Sjømannsskolen: Spar på dråpene

Sjømannsskolen

Spar på

dråpene

Av Ingvar Johnsen

Det er bare å innse: Drivstoff, det seg være bensin eller diesel, blir ikke billigere. Men du

kan

spare mye på å kjøre økonomisk. Ikke bare penger, men faktisk også motoren(e).

Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder å spare drivstoff: Motorens kondisjon, båtens vekt, groe, propellens tilstand og størrelse i forhold til motor og vekt o.s.v.
Viktigst er det likevel å holde hele båten “shipshape” og å bruke gasshendelen riktig. Jeg føler likevel at det er riktig å si at drivstoffkostnadene representerer en langt mindre del av båtens totale driftsbudsjett enn hva mange tror. For noen år siden dro vi med vår reportasjebåt, da var det en Windy 8600 med en Volvo Penta AQAD 40 på 158 hk. på sommerturen Oslo - Kristiansand - Oslo i følge med en 24 fots Fjord med to Volvo bensinfirere på 140 hester hver. Forskjellen på drivstoffkostnadene var på i underkant av 1500 kroner. Da jeg ikke har tenkt å ta for meg totaløkonomien for diesel kontra bensinmotorer, stopper jeg denne sammenlikningen her, og konsentrerer meg om hvordan du oppnår best drivstofføkonomi uansett motor- og båttype.

Gjerrig motorbruk

Den beste måten å spare drivstoff på er å ikke bruke motoren i det hele tatt, men det blir det ikke mye båttur av. Men slutt å la motoren gå unødvendig. Det er ikke noe vits i å la motoren(e) gå den halvtimen i havna som du trenger for å gjøre båten i stand til turen. De fleste motorer foretrekker faktisk å bli varmet opp hurtig. Dieselmotorer har heller ikke vondt av å varmes opp under belastning.
Du behøver ikke å gi bånn gass fra første sekund når du går fra land, men det gjør man vanligvis ikke likevel. Drivstoffet du sparer med gjerrig motorbruk blir du ikke rik av, men alle monner drar.

Myke bevegelser

Gjennom årene har vi terpet mye på dette med myke bevegelser i alle sammenhenger når det gjelder båtbruk. De fleste bensinmotorer, og spesielt V-åtterne har en innebygget akselerasjonspumpe, et system innebygget i forgasseren som sender inn en ekstra sprut ren bensin i motoren i det du gir brå gass. Hver gang du sender turtallet i været, skjer dette. Ren bensin sprutes inn for å oppnå et “fetere” blandingsforhold mellom bensin og luft.
Dette skjer når du gir “flatt jern” for å få båten opp i plan. Derfor er det langt bedre å gi gass forsiktig og suksessivt, samtidig som du justerer den optimale trimmen med drev og eventuelle trimplan, enn å gi full rulle med en gang. Hvis du har en planende båt uten trimplan, så monter slike med en gang. Det å legge en planende båt i riktig “gangleie” i forhold til fart, sjø og belastning, er helt avgjørende for drivstofforbruket.
Det hører kanskje som en selvmotsigelse, men faktum er at du kan spare mye drivstoff ved å velge en større motor, enn å knipe på hestekreftene. Det er dårligere økonomi å kjøre en akkurat stor nok motor på full gass, enn å ligge på trekvart gass med en motor som er stor nok til å gi deg en kraftreserve på for eksempel 25 prosent. Likevel skal du være nøye med motorstørrelsen. Kjøper du en som er alt for stor, eller to i stedet for en, kan vinningen fort gå opp i spinningen.

De fordømte kiloene

Dette fører oss naturlig over til båtvekten. Den er meget viktig for en planer eller en halvplaner i forhold til drivstofføkonomien. Her har det dessverre skjedd mange bommerter opp gjennom årene. Motorleverandøren kommer for å velge og kjøre en riktig motor i en ny båt med halve tanker, fire mann ombord og ellers ingenting. Båten går så det fyker. Prisen på båten blir gunstig og hastighetene man oppnår går rett inn i brosjyrer og annonser. Så overlates båten til eieren og vektøkningen er i gang. Dreggvinsj(er), jolle, jollepåhenger, verktøykasse, grill, mat og drikke m.m. lastes ombord, og plutselig veier båten fort rundt ett tonn ekstra. I verste fall kan du oppleve at halvplaneren blir deplasementsbåt og at planeren blir en “halvplaner” som ikke kommer i plan. Resultatet blir i alle fall en katastrofal drivstofføkonomi.

Den ekstra vekten

Svært mange har en tendens til å fylle alle tanket helt opp, men tenk deg litt om. Flere hundre liter drivstoff i tankene er ofte mye mer enn du noen gang kommer til å gå i ett strekk. Nå snakker vi om et tresifret antall kilo som kan gjøre store utslag på drivstofføkonomien. Dette representerer en stor del av båtens totalvekt. Denne vekten skal “dyttes avgårde”. Kreftene som skal til for å klare dette, betyr økte drivstoffutgifter. Når det gjelder drivstoff, er 30-prosentregelen grei. Fyll ca. 30 prosent mer enn du trenger. Da har du som regel marginene på din side.
Det samme gjelder vann. Hva skal du med 250 liter, hvis 100 er mer enn nok. Hvis du skal gå et langt strekk for senere å ligge en stund, ikke fyll mer enn det du trenger for turen. Når du nærmer deg “ferieområdet”, kan du toppe vanntanken for å ha til den tiden du planlegger å ligge i ro. I det hele tatt: Lær deg å tenke kilo. Dropp alt du “kan få bruk for”, og ta med det nødvendige. Hvert eneste kilo raser inn på debetsiden i vektregnskapet.

Deplasementsbåten

Du som har en saktegående deplasementsbåt/fortrengerbåt, er i den lykkelige situasjon at så lenge du tar utgangspunkt i et riktig forhold mellom fart og vannlinje, kan båten lastes kraftig ned uten at det går utover farten. Husk likevel: Forholdet mellom fart og vannlinje er viktig! Båteiere som er ute etter maksimal drivstofføkonomi, må hele tiden huske på at båten ikke drives økonomisk fortere fremover en 1,5 ganger vannlinjelengden. Det vil si ca. seks knop for en 30-foter. Høyeste “deplasementsfart” kan ligge halvannen knop høyere, men dette vil kreve bruk av nesten dobbelt så mange hestekrefter.

Planende båter

Den planende båten jobber svært forenklet sagt mye mer mot vannet enn de saktegående. Den planende båten lider under sin form. Planende skrog er svært lite effektive i sakte fart. Utstikkende deler som undervannshus på drev/påhenger, propell, gjennomføringer, dårlig utformede steglister o.s.v., har mye større innvirkning enn på saktegående båter.
Det første og viktigste du som eier av en planende båt skal tenke på, er å holde bunnen på båten ren for groe og slim. Mange som hudfletter båtprodusenten for synkende fart på båten, har vært nødt til å trekke “søksmålet” når båten heises opp i krana og viser seg å være angrepet av ruskjell, slim og groe. Det skal ikke mye til av dette før du har følelsen av å kjøre med “håndbrekket på”. Finn et bunnstoff som duger i de farvannene du beveger deg mest i, og ta gjerne en skrubb av skroget i løpet av sesongen.

Sjekk “utstikkerne”

Det er spesielt viktig å holde orden på “utstikkerne” når vi snakker om båter i de øvre fartsområdene. Altså fra de hurtige halvplanerne opp til de hurtiggående planende båtene. Alle disse “utstikkerne” er i realiteten bremser. Ror, propell, aksler, braketter, kjøl, gjennomføringer o.s.v., har stor innvirkning på skrogets effektivitet. En propell med et par tre sår eller et deformert blad eller to, kan fort redusere effektiviteten radikalt. Er skadene på propellen store, kan dette dessuten forårsake skade på for eksempel undervannshuset på grunn av vibrasjon og ubalanse. Effektiviteten reduseres, og drivstofforbruket kan øke radikalt.

Propellen

Riktig propell er viktig. Tester vi har foretatt gjennom årene viser at en liten unøyaktighet i propellvalget kan føre til unormalt høyt drivstofforbruk. Det betyr igjen at motoren må jobbe under en belastning som den ikke er konstruert for. Resultatet blir i tillegg til dårlig drivstofføkonomi at motoren slites unødvendig.
De fleste hurtiggående båter har aluminiumspropeller. Vær oppmerksom på at et sammenstøt med en tomflaske kan være nok til at et propellblad blir deformert. Derfor bør du sjekke propellen(e) så ofte og nøye du kan.

Finstem motoren

Et ustemt instrument låter surt. En motor kan også bli “sur”. Da hevner den seg på flere måter. Den blir vanskelig å starte, stopper på tomgang, ryker og forbruket øker. Det burde egentlig være unødvendig å terpe på dette, men korrekt vedlikehold, justeringer o.s.v. er helt nødvendig for en bra drivstofføkonomi. Tenningsanlegg og rene filtre samt friske og riktige tennplugger og riktig tenningsinnstilling, er avgjørende for en bensinmotor. På dieselmotoren er det viktig å holde filtrene rene. Er luftfilteret nytt og “puster” godt? Får motoren nok luft? Er dieselsystemet rent og tett.

Konklusjon

Alle punktene vi har vært gjennom, bidrar til å redusere drivstofforbruket. Det aller viktigste er å legge turtallet på et riktig nivå. Uansett båt: Med en riktig propell til riktig motor, sparer du både motor og penger ved å trekke av noen omdreininger. Full åpning på gassen betyr full åpning på lommeboken. Det er faktisk mulig å halvere drivstoffkostnadene på en gitt båt ved å sette ned farten og øke gangtiden på en gitt strekning med 20 prosent. Dette er i gunstigste fall, men sier noe om hvor mye du kan spare!