Navigasjon med GPS

Navigasjon med GPS, del 3

Den enkleste metoden

Denne gangen skal vi lære å finne frem på sjøen med den enkleste, sikreste (og beste?) form for navigasjon med GPS. Dette er en metode alle kan bruke, helt uavhengig av hvilken type GPS man har, og som nesten ikke forutsetter noen GPS-kunnskaper. Denne navigasjons-metoden finner du ikke i noen GPSers bruksanvisning!

Selv om en GPS er et pålitelig navigasjons-hjelpemiddel, må du alltid ha et alternativt navigasjons-system tilgjengelig dersom det skulle bli nødvendig. Med andre ord bør du alltid navigere på en slik måte at du når som helst kan tåle at GPSen faller ut. For det vil skje en eller annen gang. Enten fordi batteriene er utbrukt, fordi du mister strømmen ombord, eller kanskje fordi GPSen av en eller annen grunn plutselig slutter å virke. Da bør du vite hvor på kartet du er, slik at du kan navigere videre med tradisjonelle metoder.
Det betyr at du må ha både kart og kompass ombord. En logg bør du også ha, slik at du vet hvor fort og langt båten går.
For å klare å navigere videre på den gammeldagse måten hvis GPSen faller ut, må du føre bestikk. Det består i å plotte båtens posisjon i kartet en gang i mellom, f.eks. omtrent hver time. Da avmerker du GPSens posisjonen i kartet, og skriver gjerne også både klokkeslett og utseilt distanse (avlest fra loggen) ved siden av. Hvis navigatoren skulle svikte, vet du nøyaktig hvor du var for mindre enn en time siden, og ved hjelp av loggen vet du også hvor langt du har gått siden da. Du vet antagelig også hvilken kurs du har holdt. Dermed kan du finne ut ganske nøyaktig hvor du befinner deg, slik at du kan navigere videre, hovedsakelig ved hjelp av kompasset. Derfor skal du alltid regelmessig plotte posisjonen i kartet. Selv når/hvis du bruker GPS.Husk at en GPS er ment å være et hjelpemiddel for å forenkle navigasjonen - ikke å ersattte den helt!

Enkel navigasjon med GPS

Med GPS kan man finne frem dit man ønsker på flere forskjellige måter. I alle GPSers bruksanvisning står det mye om navigering med "waypoints", men det står ikke noe om den enkleste og sikreste måten å navigere med GPS på:
1. Ta ut kompasskursen i kartet dit du skal, og tegn kursen i kartet.
2. Begynn å gå på den kursen.
3. Plott GPS-posisjonen regelmessig i kartet (jo oftere, jo bedre).
4. Går båten langs den planlagte kursen?
5. Endre kurs ved behov.
6. Gå tilbake til punkt 3.

Dette er den måten jeg selv navigerer på. Den krever at du har et kompass ombord, men det bør du i alle fall anskaffe - før du kjøper GPS.
Ikke bare er denne metoden meget enkel og sikker. Den har også den store fordelen at man nesten ikke trenger å kunne noe om GPSen. Hvis du kan sette opp GPSen skikkelig (som vi lærte i første del av kurset), og kan kunsten å lese en posisjon fra en GPS og plotte den på kartet (som vi så på i forrige del), behersker du metoden fullstendig. Den sørger også for at du fører bestikk, som gjør det mulig å navigere videre på tradisjonelt vis hvis GPSen skulle falle ut. Dessuten kompenserer metoden automatisk for avdrift på grunn av strøm og/eller sidevind, deviasjonsfeil på kompasset og magnetisk misvisning. Metoden er med andre ord meget feil-tolerant, og det er heller ikke lett å gjøre noen menneskelige feil. Naturligvis er det mulig å gjøre feil ved avlesning av posisjonen fra GPSen, eller ved plotting i kartet, men det er lite sannsynlig at man gjør samme type feil to ganger. Og dermed er det små muligheter for at en feil får katastrofale følger. Alt i alt er denne måten å navigere på langt sikrere og mer ufølsom for feil enn GPS-navigasjon basert på kurspunkter (waypoints) som vi skal se på i neste del av kurset.
Når du bruker denne metoden, trenger GPSen ikke stå på hele tiden. Hvis du vil spare på batteriene, trenger du bare å slå den på noen minutter hver gang du skal lese av båtens posisjon.

Et eksempel

La oss ta et eksempel på enkel navigasjon med GPS. Vi har vært i Skagen i Danmark, og er på vei hjem mot Oslo. Ifølge GPSen befinner vi oss kl. 1200 på posisjon 58 grader, 30,123 minutter Nord, og 010 grader, 30,789' Øst. Vi ønsker å seile inn i Oslofjorden, omtrent midt mellom Færder og Torbjørnskjær fyr. På kartet plotter vi først vår posisjon kl. 1200. Ved den avmerkede posisjonen skriver vi både klokkeslett og loggens avlesning, som nå tilfeldigvis er 4580 nm.
Så tar vi kursen vi ønsker å seile, ved å trekke en linje fra nåværende posisjon til et sted midt mellom disse to fyrene. Vi legger parallell-forskyveren langs denne linjen, og forskyver linjen inn i kompass-rosen på kartet. Fra kompass-rosen, ser vi at kursen er omtrent 010 grader. Vi seiler så på en kurs av 010 grader på kompasset ombord.
Kl. 1300 leser vi posisjonen fra GPSen igjen, og plotter den sammen med loggen i kartet. Loggen er nå blitt 4585 nm, som indikerer at vi seiler med en hastighet på omtrent 5 knop. Som man ser, er vi kommet litt lenger mot venstre (eller babord) eller vest, enn det vi hadde regnet med. Det kan f.eks. skyldes en feil på kompasset vårt, eller en vest-gående strøm. Så vi endrer kursen litt, og styrer nå ca 014 grader på kompasset.
Kl. 1400 avleser vi GPSen igjen, og plotter posisjonen i kartet, sammen med loggen. Vi ser at kursendringen har vært fornuftig, men ennå kan vi dreie litt mer mot styrbord. Så vi styrer nå ca 016 grader på kompasset
Kl. 1500 plotter vi posisjonen igjen, og vi ser at vi nå er på rett vei. Vi beholder kursen. Kl. 1600 og 1700 plotter vi posisjonen igjen, og vi ser at vi nå befinner oss omtrent der vi planla å være.
For eksempelets skyld er både klokkeslett og logg her jevne tall. Under virkelig navigering vil de sikkert bli mer ujevne. Du trenger heller ikke plotte posisjonen nøyaktig hver hele eller halve time. Tidspunktet er ikke viktig.

Navigasjon langs kysten

Når man seiler langs kysten, trenger man egentlig ingen navigator. Da er det langt bedre - og sikrere - å navigere på kjente landformasjoner og faste merker. Grunnen til det er at kartene ikke alltid er helt nøyaktige. Navigasjonsmottageren angir båtens posisjon meget nøyaktig, men det hjelper lite hvis kartet ikke er like nøyaktig. Hvis du bare forholder deg til GPSen, risikerer du å gå på grunn! Derfor kan du stort sett glemme GPSen nær land, og heller konsentrere deg om å gå riktig i forhold til bøyer og staker, fyr og lykter, landformasjoner, øyer og skjær.
Det gjelder naturligvis også i dårlig sikt og i tåke. Du må ikke stole på at GPSen kan lose deg trygt inn i trange farvann eller mellom øyer og skjær. Fordi kartet kan være meget unøyaktig, er det stor fare for at du da kan gå på grunn. Under slike forhold er det kun en radar som duger for navigasjonsformål. Kommer tåka, så gå heller til havs, og vent på bedre sikt.
Selv synes vi at jeg har mest glede av en GPS når vi skal seile over en lenger avstand, og spesielt når vi skal inn et sted (i en fjord eller en vik) som vi ikke kan se på lang avstand. Som f.eks. når vi skal krysse Oslofjorden for å gå inn i Kosterfjorden mot Strømstad .

Kart-oppgave

Du har vært i Strømstad. Planen er å seile en kurs rett syd for Seikrakk, Søstrene og Struten, og etter hvert dreie innover i Oslofjorden. Kl. 0900 er du like syd for Trestenene fyr. Du plotter GPSens posisjoner i kartet som følger:

Kl. 0900: 59°, 01,305' Nord, 010°, 54,026' Øst
Kl. 0930: 59°, 02,403' Nord, 010°, 50,631' Øst
Kl. 1000: 59°, 03,120' Nord, 010°, 46,902' Øst
Kl. 1030: 59°, 03,497' Nord, 010°, 43,135' Øst

Tegn posisjonene i kartet. Hva skjer? Hva må du gjøre nå?

I denne delen har du bl.a. lært å navigere med en GPS på en enkel og sikker måte, selv om du (foreløpig) kanskje bare har begrensede kunnskaper om GPSen. Nå kan du velge å avslutte kurset for din del, i trygg forvissning om at du kan navigere sikkert og trygt ved hjelp av en GPS. Neste gang skal vi lære en annen og alternativ måte å navigere med GPS på. Vi skal lære å legge inn "waypoints" på GPSen, og navigere til slike punkter på kartet. Selv om du nå allerede kan navigere med en GPS, håper vi at du likevel slår følge videre.

NESTE GANG: Alt om waypoints.

SVAR PÅ KART-OPPGAVE:

Ifølge de posisjonene du plotter i kartet, dreier du mer og mer sydover (mot babord). Grunnen er kanskje en sterk syd- eller vest-gående strøm. Nå må du foreta en drastisk kursendring i mer nordlig retning. Hvis du blir usikker på hvilken vei det bærer, bør du plotte posisjonen oftere i kartet, f.eks. hvert 10. minutt. Så kan du raskere foreta kursendringer, om nødvendig. (Dette er forøvrig bare en tenkt situasjon. Hadde det vært virkelig, ville du sikkert langt tidligere ha endret til en mer nordlig kurs på kompasset.)