Der slagene aldri stilnet…

Der slagene aldri stilnet…

Innen ganske få meter langs Søndeledsfjorden ved Risør, ligger Moen. Og på rekke og rad kneiser båtbyggeriene. En gang bar de kjente navn på veggen, og tradisjonene som ble forvaltet her var blant de stolteste i landet. Nå er det kun i bua til Verner Hansen at friskt treverk nagles til et gammelt skrog.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Hvor mange tusen båter som har fått sin kjøl strukket i traktene rundt Risør, vet vel ingen. De mange trebåtbyggeriene i distriktet avlet noen av landets dyktigste båtbyggere, som i nær 200 år satte sitt preg på strandsonen på Moen. I dag ligger buene tomme. Kun hos Verner Hansen, i det som i dag heter Moen Slipp & Båtbyggeri, lever trebåtbyggerfaget videre i det fascinerende miljøet. Restaurering med og uten støtte fra Riksantikvaren er blitt en viktig del av virksomheten. På beddingen i den gamle bua står Osloferja "Oslo IX" som fikk kjølen strukket i nabobygningen, hos K. Christensen & Co, Moen Båtbyggeri i 1935. Nakne spant får ny hud. Her inne har tiden stått stille. Båten på beddingen, lokalene og luktene sklir i ett. Ved første blikk synes alt å være én eneste plankehaug, som livner til av båtbyggere som kryper og balanserer over og under robuste dimensjoner.

Historien

Utspringet til båtbyggingen på Moen finner vi i Narviken på nordsiden av Søndeledsfjorden, hvor Nils Eriksen (f.1837), bygde sine narviksbåter. På 1890-tallet gikk Nils Eriksen over fra klink til kravell, og leverte deretter blant annet et åttitalls losbåter.
Det var godt om trevirke ved fjorden, og mange verft vokste frem, blant annet på Moen. Christen Knudsen hadde også lært seg trebåtbyggerfaget av Nils Eriksen i Narviken. Knudsen begynte å bygge båter på Hammeråker på Moen i 1875 og var alene om sitt fag i den lille bygda i 38 år. I 1905 kom råoljemotoren, båtene ble bygget etter tegninger og utviklingen skjøt fart. Båtbyggeriet ble snart et treskipsverft, og sønnen Knut Christensen overtok dette i 1913. Det var mange store kunder og krevende oppdrag. Tarald K. Moen, fetteren til Knut, ble opptatt som kompanjong i Båtbyggeriet i 1916, og i 1925 tok Knut Christensens sønn Paul fatt på faget. Etter Taralds død på 1960-tallet ble Reidar Moen opptatt som ny kompanjong og delte ansvaret med Paul. Sammen bygget de blant annet en rekke redningsskøyter på 1930-tallet. De bar kjente navn som "Andreas Aarø", "Christian Bugge", "Erik Farup", "Storebrand", "Idun" og "Osloskøyta". Også den berømte losskøyta "Rundø" ble til her i 1925, og midt på 1990-tallet ble det bygget en kopi av Rundø hos Verner Hansens Båtbyggeri like ved.

Dansken

– Min bror og jeg jobbet på et stort båtbyggeri i Danmark, men ville til sjøs, forteller Verner Hansen. Han er fortsatt i aktivitet på Moen, men nå kun som konsulent.
– Vi fikk hyre fra Norge og kom i kontakt med Tor Sauvik, som hadde drevet båtbyggeri siden rundt 1940. Den gang var han i ferd med å bygge "Havella", som nå er eid av Ragnar Thorseth på Håholmen. Jeg var også med på byggingen av minesveiperen KNM "Tista". Etter hvert fikk jeg svennebrev og slo rot. I tiden før jeg begynte ved Tor Sauviks Båtbyggeri i 1952, jobbet jeg en periode blant andre hos Nilsen & Brødrene Moen som bygget bilferger til Vesterålen. Det var en veldig aktivitet her da jeg begynte, men markedet forandret seg radikalt i løpet av de første 25 årene. Kostnadsutviklingen, andre materialer og byggeteknikker overtok raskt for tradisjonsbundet håndverk. I dag er det knapt lønnsomt å drive med nybygg. Et illustrerende eksempel er den 56 fot store redningsskøyta "Christian Bugge" som brant for en tid tilbake. Da den ble bygget her på Moen i 1935, kostet den 28.300 kroner og var et meget komplisert fartøy. Bare restaureringen havner i dag på flerfoldige syv millioner kroner.
– Da jeg kjøpte båtbyggeriet av Sauvik i 1962, fikk jeg samtidig bygget en stor slipp hvor vi har hatt oppe store båter til restaurering, blant andre "Havnøy" og "Boy Leslie" (gamle "Ekstrand"). Foruten å rigge flere båter, bygget vi rundt 15 Colin Archer-skøyter fra 35 fot og oppover, og ikke minst laget vi en hel del plugger til plastbåtindustrien. Joda 21, Hankø-ternene, Wester 18 og Fjord 27 er blant modellene som så dagens første lys her på Moen. Fjord 27 var konstruert av Hans Jørgen Johnsen og var en meget avansert oppgave, minnes Hansen.
– Jeg satte nok størst pris på å bygge nye båter. Det var ikke like givende å rote med gamle, halvråtne farkoster. Allerede før jeg begynte i båtbyggeriet i 1962, laget jeg over 50 joller og prammer hjemme, på min kones slektsgård. Jeg har alltid hatt glede av å skape ting med hendene, noe det alltid har vært rikelig anledning til her på Moen. Under min tid som båtbygger hadde jeg til sammen rundt 30 ungdommer i lære, blant annet Ole Jacob Broch, Espen Sommerfeldt og trebåtfestivalsjefen Leif Nilsen.
– Det betyr veldig mye for meg at unge krefter har tatt over driften her og at det fortsatt er aktivitet i buene. Vi er snart den eneste arbeidsgiveren i bygda, sier Verner Hansen.

De unge

I dag er det unge krefter som dominerer på Moen, i det som nå heter Moen Slipp & Båtbyggeri, drevet av brødrene Petter og Klaus Raahauge. De holder til i Verner Hansens gamle lokaler, som også består av lokalene til Nilsen & Brødrene Moens Båtbyggeri vegg i vegg.
Petter og Klaus Raahauge er sønner av Nils Raahauge som drev Buvika Slipp og Båtbyggeri i Risør, hvor Risør Trebåtbyggeri holder til i dag. Nils Raahauge gjorde seg etter hvert bedre kjent som plastbåtbygger og produsent av de populære plastsnekkene Risør 23 og Risør 27. Klaus trådte barneskoene hos Verner Hansen, og Petter uttjente sin læretid hos H. Gregersens Båtbyggeri, som hovedsakelig bygget trålere. I dag er de to brødrene arbeidsgivere for seks båtbyggere på Moen. Restaureringsprosjekter er en bærende del av virksomheten og ganske nylig overleverte de R/S 32 "Kragerø" til Olav Bjørshoel etter tre års restaureringsarbeider. En vern- og vedlikeholdsavtale er inngått med Riksantikvaren, og på beddingen står den gamle Osloferja "Oslo IX" som er under restaurering for et betydelig millionbeløp bevilget av Riksantikvaren.

"Oslo IX"

Den lettbygde kutteren "Oslo IX" er en tidstypisk representant for de små passasjerbåtene som preget havnebildet i hovedstaden i mellomkrigstiden og inn i 1960-årene. Båten ble bygget hos K. Christensen & Co, Moen Båtbyggeri i 1935, og senere forlenget 10 fot hos H. Gregersens Båtbyggeri i 1970. Eieren var den gang som nå Marineservice AS på Lindøya i Oslo. Båten blir ny fra et stykke under vannlinjen og opp. Spantetopper i furu skiftes, og eikehuden fornyes og nagles fast med einernagler, slik teknikken var den gang. Bordendene settes fast med støtbolter. Først på 1950-tallet ble det vanlig å bruke eikenagler, og eikespantene ble først vanlig etter man begynte å bolte og spikre.
I 2000 skulle båten kondemneres, men Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo fant den så vidt spesiell at de i samarbeid med Riksantikvaren fikk vernet den. Med økonomisk støtte fra Riksantikvaren er restaureringsarbeidene godt i gang. Når båten blir ferdig og settes på sjøen våren 2004, skal den tas pent i bruk av eieren og vil berike havnebildet i Oslo. Båten inngår i et større samarbeidsprosjekt mellom Norsk Sjøfartsmuseum og Hardanger Fartøyvernsenter som kartlegger lokale variasjoner innenfor kravellbygging av båter, og i den sammenheng er "Oslo IX" en typisk representant for trebåtbyggingen i mellomkrigstiden på Skagerrakkysten.

Båtbyggeriene på Moen

1875-1913: Christen Knutsen.
1913-1916: Knut Christensen.
1916-1968: K. Christensen & Co. Moen Båtbyggeri (Tarald K. Moen og Knut Christensen, og senere sønnene Reidar Moen og Paul Christensen).
1906-1980-tallet: H. Gregersens Båtbyggeri (Halvor Gregersen).
1916: Nilsen & Brødrene Moen etableres. (Emanuel og Petter Moen og Tor Sauvik). Oppløst i 1943 og halvparten overtatt av Håkon Moen. Firmaet ble drevet videre under navnet Em. Moen & Sønns Båtbyggeri
1940: Tor Sauvik etablerer Sauviks Båtbyggeri.
1952: Verner Hansen overtar Sauviks Båtbyggeri. Kjøpte senere også sammen med Thor Hassel Em. Moens & Sønns Båtbyggeri fra Thor Moen.

Kilder: Norska Båtar (Föreningen Allmoge Båtar, 1995), Verner Hansen, Odd Moen, Petter Raahauge.