 per minutt for en manuelt oppsatt samtale, og kr. 2 for en automatisk oppsatt samtale.
Populæriteten til det maritime VHF-systemet synes å øke for tiden. Det er nok både fordi mange etterhvert har innsett mobiltelefonens begrensninger, og fordi det nye DSC-systemet gjør VHF-radioen mer nyttig for vanlig telefonbruk og sikrere og mer effektiv ved nødbruk. Enkelte synes at det er en belastning å måtte ta et VHF-sertifikat. Men jo flere som lærere seg å bruke VHF-systemet, desto bedre blir det.

For å ha lov til å bruke en VHF-radio, må du ha et VHF-sertifikat. Det kalles et "begrenset radiotelefonistsertifikat" eller "radiooperatørsertifikat". Sertifikatet får man etter å ha bestått en VHF-eksamen. Den arrangeres som regel umiddelbart etter et VHF-kurs. Man kan imidlertid gå opp til eksamen uten å ha deltatt på et organisert kurs. For å få sertifikatet, må man være over 15 år. Sertifikatet har ubegrenset gyldighetstid. Eksamen koster for tiden kr. 480. Sammen med et kurs koster det totalt fra kr. 750 til kr. 990, avhengig av om man vil ha med kurs (pensum)-hefte eller ikke. Etter å ha deltatt i dette VHF-kurset - og i tillegg anskaffet og studert pensumheftet, burde du være godt forberedt til å gå opp til eksamen uten ytterligere kursing.
I Norge utstedes VHF-sertifikatet av Radioinspeksjonen i Telenor Telecom Solutions AS. Telenor kan også inndra sertifikatet hvis innehaveren ikke lenger oppfyller kravene som stilles, eller hvis han ikke har fulgt gjeldende bestemmelser.
En person med radiooperatørsertifikat er ansvarlig for radiotjenesten ombord. Han plikter blant annet å sørge for at gjeldende regler og forskrifter blir fulgt. Føreren (kapteinen) eller den person som har ansvaret for fartøyet, har imidlertid den øverste myndighet også når det gjelder tjenesten ved radiostasjonen ombord. Alle personer som bruker en håndholdt VHF-radio, skal ha gyldig sertifikat. Andre kan bruke fastmontert radioutstyr hvis de er under tilsyn av en operatør med sertifikat.

For å kunne eie, installere eller bruke en VHF-radio, må man ha en konsesjon (som er et annet ord for tillatelse). VHF-konsesjonen koster for tiden kr. 370 per år for fritidsfartøyer. Søknad om ny - eller forandring av eksisterende - konsesjon for maritim VHF-radio skal sendes på et bestemt skjema til Telenor Telecom Solutions AS, Lisensavdelingen, PB 6701, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Normalt skal søknaden sendes før utstyret installeres. Telenor kan inndra en radiokonsesjon ved alvorlige eller gjentatte brudd på de vilkårene som gjelder for virksomheten, eller om avgiften ikke blir betalt i rett tid.
Konsesjonsinnehaveren har plikt til å sørge for at uvedkommende ikke får adgang til å bruke skipsradiostasjonen, og heller ikke får kjennskap til radiotrafikken. Dersom radiooperatøren ufrivillig tar imot trafikk som er ment for andre, skal han hverken gjengi den eller bruke den på noen som helst måte. Før eksamen må operatøren fylle ut og signere et taushetsløfte.
Radioutstyr som innføres til Norge skal være godkjent og merket etter gjeldende regler. Konsesjon må være innhentet før (godkjent) utstyr eventuelt innføres. Ved salg eller overdragelse av radioutstyr som er konsesjonspliktig, skal selgeren forvisse seg om at kjøperen har nødvendige tillatelser til å eie eller bruke utstyret (dvs konsesjon).

DSCDigital Selective Calling. Digital SelCall. Digitalt selektivt anropsystem.
GMDSSGlobal Maritime Distress and Safety System. Det globale nød- og sikkerhets-systemet.
MHzAntall millioner svingninger per sekund. Angir en frekvens.
MMSIMaritime Mobile Service Identity. Maritim mobiltjenesteidentitet. En nisifret internasjonal unik tallkode som identifiserer fartøyer, grupper av fartøyer eller radiostasjoner på land.
VHFVery High Frequency. Meget høy frekvens. Den maritim VHF-tjenesten benytter frekvenser i området fra 156 MHz til 162 MHz.

(RED: Ved plassmangel kan evt en eller flere øvingsoppgaver (og tilhørende svar)
kuttes ut - eller forskyves til neste del.)

Disse oppgavene er hentet fra en demoeksamen som er utarbeidet av Radioinspeksjonen, som administrerer VHF-eksamen. Tilsvarende/lignende (eller kanskje de samme?) spørsmål vil du få under en virkelig eksamen. Disse oppgavene er eksempler på noen av de mange spørsmålene du må klare å besvare korrekt for å få et VHF-sertifikat. Forfatteren av spørsmålene (og spesielt de alternative svarene) må for øvrig være litt av en humorist! Svarene står et annet sted i bladet.

1. Hvor skal søknad om konsesjon for maritim VHF sendes?
a) Telenor
b) Kystdirektoratet
c) Post- og teletilsynet
d) Nærmeste kontor i Sjøfartsdirektoratet

2. Hva sier reglene om å bruke en VHF-radiostasjon som det ikke er konsesjon på?
a) Det er ikke tillatt å bruke en slik stasjon.
b) Den kan brukes, hvis den er forskriftsmessig montert.
c) Den kan brukes, hvis en bruker korrekt prosedyre.
d) Den kan brukes, men bare til takserte samtaler over en kyststasjon.

3. Du vil kjøpe en VHF i utlandet for installering i eget fritidsfartøy. Er det tillatt, og hvilke betingelser må eventuelt oppfylles?
a) Det er tillatt uten videre.
b) Jeg må ha identifikasjonsbevis som viser hvem jeg er (norsk statsborger).
c) Jeg må ha VHF-sertifikat eller konsesjon og utstyret må være EU-godkjent.
d) Jeg må ha navigatørutdanning for import av VHF fra utlandet.

4. Hvilken person er ansvarlig for radiotjenesten om bord?
a) En person med gyldig radiotelefonistsertifikat.
b) Fartøysføreren eller personen som har ansvaret for fartøyet.
c) Konsesjonæren.
d) Det er ingen regler om dette.

5. Kan andre enn radiooperatøren/radiotelefonisten bruke VHF-utstyret om bord til vanlige samtaler, og i tilfelle når?
a) Ja, når radiotelefonisten er ombord og har kontroll.
b) Nei, ikke i noe tilfelle.
c) Ja, når radiotelefonisten ikke er ombord og det er en privat samtale som skal føres.
d) Ja, men bare når fartøyet ligger ved kai.

6. Hvilken myndighet kan inndra et VHF telefonistsertifikat?
a) Telenor.
b) Redningsselskapet.
c) Kapteinen på et radiopliktig fartøy.
d) Ingen myndighet i Norge kan inndra et VHF-sertifikat.

7. Når kan en inndra et VHF telefonistsertifikat?
a) Når innehaveren ikke fyller de kravene som stilles, eller bestemmelsene som gjelder, ikke blir fulgt.
b) Når innehaveren er pensjonist.
c) Når innehaveren i løpet av ett år ikke har ført noen samtaler over norske kyststasjoner.
d) Hvis fartøyet ikke er innført i småbåtregisteret.

1: a
2: a
3: c
4: b
5: a
6: a
7: a