Furuholmen fra 1931

RAKKERUNGEN -

helt original

Hun er suveren - unik i Norge. En Furuholmen fra 1931 hvor alt er originalt. Kjærlig stell gjennom 63 år har holdt båt og motor i fin form. "Rakkerungen" er nylig solgt til eier nr. 3, John Gulliksen i Brevik. Den første eieren var Oscar Skotvedt, bestefaren til Honda-Hanne.

AV ANNE MARIT KLOKK

I 1931 kjøpte Oscar Skotvedt og sønnen Armin en plattgatter hos H. Berg-Olsen Båtbyggeri i Tønsberg. Det tradisjonsrike båtbyggeriet var i ferd med å bygge en serie 27-fotere etter Richard Furuholmens tegninger. Båten kostet 3.600 kroner. Armin Skotvedt som den gangen var 17 år og levende interessert i biler og båter, husker godt kontraheringen.
-Vi kjøpte "Rakkerungen" uten motor. Den første tiden brukte vi en Penta-motor fra en hyttebåt, men året etter fikk vi installert en Gray-Marine-motor. Den sitter fortsatt ombord, -et 3,8 liters sekssylindret 68 hesters unikum, som gir båten en toppfart på 20 knop, sier Armin Skotvedt til Båtmagasinet. Han har hatt flere båter opp gjennom årene, og har fulgt dem nøye, også etter at de er blitt solgt.
Oscar Skotvedts familie hadde et landsted på Skåtøy ved Kragerø hvor "Rakkerungen" holdt til. Og Hanne Skotvedt, kjent som Honda-Hanne, husker båten fra hun var ganske liten. I 1951 solgte Hannes far, Armin Skotvedt båten til Einar Hexeberg i Kragerø. Hexeberg drev smie og motorverksted på Skåtøy sammen med faren, og Armin Skotvedt var overbevist om at "Rakkerungen" var i de beste hender. En helt riktig vurdering, skulle det vise seg. Einar Hexeberg har stelt båt og motor som hun var en dronning.
Det er betegnende for forholdet at Hexeberg skrudde av navneskiltet på akterspeilet da han kjøpte henne, og at det har ligget nedpakket helt til båten påny skiftet eier nå i våres. I 43 år har han hatt sin navneløse venninne, og når vi spør ham hvorfor, svarer han at han ville ikke skifte navn og at han mente "Rakkerungen" ikke var passende for en slik dame.

Byggenummer 227

Båtens historie er uten dramatikk. Hun var byggenummer 227 hos H. Berg Olsen i Tønsberg og tegnet av legendariske Richard Furuholmen. Skroget er av furu på askeribber med eikekjøl og -stevn. Dollbord og vindskjerm er i mahogni. Hun har vært hos to eiere som har stelt og passet henne etter alle kunstens regler. I april overtok John Gulliksen båten etter at Einar Hexeberg hadde tenkt seg om vel og lenge.
I alle disse årene med kjærlig og daglig stell, ligger nok hemmeligheten ved at "Rakkerungen" sannsynligvis er den eneste Furuholmen-båt fra denne perioden i Norge som er helt original. Vinduer, beslag, seter, dasjbord, ratt, instrumenter, motorluke og selve motoren er fortsatt i skjønneste orden. Hun er nok litt falmet i lakken, noe sliten i halmsetene, en ripe her og der - damen er jo blitt 63 år, uten noen form for ansiktsløftinger. Og den nye eieren John Gulliksen har et ærbødig forhold til sin venninne. Han får det blanke blikket når han tar henne ut av havna i Brevik, gir gass og vi kjenner hvordan hun svarer øyeblikkelig.

Vibrasjonsfri 68 hester

Båtens hjerte, en Gray Marine maskin, er helt utrolig. Når du vrir på nøkkelen, trykker på startknappen, svarer motoren med en lavmælt brumming. Seks taktfaste stempler får de 68 hestekreftene til å lyde så stillferdig og veldresserte som på en moderne symaskin. Motoren var i sin tid plassert på gummilabber, men Einar Hexeberg fjernet dem fordi de var overflødige. I dag står motoren direkte på trefundamentene. Sylindervolumet i full jobb er på 218 kubikktommer ved 2400 omdreininger. Da gjør båten 18 knop.
Einar Hexeberg har stelt motoren med kjærlig ekspertise, og den har etter hvert fått noen nye deler. At han etter nøye beregninger og finjusteringer har skaffet båten en perfekt propell, kan man straks se, høre og føle. Her er det kun snakk om overføring av motorkraft til skyvekraft. John Gulliksen har "arvet" alle ekstradelene Hexeberg hadde til båten. I bua ved bryggen har han en hel krok full av deler og utstyr til "Rakkerungen", bl.a. en helt ny forgasser. Han har også den opprinnelige instruksjonsboka for motoren av årgang 1932.
John Gulliksen er en erfaren "sjørotte", som kona Randi spøkefullt kaller ham. Han arbeider daglig med maskiner og trevirke og er den rette til å ta vare på "Rakkerungen" i fremtiden. Men når det gjelder motoren ombord, er han full av beundring. Tenke seg til at man så tidlig hadde slike maskiner med selvstartere og med en så rolig og effektiv gange. De fleste av oss forbinder jo gamle norske motorbåter med sveivemotorer og vekesmøring.

Ingen planingsterskel

Vi overtar rattet, båten glir stille gjennom vannet. Du drar i gasshendelen og båten akselererer mykt som en Ferrari. Det smekre skroget løfter seg et hakk og er i plan gjennom sjøene fra ti knop og videre. Planingsterskel snakket man jo ikke om da man skapte slike linjer. Med effektiv eleganse skjærer den skarpe baugen og det smale skroget seg gjennom bølgene på Breviksfjorden, og det er høytidsstemning ombord. Nesten som julaften!
Det unike med "Rakkerungen" er originaliteten. Vi har sett og seilt mange gamle båter. Noen er restaurert til perfeksjon, andre er bygget om og har fått nytt liv. Nesten ingen av dem har original motor. Men "Rakkerungen" er nøyaktig slik hun alltid har vært. I 63 år.
John Gulliksen er usikker på hva han skal gjøre videre og vil be om råd hos riksantikvaren.-Jeg skal videreføre Einar Hexebergs oppgave. Det er hittil ikke flyttet en skrue ombord. Båten skal holdes så original som mulig. Treverket ser litt shabby ut, men det er hel ved overalt. I sommer har vi hygget oss med båten i varmen og bare tatt små kveldsturer. Kanskje jeg drar til Risør-festivalen med henne i august, sier John Gulliksen stolt. Vi forstår ham. Hun er sjelden - om ikke enestående - og bør vises fram for den rette menigheten.