DHOW - Gulfens hersker

Dhow har vært arabernes tradisjonelle båt i flere århundrer. Både til fisking, handel og i senere tid turisme og rekreasjon blir den brukt.
Du har kanskje sett den på reise i den persiske gulf, det vestindiske hav eller østkysten av Afrika? Fortøyd til en kai med fiskere ombord som sløyer dagens fangst. Eller et blafrende skrånet seil på et fartøy som krysser mot monsun-vinden. Dhow er et av de mest kjente ikon fra arabisk kultur. Navnet tryller frem romantiske bilder av fiskere, handelsmenn, smugglere og eventyrere, ja endatil sjørøvere og slavehandlere.
Dhow er egentlig en samlebetegnelse for en type båter av forskjellig form og størrelse. Felles for dem er at de er en-mastet med et skrånet latin-rigget seil. Opphavet for den karakteristiske formen på seilet er usikkert, men har trolig blitt utviklet for å seile nærmt opp mot vinden på ferder mot den nord-østre monsun-vinden.
Shu’ai er den minste og mest vanlige typen, fra 5 til 15 meter lang og brukt både til fiske og handel langs kysten. Skroget er høyt forut og akter, sveipende lav bue og fremspringende baug. Boum er en stor variant, opptil 35 meter lang og med tonnasje på 400 tonn.. Tilspisset akterstavn, symmetrisk i formen og høy baug. Jalibut er den raskeste typen. Den har ikke de flotte kurvene til shu’ai eller boum, men et romslig baugspryd gjør at den har plass til større seil og kan derfor utvikle høy fart. Jalibut blir brukt i kappseilas.
De tradisjonelle metodene og materialene til å lage dhow brukes fremdeles. Den har vært forsøksvis bygget med GRP, men det var en dårlig erstatning for tradisjonelt tre-materiale. Dhow blir fremdeles bygget over hele Den persiske gulf. I Muharraq, Umm Al Quwain, Al Garhoud er det det store båtbyggeri. Det mest imponerende av alt er at de som bygger dhow verken benytter seg av tegninger eller modeller, bare øyemål og erfaring.