Båten min: "Bellina" - den skjønne

Båten min:

"Bellina" - den skjønne

Hjalmar Berle Dahl er bergenser, båteier og 81 år. I nevnte rekkefølge. Så vital og med så glimtende øyne, at "gutt" er eneste passende merkelapp. På landeveien kjører han fortsatt motorsykkel. Og på sjøen er han halvparten i en fargerik duo. Den andre er hans kjæreste eie gjennom 38 år: Furuholmenkrysseren "Bellina".

Tekst og foto: Atle Knutsen

"Bellina" ligger på svai i Nordåsvannet i Bergen, et steinkast fra Edvard Griegs hjem Trollhaugen. En fornem ramme rundt møtet med dette annerledesparet. I disse omgivelsene har hun krydret det visuelle inntrykket i 38 sommere. Vel å merke når de to ikke har vært på tur langs kysten. Og turene er det blitt så mange av at de sammenlagt fyller fire år av Berle Dahls liv.
Etter fruens bortgang for mange år siden, har "Bellina" vært hans kjæreste eie og et viktig feminint innslag i livet. André Bjerke ville kanskje sagt at det blir gitt oss øyeblikk av nåde da vi får oppleve slike personasjer som Hjalmar Berle Dahl. En maidag med ham og hans "Bellina" ble en uforglemmelig opplevelse.

Sjeldent par

Med rutinerte bevegelser padler Hjalmar Berle Dahl oss ut til "Bellina". Hun er en sjelfull dame med patina som i sommerhalvåret får daglig besøk av eieren, og forsåvidt også beileren. Det hersker en kommunikasjon mellom de to som for en uinnvidd ikke lar seg annet enn fornemme. Samværet er preget av kjærlige ritualer, fra de møtes til de skilles. Etter at kalesjen over cockpiten er rullet sammen, bys vi på erter, kjøtt og flest. Øl og dram også, om vi vil ha. Vennlig og ytterst forekommende tar Berle Dahl til å fortelle om sitt liv med "Bellina".
-Jeg så henne første gang under et seilerstevne på Godøysund rundt 1950. Da hadde hun nettopp kommet til Vestlandet fra Oslo. Skipsreder Hans Westfall-Larsen hadde kjøpt henne av grosserer Olaf Svendsen, eieren av Oslo Flaggfabrikk, som bestilte båten fra Berg-Olsens båtbyggeri i Tønsberg som båt nummer 369 i 1940. Krigen kom og materialene ble stuet vekk i påvente av bedre tider. Først i 1946 kunne "Bellina" overleveres til eieren, under navnet "Tore IV". Allerede ved første øyekast falt jeg fullstendig for hennes vakre linjer, men det var jo utenkelig at jeg bare noen år senere skulle eie den. Da Westfall-Larsen døde og båten skulle selges, var jeg tidlig ute og sikret meg "Kareno", som hun da het, forteller Berle Dahl. Året var 1963 og damen hadde aldringstegn i baken. Akterspeil og -dekk ble skiftet, og etter noen år måtte også den gamle seksylindrete Perkins-motoren erstattes av en firesylindret Ford Sabb turbodiesel på 155 hk. Opprinnelig hadde hun hatt en Penta Hesselmann parafin/bensin-motor.

Klassisk

"Bellina" er en klassisk motorbåt konstruert av Richard G. Furuholmen. Derfor har eieren æresmedlemsskap i foreningen Furuholmen Motor Yatch Club (F.M.Y.C.). Hun er bygget i oregon pine på eikespant. Dekket er også i oregon pine, mens all innredning er i mahogny. En solid langturbåt på 40 fot, med åpen sittebrønn akterut, romslig salong med langsgående benker midtskips, bysse og toalett. Deretter følger cockpit med styreposisjon og en dobbel lugar helt forut. Stilen ombord er enkel og funksjonell. Et elektrisk ankerspill har Berle Dahl fått på plass i sin sene ungdom, for å gjøre det enklere i trange havner når han er alene på tur. Forøvrig har Berle Dahl holdt på det originale, med unntak av motoren. Han er nøye med vedlikeholdet, og "Bellina" har i alle år vært lagret innendørs vinterstid.
Hjalmar Berle Dahl tok handelsgym i 1940 og møtte stengte dører overalt.
-En venn av meg foreslo at jeg skulle begynne knottproduksjon. Det var et gryende marked for alternativer til bensin og diesel på den tiden, så jeg startet en fabrikk i Rosendal i Hardanger som jeg drev i fire år. Rett etter krigen solgte jeg fabrikken og var innom shipping i to-tre år før jeg fikk ideen om å starte et vaskeri. Vår nisje var å vaske skittentøy for skip som anløp Bergen, et riktig vellykket foretagende. For 22 år siden kjøpte jeg Ullvarefabrikken i Ytre Arna hvor det nå er ca 100 leietakere fordelt på 25 000 kvadratmeter. Jeg står selv for administrasjonen av dette bygget. Å kunne beskjeftige hjernen, tror jeg er viktig for helsen, sier Berle Dahl.

"Born to be free"

Det er liten tvil om at den voksne gutten fremdeles er aktiv. Foruten å dyrke yrkes- og båtliv, er han også ivrig motorsykkelentusiast. Hjemme i garasjen har han en 1100 ccm Yamaha Virago, og han er æresmedlem i motorsykkelklubben "Born to be free" på syvende året.
-Jeg har kjørt motorsykkel i 60 år. Den jeg har nå er min femte, Putreline. Jeg har også bak meg et lengre forhold til Adrenaline. I fjor var jeg på motorsykkeltur til Trondheim, og i løpet av de siste fem årene har jeg kjørt motorsykkel fra Bergen til Italien, Honda Goldwing i Amerika og Harley Davidson i Australia. Jeg har vært i alle verdensdeler og fått leve et svært rikt liv, mener Berle Dahl, som også har seilt som mannskap til Svalbard med fødebyens stolthet, skoleskipet Statsraad Lemkuhl.
-Gud for en prektig skute! En fantastisk opplevelse å ha ansvar for røylen (den øverste råen) 50 meter over dekk, forteller han som den gang bare var en ungdom på 70.
-Man merker forskjell fra man var tyve når man er over åtti. Og den er ikke til det bedre, dessverre. Jeg har aldri hatt uhell, hverken på sjøen eller veien. Bank i bordet! Så jeg burde kanskje slutte mens leken er god. Derfor har jeg vært inne på tanken å selge "Bellina". Det blir en tung dag å skille seg med henne. Forunderlig hvor glad man kan bli i en død ting. Det vil si, kommer man ut i litt sjø, livner hun jo til. Vipper på stjerten så alle pjolterglassene velter, sier Hjalmar Berle Dahl og skuer utover Nordåsvannet. Så sier han stille: Kanskje jeg burde kjøpe en ny bil i stedet.
Kalsjen kneppes igjen. Vi går i jollen, og beileren klapper sin kjære på hekken: -Takk for i dag, kjære. Vi ses snart igjen! sier han. Og mumler lett unnskyldende: -Jeg takker henne alltid, når jeg går fra borde.