Hekta på Fjordbåt

Hekta på Fjordbåt

Tekst og foto: Atle Knutsen

Svein Rune Børslid i Bergen har vært hekta på Fjordbåt siden guttedagene og har “hagen” full av de gamle krigsbåtene. -De er en del av kystkulturen og bør bevares, fastslår han.

Svein Rune Børslid kjenner en sterk dragning mot havet. Hobby-sjømann har han vært i mange år. Og har latt det bli med det. Men når en av båtene utenfor husveggen kaller på ham, og det grønnblå blir så dragende at det knapt er til å holde ut, ville han sluttet å selge biler på timen om bare havet kunne gi ham en levevei. Å få gjøre æresrunden til sjøs etter en 30-års arbeidsdag som bilselger, ville vært et livgivende pust til guttedrømmen.
Børslids interesse for båter ble vekket i etterkrigsårene, da de vakre 52 fots Fjordbåtene som tyskerne etterlot seg fremdeles fantes i hopetall rundt om på kysten. Dengang var Bergen festning purunge Børslids lekegrind, og med skolevei fra toppen av Kvarven-fjellet ned til Gravdal, møtte han dagstøtt på tyske etterlevninger. Fjordbåtene gjorde størst inntrykk. -Særlig fin var båten som Kommandanten på festningen disponerte, “Oberstkarten” som den het. Med skinnsalong akterut og rumlende Deutz-motor. Det var noe eget ved de MTB-lignende farkostene, minnes Børslid, som allerede dengang visste hva slags båt han skulle ha, bare han ble voksen.
Og slik gikk det. I 1978 kjøpte han Fjordbåten Felicia sammen med broren Torbjørn. Hun lå forfallen i Kristiansand. Båt nummer to ble kjøpt i 1981. Tilveksten til flåten het Flæsen og var en gammel sliter som hadde gått som rutebåt i Øygarden en mannsalder. Utallige arbeidstimer la Børslid ned i båtene, skiftet motorer og råtne spant. Alt fordi han ser på en innsats for Fjordbåtene som et bidrag til vår historieforståelse. Kanskje er det derfor man ikke hever et øyenbryn når man svinger ned i Håkonshella og ser Fjordbåtene som dupper side om side, stundom 8 i tallet. Hans egen Staal ble solgt til Oslo like før jul. Da den tidligere redningnsskøyta G. Unger-Vetlesen skulle selges ble fristelsen for stor. Nå ligger nybåten ruvende nedved naustet. Men Fjordbåt har han fortsatt i hagen - Den Norske Fjordbåtforening har sin båt ved formannens flytebrygge. Svein Rune innehar nemlig formannsvervet i foreningen for Fjordbåteiere og andre entusiaster. Langsmed en lånt kai rett over sundet ligger ytterligere representanter for den Bergenske Fjordbåtflåten. Flesteparten eid av “håndplukkede” eiere, plukket av Børslid selv. For intet ville såret ham mer enn at enda en Fjordbåt gikk tapt, slik altfor mange er blitt offer for dårlig stell de siste årene. Nå er det bare 33 tilbake av de 84 som ble bygd i årene fra 1941 til 1945.

Historisk verdi

-Bør de ikke få hvile nå, uglesett som “tyskerbåtene” har vært? Derom har formannen klare tanker. -Konstruksjonen av Fjordbåtene var et oppdrag Richard G. Furuholmen likte det dårlig. Men behovet for brød og smør i effektiv kombinasjon med tvang fikk Furuholmen og båtbyggerne til å utføre oppdraget. Det ettertiden aldri har fått vite, er at Fjordbåtene ble bygget i stedet for andre og langt mer stridsviktige farkoster som MTB’er og minesveipere. Uten å vite det ga dermed konstruktør og båtbyggere sitt bidrag i kampen mot okkupasjonsmakten. Alt organisert i dypeste hemmelighet via British Intelligence Service i England. Ser man dertil båtene i lys av den plass de fikk i norske kystsamfunn etter krigen, som eneste fastlandsforbindelse til langt ut på 70-tallet, ja endatil helt opp i våre dager, har de såvisst en rettmessig plass i våre historiebøker. Derfor brenner jeg for at flest mulig båter blir tatt vare på, sier Svein Rune Børslid, som bedyrer at båtenes linjer er grunn god nok til å ta vare på Fjordbåtene. Sin nylig avhendede Staal kjøpte han i 1988. En utrolig linjevakker båt som ble forlenget til 67 fot hos Hansen & Arntzen på 1950-tallet. Staal har bak seg år som reisendebåt langs Vestlandskysten, og det var med tungt hjerte han skilte seg ad med båten til fordel for en annen med ramsalt historie. -Båter er ikke noe man eier, men mer en flyktig glede. Man får ta del i deres tilværelse en stund, så må stafetten gå videre. Slik blir det også med den nye båten, som skal leies ut til Forsvaret. -Det er så trist at de gamle redningsskøytene går ut av landet, synes Børslid, som vil investere fremtidig overskudd i nye, lidende Fjordbåtskjebner.