Pålestikk halvstikk og burknop

De greie hverdagsknutene

Av Ingvar Johnsen

Noe av det mest mystiske med praktisk sjømannskap er knuter, eller knoper og stikk, som det heter til sjøs. Tykke "knutebibler" hjelper godt for mystifiseringen. Faktum er at du klarer de fleste situasjoner med variasjoner over et par-tre greie knuter.

Det viktigste med en knute er at den holder, men en god knute kjennetegnes også av at den skal være lett og rask å knyte og lett å løsne. Enkelte knutefanatikere har minst en knute til hvert formål, mens en gammel uteseiler klarer det meste med variasjoner over pålestikket, halvstikket og burknopen.

Burknop

Burknop er den enkleste av alle knuter. Det enkle er ofte også det bunn ærlige, og burknopen er ærlig. Den holder hva den lover - ikke mer og ikke mindre. Gamle dypvannsseilere sjikanerte burknopen og kalte den "bondeknute". Denne knuten kan brukes til å hindre at en tauende trevler seg, men er mest brukt som en stoppknute for å hindre at et tau sklir ut av en ustabil knute eller ut av et øye eller en blokk.

Pålestikket

Pålestikket er vår favoritt, og jeg bruker den til det meste. Stikket sikrer en løkke som ikke sklir, og en fast og stabil løkke kan brukes til det meste. Pålestikket tåler de mest ekstreme påkjenninger uten å knipe seg fast. Til fortøyning kan du lage ferdig pålestikket i enden av trossa, slik at fordekksgasten bare kan legge denne over pulleren på land.
Hvis du må tre trossa gjennom- eller rundt noe før stikket skal settes (fortøyningsring o.l.), må ikke trossa strammes før stikket er satt. Pålestikket er derfor ikke det beste hvis man må sette en rask fortøyning et sted det ikke er en "åpen" puller. Jeg har likevel en så intens trygghetsfølelse når båten sitter med denne knuten at jeg gjør en midlertidig fortøyning med et dobbelt halvtak e.l. Når båten er fast og fortøyningene skal justeres, går jeg over alle fortøyningstrosser og setter/justerer dem ordentlig i forhold til følgende hoved hensyn:
Rømming eller justering i en fei, kan bli nødvendig hvis forholdene i en havn skulle endre seg drastisk. De kan endre seg slik at du ikke kommer i land. Da er det viktig at fortøyningene kan justeres fra båten. Under riktig drastiske endringer kan det bli nødvendig å ofre trossene hvis du ikke har satt fortøyningene slik at du kan ta dem med deg. Det siste er fullt mulig, men jeg har respekt for å tre en lang trosse gjennom en ring eller rundt en puller etter å ha bivånet et par dramatiske episoder etter at trossa er kommet i knip. Fordekksgasten prøver å dra med seg trossa mens skipperen bakker. Hvis ikke gasten gjør det eneste riktige og slipper trossa, går det galt.
Hensyn til naboen er viktig. Det er din plikt å ta hensyn til båten(e) som allerede ligger fortøyd når du ankommer. Legg dine trosser og knuter slik at hans ikke blir hindret eller at du påvirker hans fortøyning. Det er dødssynd å justere på en annens fortøyning uten både tillatelse og nært samarbeide.
Hensyn til trossa er også viktig. Hvis trossa gnisser mot en skarp kant, kan den være tvert av i løpet av noen timer. Det kan også skje hvis trossa ligger i en enkel løkke rundt en spinkel fortøyningsring, bøyle eller stake. For å fordele presset på en større flate på trossa, vikler du den et par ganger rundt ringen før du setter knuten. Da dobler du sliteflaten og minsker risikoen for trossebrudd.
Knuten er i 90 prosent av tilfellene pålestikk. En sikker knute som er lett å løsne. I de resterende tilfeller velges variasjoner over halvstikket med dobbelt halvstikk som den desiderte eneren.

Dobbelt halvstikk

Knuten er rask og sette. Den tåler stor og jevn belastning, men kan gi seg ved ujevn belastning. Man må derfor sikre knuten med et halvstikk eller dobbelt halvstikk. Det doble halvstikket er også den mest brukte knuten til å feste fendere med. Fendere jobber under jevn belastning, og vi bruker derfor å feste fenderne med et dobbelt halvstikk med slipp, slik at det er lett å løsne fenderen for justering. Ligger båten og jobber mot noe, er det nødvendig å sikre det doble halvstikket for at fenderen ikke skal ende i vannet.

Konklusjon

Med de tre ovennevnte knutene klarer du det meste. Prøv dem i forskjellige sammenhenger i sesongen som kommer, og du finner antakelig ut at de rekker. Et eksempel: Skal du skjøte en slepetrosse eller et annet tau, kan du utmerket godt gjøre det med to pålestikk. Lag ferdig den ene løkken først, og knyt den andre trossen med et pålestikk i løkken. Så et litet hjertesukk til slutt: Når du skal gjøre fast i krysspulleren ombord, ikke bruk andre knuter enn å avslutte med et halvstikk. Tre aldri trossa gjennom pullerens senterhull.