Atle Knutsen

Drømmer om havet

AV ANNE MARIT KLOKK
Atle Knutsen har klare tanker om fremtiden. Yrke: journalist. Bolig: Fjordbåt. Sted: Helgeroa. Han har nettopp fylt 18 år, men har lenge kalt seg forsker. Det er Fjordbåtene til Richard G. Furuholmen han historiegransker. Skriver bok om dem og lengter vekk fra Jømna i tjukkeste Østerdalen, der han bor.

-På Jømna er det ikke rom for annerledes-tenkende.Her er det trangt på mer enn en måte, det er ikke bare skogen som står tett. Jeg har ikke særlig kontakt med jevnaldrende, men det gjør ingen ting. Jeg lengter mot havet og er glad når jeg kan se og føle det. Gjennom båtinteressen har jeg fått mange gode venner og kjente over hele Norge. Båtene preger hverdagen min, mer enn noe annet. Bilder og tegninger, samt skjebnen til de 90 Fjordbåtene som ble bygget for tyskerne og som etter krigen ble overført til den norske marine og senere havnet på så mange forskjellige plasser. Livet mitt hadde vært helt annerledes, hadde det ikke vært for dem, sier Atle.
Atle Knutsen er en spesiell ung mann. Hans verdiverden forundrer omgivelsene. Hvem er vel interessert i gamle fraktebåter, som attpåtil tyskerne bygde, på Jømna sør for Elverum?
At en guttunge skulle forgape seg i noe slikt, forstår hverken hans medelever på skolen eller andre "vettuge" østerdøler.
-Hvordan oppsto denne glødende interessen hos en fra de store norske skogene?
-Jeg var på sommerferie på Stokkøya ved Helgeroa og traff familien til Øyvind Johansen. De eier Fjordbåten Skjæløy II, som tidligere gikk i fast fergetrafikk mellom Onsøy og Tønsberg og som fortsatt er rutebåt. Denne familien, miljøet, omgivelsene og naturen på Helgeroa, skulle bety alt for meg. Jeg hadde flyttet dit på dagen, men var jo ganske liten første gang jeg kom dit. Men en dag bor jeg der og da helst ombord i en Fjordbåt som er min.
-Men du går på skolen, nå?
-Ja, selvfølgelig. Jeg går i annen på videregående på en noe så misforstått linje som handel og kontor - for å slippe matematikk - etter råd fra en såkalt veileder. Stakkars menneske! Men jeg holder ut, det blir mye lesing og mye skriving, men lite av det har med skolen å gjøre. I og med at jeg vil bli journalist, skriver jeg en del i lokalavisene, men det går mye tid til boken om Fjordbåtene og så skriver jeg dikt. Lærerne mine er svært så interessert, de følger med og sender stoffet mitt rundt, men jeg får stort sett være i fred.
-Blir du mobbet?
-Nei, når mine medelever ser at jeg får toppkarakterer, tør de ikke det. Man må bare unnskylde dem. Jeg har et ganske avslappet forhold til det der. Min tvillingbror er helt annerledes. Han er ganske ungdommelig av seg og vi er nokså gode venner - når han vil. Nå om dagen er jeg ekstra glad fordi jeg har tatt sertifikat og har fått meg en egen liten bil og kan besøke kjente utenfor distriktet mye oftere.
-Hva gjør du når du er ferdig med skolen?
-De fleste må i det militære. Jeg vil helst i marinen. Da kan jeg få tatt kystskippereksamen, noe jeg får bruk for senere. Ellers er jeg altlesende og har skapt min egen maritime fantasiverden her oppe mellom trærne hvor jeg bor inntil videre. En dag skal jeg føle og se havet hele tiden. Bare jeg blir voksen...