utgave nr 3 1992
Vårfiske
VÅRFISKE
AV ANNE MARIT KLOKK
Vårfisket er rikt og spennende. Torsk og sei, sild og sjøørret er det vi får mest av. Sjøørreten er forbudt å ta fra båt, men du kan kaste etter den fra land. Jigen er fin både å kaste med, ha på harpe og pilk. Kystsniken er en ny oppfinnelse som kan brukes både på grunt og dypt vann og etter de fleste fiskeslag.
TORSK PÅ JIG
Jigen er utrolig anvendelig. Denne silikontarmen som kan kjøpes i alle farger, i varierende lengder og tykkelser. Uansett form og størrelse, snor den seg som "fisken i vannet" og er populær blant de fleste fiskearter. Vanlig lengde på jigen ligger rundt l0 - l5 cm, men tro ikke at fisken blir mistenksom om den biter jigen i halen og ikke får tak. Den tar seg en bedre jafs lenger fram. Du kan med andre ord trygt satse på jiger sonm er enda lenger.
Nå på våren når skjellmark og en del andre småkryp svermer, kan det lønne seg å bruke en jig med utseende som en brun mark. Særlig torsken er i markedet her. Husk at torsken går grunt når vanntemperaturen er over 4 C. Blir det kaldere, stikker den nedover. Men det er ikke lenge før den skal gyte, så den søker oppover i mars - april.
Jigen har mange fordeler. Den setter seg sjelden fast i bunnen og koster ca. halvparten av hva en sluk koster. l5 kroner for en jig som består av for-og bakstykke, er billig redskap. Jig er ypperlig til stangfiske, og du kan også lage en fiskeharpe med jig i steden for gummimark e.l. Den er også fin til å lage opphenger, enten 30 - 40 cm over pilken eller over sluken når du bruker slukstangen.
TID FOR SJØØRRET
Sjørreten biter aller best nå i mars og april. Da går den i grunne områder og gjerne steder det er høyt ferskvannsinnhold, for eksempel i nærheten av bekkeutløp o.l. Som nevnt er det kun tillatt å fiske etter den fra land. Det kan være en god ide å ta båten ut til en holme og gå i land for å kaster derfra.
En metode å anbefale er lett haspelutstyr med 0,25 mm sene, små blanke sildesluker, skjesluker gjerne med en flue som opphenger ca. 40 cm over sluken. Ørreten biter også bra på rent flueutstyr. Da brukes streamere, som er fluer laget som f.eks sildeimitasjon. Husk at sjøørreten er sjy, og når den først har bitt, kjemper den for sitt liv. Den er også en lynrask svømmer.
KYSTSNIKEN
Mange er ute etter sildestimene om våren. Det er moro når man finner dem og du kan dra opp "havets sølv" med harpe. Tyttebærkrok er populært, men silda tar også gjerne en jig.
Noen nøyer seg med silda til middagsmat, mens andre bruker silda til agn etter større og annen fisk. Da kan den nye oppfinnelsen fra Roger Hatle på Elnesvågen være et interessant bekjentskap. Han kaller nyheten for Kystsniken, et allsidig fiskeredskap som er lett å variere bruken av. Den kan brukes både til dypvannsfiske og pelagisk fiske. Sniken kan forankres i bunnen, flyte fritt i sjøen eller ha en hoppende bevegelse langs bunnen. Du kan også dorge med den. Ved fiske etter bunnfisk med faststående snik, fester man en blåse (se tegning) ved A og en stein på et par kilo i enden av B. Er sjøen urolig, må vekten økes.Kystsniken kan brukes ned til 90 meter, men kan forlenges i ende A etter ønske.
Som agn anbefales makrell, som sitter godt på krokene med sitt seige skinn. Sild og skjell egner seg også bra. Når man fisker etter bunnfisk og vil ha bevegelse på sniken, byttes steinen ut med et 200 gram blylodd. Når sniken er satt ut og har nådd bunnen, kjøres overskuddsilen ut med båten og sniken justerer seg selv etter dybden.
Vil man bruke sniken i overflaten etter hyse (laksefisker ikke tillatt), kobles ilen ut ved C og C kobles direkte i blåsen, samtidig som ende B får et lett blylodd på ca l00 gram. Korken D virker da som dupp og angir fast fisk. Agn med reker eller brisling.
VASK REDSKAPEN
Uansett hva du fisker med, er det viktig å skylle redskapen i ferskvann når du kommer hjem eller til brygge. Kroker kan gjerne smøres med matolje. Sorte og rustne kroker får du ikke fisk på. Det er også viktig at de er skarpe og feilfrie.
Jigene må også skylles godt i ferskvann etter bruk. Da lever utstyret i lang tid.