Jakten på sjøkrepsen med Stein og teinene

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Mens jakten på hummer nærmer seg hysteriske tilstander når datoen står på kalenderbladet, er fiske etter sjøkreps relativt fritt. Skal man lykkes, krever det imidlertid kunnskap, mye prøving og feiling – men så plutselig har du fangsten i teina. Stein Johansen har drevet med krepsefiske et halvt års tid, og det er sjelden han kommer hjem med mindre enn 8-10 kg av havets kanskje lekreste spise. Rett nok er ikke Stein noen novise hverken på sjøen eller med fiskeredskapen – han lager sin egen lutefisk og har vært en flittig fritidsfisker i mange år, men da han gikk av med pensjon fra jobben hos Marex AS på Fevik, tok nysgjerrigheten overhånd og Stein kjøpte sine første krepseteiner.

Sølebånn og skråbakke

Stein er en glad gutt, og smilet og latteren ligger rett under overflaten, i motsetning til krepsen, som Stein henter på mellom 50 og 100 meters dyp.

I tillegg til å være blid, er pensjonisten temmelig morgenpigg også, der han tar i mot oss grytidlig på akterdekket av det han kaller en Marex Holiday Spesial. Båten har han bygget opp selv, og den brukes til fiske vår, høst og vinter, og fungerer som turbåt for ham og kona i sommersesongen.

En bøtte med agn kommer om bord: Flyndre og sild, feit og smakfull fisk som krepsen liker godt. Og vi blir satt til å styre med en kopp kaffe i hånda mens Stein gjør klar agnposene med rutinert hånd.

–

Hva er hemmeligheten bak krepsefiske?, forsøker vi å utliste den ferske fisker.

–

Det må være sølebånn, og gjerne litt skråbakke, sier Stein med et lurt smil, før han hurtig presiserer:

–

Men, jeg vet ikke om noen sånne plasser rundt om her, altså…

Ekkoloddet viktig

Som fiskere flest holder Stein lokalkunnskapen for seg selv. Men etter hvert som sola titter frem og vi får varmen i oss, røper han litt likevel.

–

Ekkoloddet er helt nødvendig når du skal fiske sjøkreps. Du fanger den bare på helt spesielle plasser, og det er en forutsetning at du både er kjent og kan lese ekkoloddet. Jeg fisker på mellom 50 og 100 meter, og da leter jeg gjerne etter litt hard sølebunn i nærheten av noe steinur. Og det er bare fint om det er litt helling på bunnen. Rødfargen på ekkoloddet forteller meg hvor hard bunnen er, og blir den for rød er søla for hard, blir fargen for gul er bunnen for bløt. Og mer vil ikke Stein si om den saken, annet enn at vi befinner oss ”somewhere between Grimstad and Arendal”.

Prima kreps

Og ganske snart har vi begynt å trekke den første lenken med ti teiner. Krepseteinene er vesentlig mindre og lettere enn hummerteinene. Som så mye annet lages det gode teiner i Kina, og du får dem for rundt 500 kroner stykket.

–

Tror du vi får noe i dag da, Stein?, undrer vi.

–

Jeg får i grunnen kreps hele tiden, jeg, humrer Stein idet den første teina kommer opp til overflata. Ikke en kreps. Men vi har nitten sjanser til.

Med vante bevegelser håndterer han teinehaleren og flere teiner dukker opp i vannspeilet. I dem er det kreps! Først et par, så flere, og til slutt noen riktig velfylte teiner. Kvikt frigjør Stein krepsen og legger de i kummen på babord side, samtidig som han egner teina og gjør den klar igjen. Og når de tyve teinene atter er satt og vi finner kursen mot Fevik, er det på tide med veiing av dagens fangst.

–

Drøye åtte kilo!, konstaterer den blide pensjonisten som har funnet verdens mest velsmakende hobby.

Fakta: Sjøkreps (lat. Nephrops norvegicus)

Kalles også bokstavhummer etter tegningene på bakkroppsringene. Fra pannetornen til halespissen måler hannene maks. 24 cm, hunnene 20 cm. Sjelden over 15 cm. Lever nedgravd på bløt bunn i 40-250 m dyp, men er aktiv oppe på bunnen om natten. (Kilde: Våre saltvannsfisker, NKS, 1981).

Fakta: Regler for krepsefiske

Privatpersoner har lov til å fiske med inntil 20 krepseteiner hele året, med unntak av i hummerfisketiden. Da har man kun lov til å fiske med 10 krepseteiner og 10 hummerteiner. Hummerfisket pågår i perioden 1. oktober til 30. november. (Kilde: Fiskeridirektoratet)