Havnetips: Danmark på direkten

Tekst, foto og kartskisser:
GUNNAR STEEN IVERSEN
Journalist Gunnar Steen Iversen har tråklet denne fjorden, Skagerrak og Kattegat m.m. i mange år og skrevet havnebøker både for Båtmagasinet og Redningsselskapet. Bli med ham på tur. Her kommer andre etappe!

Annonse

Danmark på direkten

Med nok drivstoff på tanken, gunstige værforhold, en nøye planlagt rute og nok kaffe på termosen, tar du deg fra Oslofjorden til havner som Skagen, Sæby og Østerby på Læsø på 10-12 timer. Vår dagstur ble på 131 nautiske mil og vi brukte 12 timer og 15 minutter.

Fjorårets sommervær bød på litt av hvert, ikke minst den siste søndagen i juni da vi satte kursen sydover. Rammen om vår feriestart var grå og trist med lett yr og svak vind fra øst, slik det ofte er når et lavtrykk har inntatt Skagerrak og Kattegat.
Hadde vi noe å gjøre de nærmeste to-tre gråværesdagene langs den svenske vestkysten? Nei.
“Kristina” går med en behagelig marsjfart på 13-14 knop, noe avhengig av hvor mye hun er lastet ned. Hver eneste tur sydover til danske farvann starter i hvertfall med drivstofftanker fylt til randen. Det var tilfellet også denne gang.
Loggboken forteller at motoren var i gang allerede klokken 07.15 på morgenkvisten, og fortøyningene ble løsnet fem minutter senere. Vi er i den heldige situasjon at vi allerede etter ti minutter er i svenske farvann. Vår rute gikk sydover i Sekken på innsiden av Hvaler og senere sydover i Kosterfjorden. Forholdene var behagelige selv om sikten var dårlig. Heller slikt vær enn frisk bris fra sydvest. Ved 12-tiden spiste vi lunsj ved bryggene like under Smøgen-broen. Aldri hadde jeg sett færre båter på tur.

Lettere i åpent farvann?
Annonse

Burde vi nå gått ut i åpent farvann, lagt kysten bak oss og skumpet sydover langs svenskekysten og senere ut i Kattegat? Tanken var besnærende, særlig da vi like før Lysekil seilte inn i en regnbyge jeg knapt trodde ville ta slutt. I slike tilfeller hadde det vært enklere å navigere i åpent farvann i motsetning til skjærgården og alle dens farer. Svaret ble likevel nei.
Vi greide å holde god marsjfart innaskjærs, og alle de praktfulle naturhavnene ble passert i tur og orden. (Mer om dem i en senere artikkel). Synet som møtte oss var like uvirkelig som resten av sommeren. Havnene var tomme. Merkelig. Kanskje forklaringen var at det både var dårlig vær og tidlig i ferien? Marstrand ble passert tidlig på ettermiddagen og vi ville “lukte” Danmark om noen få timer dersom været smilte til oss.
“Lukten” ble sterkere da vi passerte fyrlykten på Sälö og hadde Björkö og Källö forut. Vi var plutselig i den nordre delen av Gøteborgsskjærgården. Solen stakk gjennom, vinden dabbet av. Var det noen som hadde hørt våre bønner?
Det var i hvertfall ingen grunn til å vente på godværet. Værvarslet fra svenske meteorologer lød på syd og sydøstlig vind styrke 3-5, perfekt overfartsvær. Vi rundet Buskjær, noterte sumloggen, hentet fram kurspunktet for den røde bøyen ved Engelskmand-banken på navigatoren og hadde “Trubben”, fyret Trubaduren og bøyen på “Gamle gumman” i syd. Vi gjorde oss klare for overfarten til Læsø.

Over havet til Læsø

Avstanden fra svenskekysten til Østerby på Læsø målt i området Trubaduren-Hønø, er 23-25 nautiske mil. Forholdet er at hver gang jeg setter en kurs mot sydvest (226-228 grader) er jeg aldri akkurat på samme utgangspunkt, selv om jeg har et kurspunkt i farvannet. Det benytter jeg alltid på hjemturen.
Min loggbok viste imidlertid at utseilt distanse fra Trubaduren til Østerby ble 24 nautiske mil, men selvsagt noe kortere(ca 23 n.m) til den viktige Engelsmand-banken som angir innseilingen til Østerby. Bøya markerer en stein på 0.9 meters dybde. Den skal du ha på babord side under innseilingen.
Denne turen er ikke spesielt lang, men man opplever jo å miste land av syne, selv om det ikke er for så mange minuttene. Derfor nøler jeg ikke med å anbefale denne overfarten for nybegynnere fremfor å plaske til sjøs i timevis.
Underveis vil man passere Kummel Banke som markerer grensen mellom Sverige og Danmark. Her kan man påtreffe Kustbevakningen som holder oppsyn med skipstrafikken. 5-6 nautiske mil derfra skal man ha Læsø Trindel på styrbord side, men min kurslinje går alltid sydøst for den blå-gule bøyen, og denne gangen fikk jeg ikke øye på den.
Under en slik overfart, er det en god regel å føre bestikk. Jeg noterer posisjon og kurs hver halve time. Det er like viktig som å holde utkikk. Faktum er at vi ved flere anledninger har måttet foreta unnamanøvre for store skip midt i Kattegat. Tro ikke at de viker for deg...Ikke har de plikt heller.
Underveis, hvis vær og vind tillater det, holder vi en marsjfart på 12-14 knop. Denne gang ble etappen tilbakelagt på 1 time og 50 minutter. Loggen viste en utseilt distanse på 131 nautiske mil da vi passerte moloåpningen i Østerby klokken 19.35 den 28. juni.

Noen alternativer

Noen ganger er det “allright” med slike etapper. Er man heldig med været, kan man stikke til havs allerede syd for Koster, fra Väderö om man vil, og avstanden og tidsforbruket blir kortet ytterligere ned. Til Skagen er det knappe 65 nautiske mil fra havnen på Storø (Väderö) og det betyr at man når fram på 5-6 timer. Går man direkte fra Hvaler/Koster-området, må man legge på ytterligere 2-2.5 timer.
Lenger syd på svenskekysten er det etter min oppfatning gunstig å stikke til havs mellom Kjärringön og Mollösund, for eksempel fra Kråksundsgapet. Her er avstanden 36 -37 nautiske mil og medgått tid i åpent farvann er kortet ned til ca 3- 4 timer. Er været fint, kan man jo unne seg en del timer til havs. Det har sin sjarm hvis alle ombord trives med det.

Sæby vår favoritt

Feriepakkede havner, grunne og lumske farvann, herlige timer med sjøsprøyt på dekk og med autopiloten som slave. Båtturer til Danmark kan by på alle slags utfordringer. Heldigvis er det de positive opplevelsene man husker best og særlig i Sæby, vår favoritthavn.

Når danske seilere i alle slags farkoster fra skjærgårdskryssere og Folkebåter til store havseilere, kan seile opp og ned den svenske vestkysten til norske farvann, kan også Ola Båtmann vende nesen sydover med 22 foteren eller 50 foteren, for den saks skyld. Når dette skrives, har undertegnede fortrengt fjorårets opplevelser. Mange som gjorde turen over Skagerrak og Kattegat til Jylland fikk “bank”, men man lærer så lenge man lever.
Det er snart ti år siden (1990) vi med vår første lille “Kristina”, en 25 fots Marex 77 Holiday, gjorde en rundtur i danske farvann som endte opp i Kiel. Dette var starten på mange hyggelige turer i danske og tyske farvann i årene som fulgte. Og vi har lært ganske mye. Blant annet å vente på godvær for kryssing av åpne hav. Jeg har også opplevd at familien har sagt nei. Det skjedde utenfor Grimstad med kurs for Skagen, men forholdene ble for tøffe. Det er ingen skam å snu. Det er langt hyggeligere å fortsette båtlivet på et nivå hvor alle trives.
I denne artikkelen anbefaler vi et besøk på følgende steder:
Læsø
Sæby
Grenå
Ebeltoft
Kolby Kås
Juelsminde
Årøsund
Assens
Sønderborg
Flensburg, Tyskland

Velg den enkle overfarten

Det er vanskelig å gi et bestemt råd om hva slags rute man skal velge i danske farvann. Best er det å tilpasse etappene i forhold til hva skipper og mannskap makter. Det er viktig å slå fast at man tross alt er på båtferie og ikke setter bestemte krav om ankomst og avgang. Vi har allerede antydet at en god start på overfarten til Danmark går til Læsø, enten til Østerby eller Vesterø.
Mitt råd til alle som velger disse havnene er å fortøye et stykke fra moloåpningene. Gjennom dem er det trafikk både av fiskefartøy og ferger(Vesterø), og dermed blir det mye skvalpesjø.

Herlige Sæby

Sæby er utvilsomt den havnen jeg har forelsket meg i. Den ligger strategisk til for de som kommer nordfra via Skagen eller fra øst via Læsø. Sæby passer så fint i ruten hvis man ønsker seg videre sydover og for å si det rett ut: Blir man værfast, vær i Sæby. Havnen, elven, skipsverftet med slippen, røkeriet, restaurantene, museet og klosterkirken gir byen sjel. Byen er meget pittoresk, men havnens ansvarlige bør holde biler og bobiler unna havnen.
Det vil føre for langt å gi detaljbeskrivelse av hver eneste havn langs vår rute, men min magefølelse sier meg at de som har tid, og hvis været tillater det, bør gå sydover i Ålborg Bukt, forbi Hals Barre fyr. I Mariager Fjord og Randers Fjord, vil man hvis været står på fra sydvest, få en behageligere tur enn om man legger kursen lenger ut fra kysten med peiling på Fornæs fyr. Ved å følge kysten kan man smette inn i havner både i Hals, Øster Hurup og Bønnerup. Selv har jeg hatt landligge i to-tre dager i Hals pga. 16-17 sekundmeters vind.

For motorbåter

Hemmeligheten med å ferdes i disse farvann er at sjøen roer seg raskt hvis den står på fra vest. Under de første turene våre, valgte vi å stikke kursen langt fra land. Nå har jeg sett at danskene seiler to-tre nautiske mil nærmere land. Her får de fortsatt bra vind, men langt mindre sjø. Vær bare oppmerksom på grunnene.
Farvannet syd for Grenå til Ebeltoft, Samsø og Juelsminde egner seg utmerket for motorbåtfarende. Grenå har en stor moderne gjestehavn. Koselige Ebeltoft med sine brostenbelagte gater, gamle skjeve hus, innbydende spisesteder og fartøyene i treskipshavnen, er blant de positive opplevelser.
Husk bare på at innseilingen er endret og at kursen inn i moloåpningen i Ebeltoft Trafikk- og Treskipshavn med bruk av overett-lykter, er 91,7 grader og ikke 143 grader som eldre havnelitteratur forkynner. Ligg forøvrig unna treskipshavnen. Her er flere grunne områder.
Samsø er en flott øy med hele fem havner å velge mellom. Seilerne samles i Ballen på øyas østside. Vi anløp Kolby Kås på vestsiden hvor tempoet er lavere og trengselen mindre. Før du forlater øya: Kjøp noen kilo nygrodde Samsø poteter!
Juelsminde har, siden jeg sist besøkte havnen, fått ny marina og havn med plass til 300 båter. Likevel: Den gamle havnen liker jeg best, men et fint alternativ er Snaptun lysbåthavn i Hjarnø sund i innseilingen til Horsens.

Gjennom Lillebelt

Årøsund vest for Assens er koselig, men sterkt trafikkert. Her er også fergeanløp til Årø. Havnen i Assens er stor og ligger i tilknytning til en campingplass med fine bademuligheter. Et alternativ er den lille havnen helt syd på Bågø.
Er man kommet såpass langt syd, bør turen gå gjennom smale Als fjord. I Sønderborg ble vi hjertelig mottatt. Det var ikke dagligdags med anløp av en norsk båt såvidt langt syd i Danmark. Her er det tyskerne som utgjør flertallet av besøkende. Småbåthavnen som vender mot syd ut mot Sønderborg bukt, er stor, men har hele 70 gjesteplasser. På land er det suverent tilrettelagt med fasiliteter.

Tysk snarvisit

Har man har to-tre dager ekstra, er det trivelig å besøke grensebyen Flensburg. Seilasen inn er artig gjennom den svingete fjorden. Den dansk-tyske grensen går midtfjords omtrent helt inn i havnen. Vi valgte gjestehavnen Bellevue innerst i sentrum.
Med fjorårets værforhold hadde vi ikke rukket en såvidt lang tur på tre uker, selv om det er mulig å nå dit på seks-syv dager med lange etapper og full klaff med været. Det er tross alt 370-375 nautiske mil til Flensburg fra Ytre Oslofjord.

De nyttige tipsene

Jyllands østkyst

Vær fornuftig og velg havnene på Jyllands østside, en rute i Sundet og Bæltene. Der er det værmessig langt enklere å ferdes mellom havnene enn på østsiden av Kattegat, på den svenske vestkysten syd for Gøteborg. Det fikk vi en klar føling med sist sommer da vi uten problemer kunne gå 10-12 nautiske mil ut fra land på danskesiden, mens det på svensk side av Kattegat var tung sjø og dårlige forhold. Slik er det når vinden for det meste står på fra vest og sydvest.

Avstander

Regn med følgende avstander i nautiske mil for å nå Danmark og seile mellom havnene vi har foreslått i denne omtalen:

Kurspunkter

Forutsetningen for å ferdes i danske farvann og i åpen sjø er at man kan ta ut et kurspunkt fra kartet, følge en kompasskurs og føre bestikk. Til Båtmagasinets lesere deler jeg gjerne med andre de kurspunkter vi selv har benyttet og som er en del av den informasjon som ligger lagret i vår GPS-navigator. Heftet “Waypoints i danske farvande” er dessuten et nyttig oppslagsverk.

Kart og havnebøker

Forutsetningen for å ferdes i danske farvann er oppdaterte sjøkart og minst en god havnebok. Vår favoritt er “Kommas havnelods”, en nøktern, gjennomarbeidet bok med oversikt over nær sagt samtlige danske havner som er verdt å besøke i alfabetisk rekkefølge.
Hvis man kjøper Den danske Havnelods, vær klar over at en ny utgave kommer nå i april. I Danmark benyttes også Sjøsportskort (Båtsportkart) og de kostet ca 400 pr mappe i 1998. Vanlige danske sjøkart kostet 125 kroner. For å starte på en tur til Danmark bør følgende kart anskaffes:
Kattegat, N-lige del, nummer 101
Kattegat, S-lige del, nummer 102
Samsø Bælt, nummer 103
Lille Bælt, nordlige del, nummer 151
Lille Bælt, sydlige del, nummer 152

Gradenett i

sjøkart

Gradenettet i danske sjøkart ble fra og med 1998 endret fra (ED-50), det vil si Europeisk Datum 1950 til World Geodetic System 1984 (WGS-84). Det er viktig å merke seg dette hvis man er i ferd med å anskaffe danske sjøkart. Nye kart skal være merket med WGS-84. Da kan man trygt ta ut en posisjon i kartet og overføre den til sin GPS-navigator.

Endring av fyrkarakter

De som setter kursen over Kattegat, bør kjenne til fyrkarakterene på Nordre Rønner fyr på nordvestsiden av Læsø. Fyrkarakterene er nemlig endret fra Fl(4) 15s til Fl. W. 10s, altså ett hvitt blink hvert 10. sekund. Nordre Rønner fyr har posisjonen N 57.21.62 E 10.55.39.

Decca-kjeden nedlegges

Den danske Decca-kjeden 7B er planlagt nedlagt fra den 31. desember 1999 klokken 24.00. Opphøret av signaler koordineres med Tyskland, Holland, Sverige og Finland. Fortsatt er det en del som helt til det siste har benyttet Decca-kjeden til navigering. I Skagerrak og Kattegat har 10B og 7B-kjeden hjulpet mange og var selve grunnlaget for de populære AP-navigatorene midt på 80-tallet.

Værvarsler

I danske farvann duger ikke norske værvarsler. De danske varslene kan man lytte til på følgende frekvenser:
Kalundborg langbølgesender: 245 kHz
Kalundborg mellombølgesender:1062 kHz
Varslene går til følgende tider:
05.45 –08.45- 11.45- 17.45- 22.45. Klokken 17.45 får man også et syvdøgns varsel. Man skal lytte spesielt til følgende sjøområder: Skagerrak, Kattegatt, Vestlige Østersjø, Belthavet og Sundet (indre danske farvann). Her vil man også få rede på middelvinden i 10 meters høyde, blant annet fra Skagen, Frederikshavn, Fornæs (Grenå) og en rekke andre målestasjoner.

Bruk av VHF

I Danmark kan du ikke lenger kalle på Skagen Radio. Nå er det LYNGBY RADIO på alle arbeidskanaler, samt kanal 16 som skal anropes.
Dette er frekvensene i aktuelle farvann:

Dyr diesel i Danmark

Diesel er langt dyrere i Danmark enn i Norge og i 1998 var prisen for eksempel i Sæby kr. 5.18 Dkr pr liter. Hvis turen har gått langs svenskekysten og man bunkrer der, anbefales Hønø Klåva direkte fra tankbil hos Alfreds Oljor. Dette er drivstoff som er langt billigere enn hva svenske marinaer tilbyr. Det blir minst to til to og en halv krone å spare pr liter.