Skikk og bruk: Hold deg unna!

"Førstereis"
Under denne vignetten tar vi opp saker som spesielt er tiltenkt nybegynnere i båt. Mer erfarne båtfolk vil kanskje også ha nytte av det. Båtlivet har stor rekruttering, og det er viktig at de som er førstereis fort blir fortrolig med spillereglene ombord i egen båt og i samferdsel med andre. Denne gangen ser vi på det vi kaller for "skikk og bruk", mer eller mindre uskrevne lover innenfor båtlivet.

HOLD DEG UNNA!

Av Ingvar Johnsen
"Hold deg unna", var rådet en kjent båtmann ga oss for noen år siden. Det var under et kurs til båtførerprøven. Rådet er hverken så feigt eller dumt som det høres ut.
Det var avdøde Ottar Skjeggestad i Sjøfartsdirektoratet som mente at dette var båtfolkets eneste riktige manøver i tvilstilfeller. Den samme Skjeggestad hadde mange omdiskuterte meninger om sjøens skrevne og uskrevne regler. Han fikk halve båtnorge på nakken da han for ti år siden ville bytte bort styrbord og babord med høyre og venstre. Det var med andre ord ikke vanskelig å være uenig med Skjeggestad. Det var selsomt å ha en lærer til båtførerprøven som hevdet med stor styrke at sjøveisreglene var verdens mest selvmotsigende lovverk. Likevel lærte vi - en gjeng racerbåtførere som måtte ta båtførerprøven for å beholde kjørelisensen - mer om oppførsel på sjøen enn noen bok kunne fortelle.

Hold deg unna

Rådet om å holde seg unna er generelt, men det dukket opp i forbindelse med spørsmålet om hvordan man oppfører seg i forhold til nyttetrafikken. Møter du nyttetrafikk, hold deg unna! Møter du et fartøy som ser ut til å holde på noe som du mener er din rett: Hold deg unna da også! Det kan nemlig hende at et fartøy er et nyttefartøy uten at det ser slik ut. Et eksempel er en tilfeldig båt som er på vei for å hente en skadet, eller kan frakte en skadet person til behandling. Til tross for at fartøyet er umerket og til tross for at du har retten, kan du bli sittende med hele eller deler av ansvaret hvis det skulle oppstå uhell.
Noen fritidsbåtførere praktiserer sjøveisreglene som om gutta skulle stå til rors i en supertanker. Det virker som om de har overført høyreregelen til sjøen og står på den - uansett hvem de møter. Det kan ende dramatisk.

Den tyngstes rett

Du vil alltid være en god sjøfarende hvis du konsekvent tar utgangspunkt i at den tyngste alltid har rett. Og her skiller de internasjonale sjøveisreglene på en helt annen måte enn hva seilere i indre oslofjord synes å ha forstått. Mindre fartøyer og lystbåters plikt til å holde unna for større fartøyer, er ikke bare knyttet til alle fartøyer med lengde på under 20 meter, men også større seilfartøyer. Den tynstes rett er altså klar, og den blir klarere og klarere jo trangere og vanskeligere farvannet blir.
Konklusjonen så langt er altså: "Hold deg unna - i hvert fall alle som er større enn deg".

Signaliser!

For ikke så alt for lenge siden kolliderte to fartøyer til tross for at begge hadde vært klar over hverandre i lang tid. Dette er intet nytt fenomen. Det å holde på en kryssende kurs og stole på at den andre viker, kan slutte i det store smellet, og har gjort det gjentatte ganger. Stol aldri på at den andre båten viker!
Signaliser så tidlig som mulig og så tydelig som mulig hva du vil. Ta lærdom av de proffe. Ofte kan du høre på VHF'en den ene si til den andre: "Bare gå som du gjør,- vi går aktenom deg". Ofte er det den som ikke har vikeplikt, som velger å vike og det gjerne i en situasjon der det kanskje kunne ha gått bra selv om ingen hadde foretatt seg noe. Hvorfor? Jo, for å spare seg selv og den andre for ubehageligheter - det er god skikk og bruk til sjøs!
Med å gi et tidlig signal, mener vi ikke at du bør gå på lufta i tide og utide for å fortelle hva du kommer til å gjøre. Vis det med handling, og gjør det med besluttsomhet. Møter du en båt som kommer rett mot deg, eller en som er på en mulig kryssende kurs, legg inn en korrekt vikemanøver så tidlig som mulig, og hold kursen. Hvis du begynner å vingle etter å ha foretatt en slik korrigering, ender man fort opp i en maritim "wienervals" der man ikke helt er helt klar over hvem av partene som fører.

Besluttsomhet

Den store forskjellen på skikk og bruk i trafikken på sjø og land, er at trafikkreglene på land ble laget etter at bilen kom på veien. Skrevne og uskrevne regler på sjøen er et produkt av en meget gammel tradisjon og kultur. På land er trafikken regulert med filer, striper, lys og skilt. Oppførselen på sjøen skal selvsagt følge sjøveisreglene, men i og med at trafikken flyter nærmest fritt rundt på den store flaten - kalt havet, må man i stor grad forholde seg til sine "medtrafikkanters" oppførsel.
"Hva gjør han nå-situasjone" er vemmelige og kan bli farlige. Min erfaring er at problemene øker med forskjellen på fartøytypene. Aller forskjeller spiller inn. Fremdrift, fart, størrelse, vindfang, styringsfart o.s.v. Hvis du vurderer et annet fartøys mulige reaksjonsmønster ut fra hvordan ditt eget(inklusive deg selv) manøvrerer, kan du gå fem på så det suser, eller du kan skape farlige situasjoner for andre.

I verste fall

På sjøen må du alltid regne med at det verste kan skje - i og med at en bommert eller feilvurdering ikke bare kan bli fatal for ditt mannskap, båten og deg selv, men også for en annen part. Hvis resultatet skulle bli et uhell og du må ha assistanse, belaster du et apparat som kanskje har viktigere oppgaver. De farligste båtfolk er de som tar sjanser og de som står på sin rett, uansett.
Enkelte ganger kan man likevel ikke tenke ille nok om folk. En av mine mest nervepirrende opplevelser var på vei ut Oslofjorden med frisk solgangsbris midt i fjeset. I den trangeste delen av fjorden betyr det krass og ukomfortabel sjø. Du prøver derfor alle knep for å gjøre turen så behagelig som mulig. Fredag ettermiddag med denne værtypen betyr også mange seilere i skarp kryss ut fjorden. Som motorbåtskipper har du alle odds mot deg. Du er både innhentende og motordrevet og skal ta alle hensyn.
Øyeblikkelig henter du opp taktikktavlen i hodet og tegner inn et forventet kursmønster for de forankryssende. Komforten ombord i en motorbåt er helt avehengig av kursvalget i forhold til bølgene, spesielt i motsjø. Når du finner den rette takten for alle båtene du ser, legger du opp kursen.
Da jeg skulle innhente en av båtene omtrent midt mellom ytterpunktene for der han hadde gjort sine tidligere slag og skulle passere i le, var det tydelig at mannskapet ombord i seilbåten ville lage kvalm. Da jeg skulle passere, slo han brått til babord slik at jeg måtte bråtørne 180 grader for å unngå sammenstøt. Brede glis i seilbåten, redd kone og unger i en motorbåt som var uforberedt, gjør at sinnene kommer skikkelig i kok.
I etterhånd kan man trekke følgende konklusjoner: Seileren kunne ikke skikk og bruk og var dessuten en dritsekk. På den annen side: Hadde jeg holdt meg unna, ville ikke problemet oppstått.
Neste artikkel: Skikk og bruk i havn.